Kort om
Jeg har jobbet som førsteamanuensis i sosiologi ved Institutt for Sosialfag siden 2023. Før det fullførte jeg masteroppgaven (2012) og min PhD (2019) ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo . Mellom 2020 og 2023 var jeg postdoktor på samme sted. I 2022 var jeg på forskningsopphold ved Sciences Po i Paris.
I forskningen min fokuserer jeg for tiden særlig på følgende områder:
Sosial lagdeling og ulikhet: Jeg har forsket på arbeidsmarkedsutfall, segregering og diskrimering siden masteroppgaven. Her har jeg benyttet statistiske metoder og ofte registerdata. Det meste av forskningen dreier seg om å sammenlikne såkalte majoritetsnordmenn med de som har innvandrerforeldre eller som selv er født i utlandet. Sammen med forskjellige medforfattere har jeg blant annet undersøkt forskjeller i utbytte av utdanning; forskjeller i representasjon i yrker med forskjellig grad av sosial prestisje; årsaker til nabolagssegregasjon; klassesegregasjon; variasjon preferanse for barnets kjønn og forskjeller i overgang mellom utdanning og arbeidsliv.
I pågående artikler undersøker jeg, sammen med kollegaer, blant annet diskriminering basert på funksjonsnedsettelse, samt prøver å finne ut om hvor stor betydning diskriminerende preferanser blant de som ansetter har for etnisk segregasjon i arbeidsmarkeet.
Demografi, familie og ulikhet: Her har jeg spesielt vært oppatt av betydningen av søskenrekkefølge. Sammen med medforfattere har jeg undersøkt hvordan forskjeller mellom søsken bidrar til sosial ulikhet. Det viktigste funnet i litteraturen er at førstefødte oppnår høyere utdannelse, bedre lønn og en del andre goder. I min forskning har jeg for det første forsøkt å vise at slike effekter kan variere basert på om foreldre har innvandringsbakgrunn eller ikke. I tillegg har jeg undersøkt hva som skjer med søskenrekkefølgeeffekter når 1 eller begge foreldrene får barn med flere enn èn partner.
Vitenskapsteori: Her er jeg spesielt interessert å forstå (historisk, filosofisk) hvordan naturvitenskapen etablerte sin nåværende kulturelle (sær)stilling. Er det rimelig å beskrive denne opphøyelsen som scientistisk? I forlengelsen av dette arbeidet ønsker jeg å undersøke hvordan naturvitenskapens høye status får teoretiske og praktiske konsekvenser for profesjonsfag og profesjonsutøvere. De viktigste casene kommer fra sosialt arbeid og barnevern. Harald Grimens teorier om profesjonskunnskap er èn av flere analytiske innganger.
For tiden jobber jeg sammen med en kollega på en bok om fremveksten av det vitenskapelige verdensbildet. Målet er å undersøke vitenskapens plass i vår verdensanskuelse på en kritisk måte, og vise hvordan vitenskapen viderefører transcendente idealer fra gresk og kristen kultur. I tillegg fullførte jeg nylig en kritisk artikkel som tar for seg betydningen av biologiske teorier i samfunnsvitenskapene.
Religionssosiologi: Overordnet sett er jeg interssert i hva hvilke verdenssyn som finnes i Norge i dag. Spesielt interessant er det å se hvilken rolle naturvitenskap spiller som kilde til mening (se punktet ovenfor). Sammen med en kollega har jeg undersøkt det alternative feltet sett gjennom en slik linse. Vi benyttet oss her av av kvalitative metoder og fenomenologisk teori. For tiden jobber vi videre med kvantitative og kvalitative analyser basert på surveydata. Målet er å finne statistiske og kvalitative mønstre og komme opp med en god teoretisk inndeling som fanger forskjellige livsanskuelser og holdninger.
Undervisning:
Jeg underviser hovedsaklig i kvantitativ metode på bachelor og masternivå (SOS2170; SIW4210; SFF4110; SFV4800) vitenskapsteori på masternivå (SFF5000 og SIW4301 ) samt i samfunnsvitenskapelig teori (SFF4000).
Fagfelt
Kultursosiologi Segregasjon Demografi Sosial ulikhet Fenomenologi Vitenskapsfilosofi Diskriminering Religionssosiologi Samfunnsteori Profesjonskunnskap
Forskningsgrupper
Publikasjoner og forskningsresultater
Vitenskapelige publikasjoner
Han, JooHee; Hermansen, Are Skeie; Madsen, Aleksander Å.;
Lillehagen, Mats Eirik
(2026).
Same neighbourhood, same employer? Residential proximity and workplace concentration among immigrants.
European Sociological Review.
https://doi.org/https://academic.oup.com/esr/advan
Lillehagen, Mats Eirik
(2026).
Educational sorting and ethnic inequality in occupational prestige among children of immigrants.
Acta Sociologica.
https://doi.org/10.1177/00016993261465194
Lillehagen, Mats Eirik
; Rafoss, Tore Witsø
(2026).
Det porøse selvet og moderniteten: En sosiologisk og fenomenologisk analyse av nyspiritualitet.
Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS).
Vol. 67.
https://doi.org/https://www.scup.com/doi/10.18261/
Lillehagen, Mats Eirik
; Hermansen, Are Skeie
(2025).
Entering the mainstream economy? Workplace segregation and immigrant assimilation.
Social Forces.
Vol. 103.
https://doi.org/10.1093/sf/soae162
Hijzen, Alexander;
Lillehagen, Mats Eirik
; Zwyzen, Wouter
(2024).
Job mobility, reallocation and wage growth: A tale of two countries.
European journal of industrial relations.
Vol. 0(0).
https://doi.org/10.1177/09596801241278135
Lillehagen, Mats Eirik
; Birkelund, Gunn Elisabeth
(2022).
Ethnic inequalities in the transition from education to work: a longitudinal analysis of school, college and university graduates.
Journal of Education and Work.
Vol. 35.
https://doi.org/10.1080/13639080.2022.2073337
Lillehagen, Mats
; Isungset, Martin Arstad
(2020).
New Partner, New Order? Multipartnered Fertility and Birth Order Effects on Educational Achievement.
Demography.
https://doi.org/10.1007/s13524-020-00905-4
Jansson, Fredrik;
Lillehagen, Mats
; Birkelund, Gunn Elisabeth
(2020).
Segregation within school classes: Detecting social clustering in choice data.
PLOS ONE.
https://doi.org/10.1371/journal.pone.0233677
Isungset, Martin Arstad;
Lillehagen, Mats
;
Ugreninov, Elisabeth
(2019).
One Order Fits All? Birth Order and Education in Immigrant Families.
European Sociological Review.
https://doi.org/10.1093/esr/jcz040
Lillehagen, Mats
; Lyngstad, Torkild Hovde
(2018).
Immigrant Mothers` Preferences for Children’s Sex: A register-based study of fertility behavior in Norway.
Population Studies.
Vol. 72.
https://doi.org/10.1080/00324728.2017.1421254
