Autorisasjonsprøve i tolking

Autorisasjonsprøven i tolking er en krevende ferdighetsprøve i praktisk tolking. Målgruppen for prøven er praktiserende tolker som gjennom erfaring som tolk, og eventuelt tolkeutdanning, har skaffet seg svært gode språk- og tolkeferdigheter. Prøven er et viktig ledd i kvalitetssikringen av tolketjenester i offentlig sektor og skal gi tolkebrukerne en garanti for at de får profesjonelle tolketjenester av høy kvalitet.

Bestått autorisasjonsprøve gir mulighet til oppføring i de øverste kategoriene i Nasjonalt tolkeregister, fra kategori C til A i kombinasjon med tolkeutdanning, samt til å søke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bevilling som statsautorisert tolk.

Kvalifiseringstilbud for tolker ved OsloMet

Autorisasjonsprøven er delt i to: en skriftlig og en muntlig del.

Har du oppnådd bachelorgraden i tolking i offentlig sektor ved et norsk universitet eller en norsk høyskole, trenger du ikke ta den skriftlige prøven.

Den skriftlige delen er en silingsprøve. Hvis du oppnår minst 80 prosent riktig på skriftlig, går du videre til den muntlige delen, som er den egentlige autorisasjonsprøven i tolking. 

Ingen hjelpemidler er tillatt på den skriftlige prøven.

På den muntlige delen skal du tolke to monologer (tolking av lengre sekvenser ved hjelp av notater), to dialoger (i form av rollespill) og til slutt besvare spørsmål om tolkeetikk og tolketeknikk. For bestått autorisasjonsprøve kreves det at du får et sammenlagt resultat på minst 85 prosent korrekt overført informasjon.

Den muntlige delen av tolkeprøven skal vise om du

• kan overføre budskapet til begge språkene så fullverdig at det ikke forekommer feil av betydning for forståelsen
• kan bevare stilnivået og gjengi vesentlige markeringer i stemmebruk, mimikk og gester i overføringen
• har et fullgodt ordforråd
• har kjennskap til god tolkeskikk

Til både skriftlig og muntlig prøve vil du bli prøvd både i allmennspråk og fagterminologi. Fagterminologien vil være hentet fra områdene helse, juss og sosialforvaltning. 

Eksempler på oppgaver til skriftlig og muntlig prøve finnes i Eksempelsamling for autorisasjonsprøven i tolking (PDF, student.oslomet.no).

Den skriftlige delen av autorisasjonsprøven er en silingsprøve som skal teste om du har det nødvendige språklige nivået for å gå videre til den muntlige prøven.

Ingen hjelpemidler er tillatt på den skriftlige prøven. 

Den skriftlige prøven har fem oppgaver:

1. En allmennspråklig tekst der 30 ord og uttrykk i sammenheng skal oversettes fra norsk til tolkespråket. Ordene og uttrykkene skal oversettes til tolkespråket i den betydningen de forekommer i teksten. En allmennspråklig tekst kan for eksempel være en artikkel fra en avis eller et tidsskrift. 
2. En allmennspråklig tekst på tolkespråket på 250-300 ord som i sin helhet skal oversettes til norsk. En allmennspråklig tekst kan for eksempel være en artikkel fra en avis eller et tidsskrift.
3. 40 fagord og faguttrykk på norsk fra områdene helse, juss og sosialforvaltning som skal oversettes til tolkespråket.
4. 40 fagord og faguttrykk på tolkespråket fra områdene helse, juss og sosialforvaltning som skal oversettes til norsk.
5. 20 flervalgsspørsmål ("multiple choice") om norske samfunnsforhold, offentlig forvaltning og forvaltningsterminologi.

Eksempel på hvordan en hel skriftlig prøve ser ut (PDF, student.oslomet.no)

Hvis du har oppnådd bachelorgraden i tolking i offentlig sektor ved et norsk universitet eller en norsk høyskole, kan du fritas for den skriftlige prøven og gå rett til den muntlige prøven.

OBS! Du må melde deg på og betale påmeldingsavgiften innen de vanlige fristene. Dette kan du gjøre når språket ditt er åpent for påmelding her på nettsidene.

Den muntlige prøven er i semesteret etter den skriftlige prøven, og du vil få innkalling i god tid før prøven. Du vil også bli invitert til et forberedelsesseminar for kandidater i samme semester som prøven.

