Autorisasjonsprøve i tolking

Autorisasjonsordningen er den eneste offentlige godkjenningsordningen for tolker i Norge.

Autorisasjonsprøven i tolking høsten 2019

Høsten 2019 arrangerer OsloMet autorisasjonsprøven i tolkning i disse språkene

Påmeldingsfristen er gått ut.

Tid og sted for prøven

Om autorisasjonsprøven

  • Hva er autorisasjonsprøven, og hvem er den for?

    Autorisasjonsprøven i tolking er et viktig ledd i kvalitetssikringen av tolketjenester. Den er en krevende prøve i praktisk tolking.

    For å bestå kreves det at du har svært gode tolkeferdigheter, dekkende språkbruk i enhver tolkesituasjon, kjennskap til sentrale samfunnsforhold på begge språkområder og innsikt i god tolkeskikk.

    Prøven er for virksomme tolker som gjennom erfaring som tolk og eventuelt også tolkeutdanning, har skaffet seg svært gode kunnskaper og ferdigheter i tolking fra og til norsk.

    Statsautorisasjon som tolk skal gi tolkebrukerne en garanti for at de får gode, profesjonelle tolketjenester.

    Bestått autorisasjonsprøve gir rett til å søke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bevilling som statsautorisert tolk.

  • Hvordan foregår prøven?

    Autorisasjonsprøven er delt i to: en skriftlig og en muntlig del.

    Den skriftlige delen er en silingsprøve. Hvis du oppnår minst 75 prosent riktig på skriftlig, går du videre til den muntlige delen, som er den egentlige autorisasjonsprøven i tolking. For engelsk er kravet 80 prosent riktig på skriftlig prøve.

    På den muntlige delen skal du tolke to monologer (tolking av lengre sekvenser ved hjelp av notater), to dialoger (i form av rollespill) og til slutt besvare spørsmål om tolkeetikk og tolketeknikk. For bestått autorisasjonsprøve kreves det at du får et sammenlagt resultat på minst 85 prosent korrekt overført informasjon.

    Den muntlige delen av tolkeprøven skal vise om du

    • kan overføre budskapet til begge språkene så fullverdig at det ikke forekommer feil av betydning for forståelsen
    • kan bevare stilnivået og gjengi vesentlige markeringer i stemmebruk, mimikk og gester i overføringen
    • har et fullgodt ordforråd
    • har kjennskap til god tolkeskikk

    Til både skriftlig og muntlig prøve vil du bli prøvd både i allmennspråk og i fagterminologi. Fagterminologien vil være hentet fra områdene helse, juss og sosialforvaltning. 

    Eksempler på oppgaver til skriftlig og muntlig prøve finnes i Eksempelsamling for autorisasjonsprøven i tolking (PDF-dokument på hioa.no).

  • Om innholdet i den skriftlige prøven

    Den skriftlige delen av autorisasjonsprøven er en silingsprøve som skal teste om du har det nødvendige språklige nivået for å gå videre til den muntlige prøven.

    Den skriftlige prøven har fem oppgaver:

    1. En allmennspråklig tekst der 30 ord og uttrykk i sammenheng skal oversettes fra norsk til tolkespråket. Ordene og uttrykkene skal oversettes til tolkespråket i den betydningen de forekommer i teksten. En allmennspråklig tekst kan for eksempel være en artikkel fra en avis eller et tidsskrift. 
    2. En allmennspråklig tekst på tolkespråket på 250-300 ord som i sin helhet skal oversettes til norsk. En allmennspråklig tekst kan for eksempel være en artikkel fra en avis eller et tidsskrift.
    3. 40 fagord og faguttrykk på norsk fra områdene helse, juss og sosialforvaltning som skal oversettes til tolkespråket.
    4. 40 fagord og faguttrykk på tolkespråket fra områdene helse, juss og sosialforvaltning som skal oversettes til norsk.
    5. 20 flervalgsspørsmål ("multiple choice") om norske samfunnsforhold, offentlig forvaltning og forvaltningsterminologi.

