Dette doktorgradsprosjektet undersøker hvordan ungdom opplever og forhandler identitet og tilhørighet i hverdagen, i møte med stigma og samfunnets blikk.
Større samfunnsstrukturer og etablerte diskurser om levekårsutsatte områder bidrar til å konstruere forestillinger om visse typer ungdom som «risikoutsatte» og i fare for å havne «utenfor». Slike kategorier blir til og opprettholdt gjennom institusjonelle praksiser, medier og fortellinger om hva som regnes som legitime fellesskap, livsformer og livsløp.
Hvordan balanserer ungdom samfunnets forestillinger om dem med sine egne erfaringer og måter å forstå seg selv på? Prosjektet undersøker hvordan offentlige diskurser er til stede i unges liv på komplekse måter, ikke bare som noe de må forholde seg til, men som en del av deres daglige opplevelser og meningsskaping.
Datautvalget består av ungdom mellom 14 og 16 år som alle deler erfaringen av å vokse opp i eller gå på skole i et område som ofte omtales i problemfokuserte termer. Mens mye tidligere forskning har konsentrert seg om unge i ulike bydeler i Oslo, retter dette prosjektet oppmerksomheten mot det blokkbebygde nabolaget Fjell i Drammen for å belyse andre – men også lignende – fortellinger.
Prosjektet følger en kvalitativ, utforskende tilnærming med deltakende observasjon, intervjuer og kreative metoder, der deltakerne har bidratt aktivt gjennom fortellerformer inspirert av dagens mediekultur.
En sentral målsetting er at resultatene fra prosjektet skal bidra til å nyansere offentlige diskurser rundt oppvekst i levekårsutsatte områder og utfordre ensartede forståelser av ungt utenforskap.