• Du må kunne dokumentere norskkunnskaper tilsvarende kravet for generell studiekompetanse.
• Du må være myndig og kunne dokumentere identiteten din.

Det er ikke et formelt krav til utdanning for å melde seg til prøven, men tolkeutdanning vil øke sjansene dine for å bestå.

For å melde deg på til prøven må du dokumentere norskkunnskaper tilsvarende kravet for generell studiekompetanse på en av disse måtene: 

• Norsk skriftlig og muntlig på Vg3-nivå (393 timer) i norsk videregående skole.
• Norskprøven fra Kompetanse Norge (tidligere Vox) (kompetansenorge.no) med minst B2 eller C1 på alle fire delprøver. 
• Eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene.
• Fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter.
• Test i norsk - høyere nivå, skriftlig og muntlig (Bergenstesten) med resultat "Bestått" på begge prøver. Har du tatt den skriftlige testen før høsten 2009, må du ha minst 450 poeng. Har du tatt den muntlige testen før høsten 2009, må du ha minst 500 poeng.

Annet: 

• Norsk bevilling som statsautorisert tolk.
• Norsk bevilling som statsautorisert translatør.
• Bestått studium i tolking i offentlig sektor fra Norge (minst 30 studiepoeng).

Det koster kr 3 000 å melde seg på til prøven. Alle må betale det samme beløpet. 

Språk til autorisasjonsprøven blir publisert her på nettsidene i februar og september hvert år. Du finner språkplan for de neste to årene på nettsiden om kvalifiseringstilbud om tolker ved OsloMet.

Autorisasjonsprøven kan bare tas ved OsloMet i Oslo. Det er ikke mulig å ta prøven andre steder enn dette. Det betyr at du må komme til Oslo én gang for å ta den skriftlige prøven, og en gang til hvis du går videre til den muntlige prøven.

Nei. Den muntlige delen av autorisasjonsprøven er en prøve kontakttolking, og kan derfor bare avlegges ved fysisk frammøte, og ikke digitalt via for eksempel Skype eller Zoom. 

Den skriftlige delen av prøven er heller ikke digitalisert, men en skriftlig skoleeksamen der du må bruke penn og papir.

Alle deler av prøven må tas ved fysisk oppmøte på OsloMet i Oslo. Det er ikke mulig å ta prøven andre steder enn dette.

Både skriftlig og muntlig del av prøven blir bedømt med «bestått» og «ikke bestått».

Autorisasjonsprøven i tolking er ikke knyttet til høyere utdanning. Det betyr at du ikke får de vanlige bokstavkarakterene fra A til F, og heller ikke studiepoeng.

Autorisasjonsprøven blir bedømt med «bestått» og «ikke bestått». Hvis du består både skriftlig og muntlig, kan du søke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bevilling som statsautorisert tolk.

Bestått prøve kvalifiserer også til oppføring i en av de tre øverste kategoriene i Nasjonalt tolkeregister (tolkeregisteret.no)

Tolking av monologer på autorisasjonsprøven er egentlig en prøve i tolking av lengre sekvenser ved hjelp av notater.

Som tolk vil du fra tid til annen komme ut for situasjoner der det ikke er mulig å avbryte taleren. En statsautorisert tolk skal kunne tolke flere setninger etter hverandre med høy nøyaktighetsgrad uten å måtte avbryte taleren og uten å miste tråden. 

Monologene på prøven har ca. 250 ord fordelt på tre deler eller avsnitt. Hver del er på fra fem til åtte setninger som har ulik lengde og informasjonsmengde. 

For å klare å tolke dette må du ha opparbeidet deg en hensiktsmessig notatteknikk og trent hukommelsen. Du må sette av tid til å øve regelmessig. Det er veldig individuelt hvor lenge og hvor ofte du bør øve, men det kan være lurt å starte med en halv time til tre kvarter annenhver dag. Gjennom øvingen skal du blant annet finne en balanse mellom lytting og notering. 

Du kan trene alene eller sammen med noen som kan lese for deg ved å høre på radio, TV eller Internett (f.eks. YouTube). Det er viktig å ta lydopptak både av det som opprinnelig blir sagt og av tolkingen din, slik at du kan sensurere egen tolking etterpå. Akkurat hva øvingsmaterialet dreier seg om er ikke så viktig.  