    Eksempel på hvordan en hel skriftlig prøve ser ut (PDF-dokument på hioa.no).

  • Hva skjer på den muntlige prøven?

    • Før prøven

      I god tid før prøvedagen har du fått beskjed om når og hvor du skal møte opp. En av de ansatte fra autorisasjonsprøven møter deg til avtalt tid.

      Du blir fulgt til lokalet som du skal bruke til forberedelse og til pauser. Vi sjekker legitimasjon og orienterer om hva som skjer under prøven. Du får utdelt tema for den første tolkeoppgaven, monolog fra norsk til tolkespråket. Du får ti minutter til å forberede deg.

      Etter ti minutter blir du hentet og fulgt til prøvelokalet. En prøveleder, to språkfaglige sensorer, en tolkefaglig sensor og to rollespillere vil være til stede i lokalet. I prøvelokalet orienterer prøvelederen om hvordan prøven foregår og presenterer prøvenemnda. 

      Så begynner prøven.

    • Under prøven

      • I alle oppgavene er det nøyaktighet i overføring av informasjon og tolketekniske ferdigheter som blir vurdert.
      • Du trenger ikke orientere om tolkens rolle og funksjon før du begynner å tolke.
      • Under hele prøven kan du ta notater. Bruk av ordbøker og terminologilister er tillatt.
      • Både dialoger og monologer skal tolkes konsekutivt. 
      • Det blir tatt lydopptak av all tolkingen.

      Den muntlige prøven er delt i to: tolking av monologer og tolking av dialoger.

    • Monologtolking

      Del 1 er tolking av to monologer. Monologtolkingen tester din evne til å tolke lengre sekvenser ved hjelp av notater. Hver monolog er på ca. 250 ord. Den første monologen er fra norsk til tolkespråket, den andre fra tolkespråket til norsk. Monologene blir framført i tre deler, som du skal tolke hver for seg. 

      Etter at du har tolket den første monologen, blir du fulgt til pauserommet. Du får utdelt tema for monologen fra tolkespråket til norsk, og får nye 10 minutter å forberede deg på. 

      Hvis du tilfredsstiller minimumskravet til monologtolking, går du videre til del 2. Du får beskjed om du går videre etter at du har tolket begge monologene. 

      Del 1 av prøven tar vanligvis ca. 1,5 time.

    • Dialogtolking

      Del 2 består av tolking av to dialoger (samtaler) på ca. 15 minutter hver inkludert tolkingen. Du får utdelt tema og ti minutter å forberede deg på før hver dialog. 

      Dialogene har juss, helse eller sosialforvaltning som tema. Dialogene er lagt opp slik at de i størst mulig grad skal likne på virkelige tolkesituasjoner.

      Denne delen av prøven tar ca. to timer.

    • Avslutning

      Den muntlige prøven avsluttes med en eksaminasjon i tolketeknikk og tolkeetikk.

      Etter eksaminasjonen får du beskjed av prøvenemnda om du har bestått prøven.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

  • Hva er autorisasjonsprøven?

    Autorisasjonsprøven i tolking er en omfattende kunnskaps- og ferdighetsprøve i tolking for erfarne tolker. Både språklige og tolketekniske ferdigheter blir vurdert.

    Hvis du består autorisasjonsprøven, vil du få bevilling som statsautorisert tolk. Det er den øverste kvalifikasjonen en tolk kan ha i Norge.

    Det kreves svært høy kompetanse både i tolkespråket og norsk for å bestå. Med "svært høy kompetanse" menes et nivå som tilsvarer minst C1 på Europarådets nivåskala for språk (folkeuniversitetet.no).

  • Hva slags karakterer gis det til prøven?

    Både skriftlig og muntlig del av prøven blir bedømt med «bestått» og «ikke bestått».

    Autorisasjonsprøven i tolking er ikke knyttet til høyere utdanning. Det betyr at du ikke får de vanlige bokstavkarakterene fra A til F, og heller ikke studiepoeng.

  • Hva slags utdanning må jeg ha?

