Kvinner med vulvodyni - parforhold og møte med helsetjenestene
Dette ph.d.-prosjektet undersøker hvordan vulvodyni påvirker pasienter og partnere i parforhold, og hvordan pasientene blir forstått av ulike profesjoner i helsevesenet.
Dette ph.d.-prosjektet undersøker hvordan vulvodyni påvirker pasienter og partnere i parforhold, og hvordan pasientene blir forstått av ulike profesjoner i helsevesenet.
Vulvodyni er en langvarig smertetilstand i underlivet som er antatt å ramme ca. 15 prosent av unge kvinner, noe som gjør det til en av de vanligste kvinnelidelsene. Smertene kan oppleves som brennende, stikkende, svie og kløe og kan vare fra seks måneder til flere år, og det gjør samleie smertefullt og noen ganger umulig.
Til tross for høy prevalens og stor innvirkning på pasientenes livskvalitet og psykiske helse, har det vært lite forskning på denne gruppen når det gjelder årsaker, konsekvenser og behandlingsmuligheter. Tidligere forskning har hovedsakelig fokusert på medisinske modeller og ulike medisinske og fysikalske behandlingsformer. Det er få psykologiske studier av denne lidelsen, selv om vulvodyni har flere psykologiske aspekter.
Mange av de unge kvinnene som rammes av vulvodyni har negative, og tidvis traumatiske, erfaringer i møte med helsevesenet. Blant annet opplever de at de ikke blir trodd og at det går lang tid fra plagene framtrer til de får en diagnose. Det er få deskriptive studier på hva som kjennetegner denne spesifikke pasientgruppen, og det vil være nyttig å vite mer om dette for å kunne tilpasse behandlingen og bedre forståelsen av lidelsen.
Studier har vist at vulvodyni også kan påvirke partnerne til pasientene negativt. Vulvodyni har en markant innvirkning på både pasientenes og samfunnets økonomi, samt pasientenes og partnernes livskvalitet, og det er derfor viktig å øke kunnskapen om lidelsen.
Det finnes per i dag ingen enighet internasjonalt om hvordan vulvodyni burde behandles, og anbefalte retningslinjer er hovedsakelig basert på eksperters meninger og et svært begrenset antall randomiserte kontrollerte studier (RCT-studier). Ingen standardiserte protokoller eller utfallsmål er brukt systematisk i disse studiene. At mange lever med denne lidelsen uten tilfredsstillende behandling og oppfølging gjør det til et stort og viktig folkehelseproblem.