Du må være tålmodig, siden det er slitsomt å øve opp disse ferdighetene. Vær forberedt på at det kan være vanskelig i starten. Prøv å notere bare to til fem nøkkelord per setning, og hold en oversikt over antall setninger ved å telle dem. Det kan også være nyttig å øve på litt lengre sekvenser enn det som kommer på prøven.

Autorisasjonsprøven er delt i to: en skriftlig og en muntlig del.

Har du oppnådd bachelorgraden i tolking i offentlig sektor ved et norsk universitet eller en norsk høyskole, trenger du ikke ta den skriftlige prøven.

Den skriftlige delen er en silingsprøve. Hvis du oppnår minst 80 prosent riktig på skriftlig, går du videre til den muntlige delen, som er den egentlige autorisasjonsprøven i tolking. 

Ingen hjelpemidler er tillatt på den skriftlige prøven.

På den muntlige delen skal du tolke to monologer (tolking av lengre sekvenser ved hjelp av notater), to dialoger (i form av rollespill) og til slutt besvare spørsmål om tolkeetikk og tolketeknikk. For bestått autorisasjonsprøve kreves det at du får et sammenlagt resultat på minst 85 prosent korrekt overført informasjon.

Den muntlige delen av tolkeprøven skal vise om du

• kan overføre budskapet til begge språkene så fullverdig at det ikke forekommer feil av betydning for forståelsen
• kan bevare stilnivået og gjengi vesentlige markeringer i stemmebruk, mimikk og gester i overføringen
• har et fullgodt ordforråd
• har kjennskap til god tolkeskikk

Til både skriftlig og muntlig prøve vil du bli prøvd både i allmennspråk og fagterminologi. Fagterminologien vil være hentet fra områdene helse, juss og sosialforvaltning. 

Eksempler på oppgaver til skriftlig og muntlig prøve finnes i Eksempelsamling for autorisasjonsprøven i tolking (PDF, student.oslomet.no).

Du kan melde deg på når påmeldingen er åpnet her på nettsidene. Det skjer i februar og september hvert år. Du finner språkplan for de neste to årene på nettsiden om kvalifiseringstilbud for tolker ved OsloMet.

Oversikt over språk som er testet til nå på OsloMet:

• 2022: amharisk, rumensk, somali, sorani, tigrinja
• 2021: arabisk, dari, kurmanji, litauisk, persisk, tamil, tysk, ukrainsk
• 2020: estisk, japansk, nordsamisk, swahili, volof
• 2019: burmesisk, engelsk, italiensk, nepali, oromo, slovakisk, tagalog, tsjekkisk, tsjetsjensk, ungarsk
• 2018: albansk, russisk, urdu
• 2017: finsk, fransk, pashto, spansk, tyrkisk
• 2016: kinesisk, tigrinja, somali, vietnamesisk
• 2015: arabisk, litauisk, nederlandsk, persisk, thai
• 2014: amharisk, dari, latvisk, polsk, portugisisk, rumensk
• 2013: bosnisk-kroatisk-serbisk

Ønsker du eksempler på tidligere oversettelsesoppgaver i norsk eller tolkespråk? Send oss en e-post. Spesifiser hvilke språk og år du ønsker oppgaver for.

Hvis du trenger tilrettelegging på prøven av medisinske grunner, må du ta kontakt med oss per telefon eller på tolkeautprove@oslomet.no for informasjon om videre prosedyre. Ikke oppgi personsensitiv informasjon i e-post. 

Dersom du er syk og ikke kan møte til prøven er det viktig at du ringer og gir oss beskjed så snart som mulig. 
For å få godkjent fravær må du framlegge legeerklæring som omfatter prøvedagen. Legeerklæringen må være sendt til oss senest én uke etter prøvedatoen. Du sender inn legeerklæring ved å fylle ut skjema under.

Fyll ut skjema og last opp legeerklæring her (nettskjema.no).

Du kan be om begrunnelse for resultatet og klage på det hvis du ikke bestod. 

Ved klagesensur blir prestasjonen din sendt til nye sensorer. De nye sensorene får ikke vite det opprinnelige resultatet.

Fristen for å klage er tre uker etter at du har fått beskjed om resultatet. Fristen for å be om begrunnelse er én uke etter at du har fått beskjed om resultatet. Du må sende oss klage eller ønske om begrunnelse skriftlig (e-post).

Vi gjør oppmerksom på at resultatet etter klagesensuren kan bli bedre, likt eller dårligere. Du kan ikke klage på resultatet av klagesensuren.