    Det finnes ikke noe spesielt studium eller kurs som fører fram til autorisasjonsprøven. 

    OsloMet tilbyr grunnutdanning og påbygningsemner i tolking, i tillegg til en bachelorgrad i tolking. Erfaringsmessig vil utdanning i tolking øke sjansene dine for å bestå autorisasjonsprøven.

    Du bør beherske norsk på svært høyt nivå før du melder deg til prøven, tilsvarende minst nivå C1 på Europarådets nivåskala for språk.

  • Hvordan blir jeg statsautorisert tolk?

    Autorisasjonsprøven blir bedømt med «bestått» og «ikke bestått». Hvis du består både skriftlig og muntlig, kan du søke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bevilling som statsautorisert tolk.

    Bestått prøve kvalifiserer også til oppføring i en av de to øverste kategoriene i Tolkeportalen (tolkeportalen.no).

  • Hvordan forbereder jeg meg til autorisasjonsprøven?

    Sett deg inn i informasjonen du finner under Om autorisasjonsprøven lenger opp på denne siden.

    Du bør beherske norsk på svært høyt nivå, tilsvarende minst nivå C1 på Europarådets nivåskala for språk (folkeuniversitetet.no).

    OsloMet tilbyr grunnutdanning med tolking i offentlig sektor og påbygningsemner i tolking, i tillegg til en bachelorgrad i tolking. Erfaringsmessig vil utdanning i tolking øke sjansene dine for å bestå autorisasjonsprøven.

  • Hvordan øver jeg på monologtolking?

    Tolking av monologer på autorisasjonsprøven er egentlig en prøve i tolking av lengre sekvenser ved hjelp av notater.

    Som tolk vil du fra tid til annen komme ut for situasjoner der det ikke er mulig å avbryte taleren. En statsautorisert tolk skal kunne tolke flere setninger etter hverandre med høy nøyaktighetsgrad uten å måtte avbryte taleren og uten å miste tråden. 

    Monologene på prøven har ca. 250 ord fordelt på tre deler eller avsnitt. Hver del er på fra fem til åtte setninger som har ulik lengde og informasjonsmengde. 

    For å klare å tolke dette må du ha opparbeidet deg en hensiktsmessig notatteknikk og trent hukommelsen. Du må sette av tid til å øve regelmessig. Det er veldig individuelt hvor lenge og hvor ofte du bør øve, men det kan være lurt å starte med en halv time til tre kvarter annenhver dag. Gjennom øvingen skal du blant annet finne en balanse mellom lytting og notering. 

    Du kan trene alene eller sammen med noen som kan lese for deg ved å høre på radio, TV eller Internett (f.eks. YouTube). Det er viktig å ta lydopptak både av det som opprinnelig blir sagt og av tolkingen din, slik at du kan sensurere egen tolking etterpå. Akkurat hva øvingsmaterialet dreier seg om er ikke så viktig.  

    Du må være tålmodig, siden det er slitsomt å øve opp disse ferdighetene. Vær forberedt på at det kan være vanskelig i starten. Prøv å notere bare to til fem nøkkelord per setning, og hold en oversikt over antall setninger ved å telle dem. Det kan også være nyttig å øve på litt lengre sekvenser enn det som kommer på prøven.

  • Hvordan foregår prøven?

    Autorisasjonsprøven er delt i to: en skriftlig og en muntlig del.

    Den skriftlige delen er en silingsprøve. Hvis du oppnår minst 75 prosent riktig på skriftlig, går du videre til den muntlige delen, som er den egentlige autorisasjonsprøven i tolking. For engelsk er kravet 80 prosent riktig på skriftlig prøve.

    I eksempelsamlingen (hioa.no) finner du eksempler både på skriftlig og muntlig prøve.

  • Jeg bestod ikke, er det mulig å klage?

    Du kan klage på resultatet hvis du ikke bestod. Du kan også be om begrunnelse for at du ikke bestod. Fristen er tre uker etter at du har fått beskjed om resultatet. 

