Illustrasjonsbildet viser eldre mann som ser på smarttelefon sammen med en kvinne. Bildet er tatt utendørs med uskarp bakgrunn. Bildet har ikke sammenheng med artikkelen.

Apper for eldre bør bli enklere å bruke

Innebygde funksjoner i smarttelefoner er mangelfullt utnyttet i aktivitets- og hukommelsesapper for eldre, viser en bacheloroppgave.

Dataingeniørstudent på OsloMet, