Vår historie

De første studentene

Når begynner historien om et universitet? Kanskje med historien til de første studentene. I 1843 gikk husmannsdatteren Sørine Eriksen Aaseide til fots fra Ullensaker og inn til hovedstaden for å søke om opptak på jordmorutdanningen. Hun kom ikke inn det året, men to år senere fikk hun plass. Da var allerede jordmorutdanningen over 25 år gammel. I dag utdanner vi fremdeles jordmødre ved OsloMet. OsloMets eldste utdanning er altså over 200 år gammel.

Mange av de store studiene ved universitetet OsloMet ble etablert i siste halvdel av 1800-tallet og rundt 1900-tallet, blant annet ingeniørutdanningene, sykepleierutdanningen og fysioterapiutdanningene. Kristiania tekniske skole ble grunnlagt i 1873 og Den kvindelige industriskolen ble grunnlagt to år senere. I 1912 fikk hovedstaden sin første allmennlærerutdanning da Indremisjonen etablerte sin lærerskole, forløperen til dagens lærerutdanning ved OsloMet.

Svart/hvitt bilde av de fem kvinnesakskvinnene Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller i lange kjoler rundt et bord i et rom med store malerier på veggene.

Kvinnesak, likestilling og nye utdanninger

I perioden da disse utdanningene ble etablert var det norske samfunnet i en rivende utvikling, og det var behov for mer spesialisert arbeidskraft. Utviklingen ved Kristiania tekniske skole illustrerer dette godt. Etter etableringen i 1873 utviklet den seg raskt til å bli en fireårig ingeniørutdannelse på høyt nivå. Videre var det et ønske om også å gi kvinner en mulighet til å skaffe seg en utdanning og et yrke. Datidens kvinnebevegelse var sentral i opprettelsen av mange av utdanningene som tilbys ved universitetet OsloMet i dag. Gjennom årene har utdanningene til det som ble ansett som kvinneyrker fått nytt innhold og yrkenes status har økt i samfunnet. Utviklingsarbeid og forskning innenfor disse områdene har tilført samfunnet viktig kunnskap. Som sådan har OsloMets forløpere vært en viktig bidragsyter til likestillingen.

Dette mønsteret kjenner vi også igjen i nåtidens OsloMet. 7 av 10 er kvinner, både blant studenter og ansatte. Det er imidlertid fremdeles klare kjønnsforskjeller i hva studentene velger, og forskjellene følger i stor grad mønsteret fra da utdanningene ble etablert. Kvinnene er fortsatt i flertall på velferdsprofesjonene som barnehagelærerutdanningen og sykepleie, mens flere menn velger ingeniørutdanning og tekniske fag.

Nye studenter og fadder under studiestart

Utdanninger for velferdssamfunnet

I tiårene etter andre verdenskrig kom mange nye fag til. Den voksende velferdsstaten trengte kompetansen fra spesialiserte helse- og sosialfagutdanninger som ble utdannet ved forløperne til OsloMet. Men også andre utdanninger ble etablert i disse årene, som journalistutdanningen og utdanninger innenfor administrasjon-, ledelse- og økonomifag. Dette er fag hvor OsloMet også i dag har store utdanninger som er med på å prege den faglige utviklingen innen feltene.

Kunnskapsgrunnlaget i utdanningene ble utviklet i nært samarbeid med arbeidslivet og praksisfeltet. Samtidig har etablerte akademiske fag hatt betydning for hvordan utdanningene har blitt. For eksempel har sosialarbeiderutdanningene blitt formet av erfaringene fra praksisfeltene til sosionomer og i barnevernet, men også blitt påvirket av fag som jus, sosiologi og psykologi. Koblingen mellom fag som fysikk og ingeniørvitenskap har hele tiden vært til stede. Gradvis har utdanningene utviklet et selvstendig kunnskapsgrunnlag. Dette har skjedd i en vedvarende og nødvendig spenning mellom det vitenskapelige og det praksisnære. De ferdigutdannede har tatt med seg denne kunnskapen ut i praksisfeltet og bidratt til videreutvikling, ikke minst innenfor velferdstjenestene.