    Les mer om klage og begrunnelse nederst på siden Om autorisasjonsprøven.

  • Jeg er blitt syk og kan ikke møte til prøven. Hva gjør jeg?

    Hvis du er blitt syk, må du ta kontakt med oss med en gang. 

    Les informasjonen om sykdom lenger ned på denne siden.

  • Når blir det autorisasjonsprøve i mitt språk?

    Prøven blir vanligvis holdt i tre til seks språk hvert år. Hvilke språk det blir prøve i, annonseres her på nettsiden to ganger i året.

    Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bestemmer språk i samarbeid med OsloMet. Det er først og fremst samfunnets behov for kvalifiserte tolker som ligger til grunn for vurderingen.

    Prøvespråk de siste årene:

    • 2019: burmesisk, engelsk, italiensk, nepali, oromo, slovakisk, tagalog, tsjekkisk, tsjetsjensk, ungarsk
    • 2018: albansk, russisk, urdu
    • 2017: finsk, fransk, pashto, spansk, tyrkisk
    • 2016: kinesisk, tigrinja, somali, vietnamesisk
    • 2015: arabisk, litauisk, nederlandsk, persisk, thai
    • 2014: amharisk, dari, latvisk, polsk, portugisisk, rumensk
    • 2013: bosnisk-kroatisk-serbisk
  • Når kan jeg melde meg på?

    Du kan melde deg på når autorisasjonsprøve i ditt språk er annonsert her på siden. Hvilke språk det blir prøve i, annonseres her to ganger i året.

    Prøvespråk de siste årene:

    • 2019: burmesisk, engelsk, italiensk, nepali, oromo, slovakisk, tagalog, tsjekkisk, tsjetsjensk, ungarsk
    • 2018: albansk, russisk, urdu
    • 2017: finsk, fransk, pashto, spansk, tyrkisk
    • 2016: kinesisk, tigrinja, somali, vietnamesisk
    • 2015: arabisk, litauisk, nederlandsk, persisk, thai
    • 2014: amharisk, dari, latvisk, polsk, portugisisk, rumensk
    • 2013: bosnisk-kroatisk-serbisk
  • Eksempler på tidligere oppgaver til skriftlig prøve

    Ønsker du eksempler på tidligere oversettelsesoppgaver i norsk eller tolkespråk? Send oss en e-post.  Spesifiser hvilke språk og år du ønsker oppgaver for.

Tilrettelegging, sykdom, klage og begrunnelse

  • Tilrettelegging

    Hvis du trenger tilrettelegging av eksamen av medisinske grunner, finner du  informasjon om hvordan du skal gå fram her (student.oslomet.no).

  • Sykdom

    Sykdomsforfall ved prøven som skal regnes som gyldig forfall, må legitimeres med legeerklæring. Legeerklæringen må omfatte prøvedagen og være utstedt snarest mulig og senest innen to dager etter den prøvedagen sykdomsforfallet gjelder. Legeerklæringen må være levert til fakultetet innen sju dager etter angjeldende prøvedag.

    For fullstendig informasjon om sykdom se punkt nummer fem i Utfyllende regler til forskriften (PDF-dokument på hioa.no).

  • Klage og begrunnelse

    Du kan klage på resultatet hvis du ikke bestod. Du kan også be om begrunnelse for resultatet. 

    Ved klagesensur blir prestasjonen din sendt til to nye sensorer. De nye sensorene får ikke vite det opprinnelige resultatet.

    Fristen for klage og begrunnelse er tre uker etter at du har fått beskjed om resultatet. Du må sende oss klage eller ønske om begrunnelse skriftlig (e-post eller brev).

    Vi gjør oppmerksom på at resultatet etter klagesensuren kan bli bedre, likt eller dårligere. Du ikke kan klage på resultatet fra klagesensuren, og det er resultatet etter klagesensuren som blir stående.

Kontaktinformasjon

E-post: tolkautprove@oslomet.no

    Laster inn ...

    Forskrifter og veiledninger

    Statistikk og eksempler

    Se også