Studentene kom fra hele landet, men mange var Oslo og Akershusregionens egen ungdom. De fleste ble værende etter studiene og bidro til å gi offentlig velferdstjenester og bedrifter i regionen nødvendig kvalifisert arbeidskraft. Samtidig bidro utdanningene til at mange kunne bedre sine muligheter økonomisk og sosialt. Utdanningene som i dag utgjør OsloMet har således vært en del av klassereisen til mange unge som kommer fra familier der det å ta høyere utdanning ikke har vært vanlig. Også i dag er OsloMet en institusjon med mange førstegenerasjonsstudenter, studenter som er de første i sin familie som tar høyere utdanning.

Nærbilde av to anestesisykepleiere som øver med en pasientdukke.

Samling og akademisering

Fra 1970-årene ble utdanningene innrullert i et system for høyere utdanning og omgjort til høyskoler. Det ble nå stilt høyere krav til de ansattes kompetanse og det ga også startskuddet til mer systematisk forsknings- og utviklingsarbeid. De mange høyskolene lå spredd utover hele regionen fra Blaker Skanse i øst til Emma Hjorts hjem i vest. I Oslo var de plassert nærmest utover hele byen.

Ved høyskolereformen i 1994 ble regionens høyskoler slått sammen til Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo, og også samlet rent fysisk. Høgskolen i Oslo fikk sin campus på Bislett fra 1994 og samlet etter hvert alle utdanningene der, mens Høgskolen i Akershus fikk en samlet campus på Kjeller i 2003. I 2011 ble de to høyskolene slått sammen til Høgskolen i Oslo og Akershus, med mål om å bli et universitet.

I årene etter 1994 fortsatte antall studenter å øke, de ansatte fikk høyere akademisk kompetanse og forskning fikk større plass. Undervisningen skulle være forskningsbasert. Flere mastergradsprogrammer ble startet opp og i 2005 etablerte Høgskolen i Oslo sitt første doktorgradsprogram. Da Høgskolen i Oslo og Akershus fikk universitetsstatus i 2018 og ble til OsloMet - storbyuniversitetet, hadde institusjonen seks doktorgradsprogrammer. Før det hadde også høyskolen fusjonert inn flere ledende forskningsinstitutter; Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Arbeidsforskningsinstituttet AFI i 2014, og By- og regionforskningsinstituttet NIBR og Forbruksforskningsinstituttet SIFO i 2016.

Nærbilde av hanskekledde hender som trekker opp en sprøyte.

Studenter på bygg- og energiteknikk med vernehjelm og gul vest fotograferer Munchmuseet med infrarødt kamera.

Kunnskap til samfunnet

Grunnutdanningene i profesjonsfagene er fremdeles tyngdepunktet ved universitetet, og har det store flertallet av studentene. Samtidig er det utviklet mange master- og doktorgradsprogrammer, og aktiviteten innenfor forskning og utvikling er viktige bestanddeler av den samlede faglige virksomheten med miljøer som er blant de sterkeste i Norge. Sammen bidrar de ulike sidene av universitetets virksomhet til å gi verdifull kunnskap til samfunnet omkring, både regionalt og nasjonalt.

Utviklingen fram mot dagens universitet har vært preget av en rekke spenninger; mellom det akademiske og praksisnære, mellom internasjonalisering og nasjonal forankring, mellom identiteten til hver enkelt profesjonsutdanning og institusjonen som en samlet enhet. Disse spenningene har på et fruktbart vis gjort OsloMet til hva det er i dag og vil også sette sitt preg på universitet i framtiden.

Jan Messel, historiker ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet

Historien om Sørine er hentet fra Kristina Kjærheim, Mellom kloke koner og hvitkledde menn. Jordmorvesenet på 1800-tallet. Oslo 1987: Samlaget

Laster inn ...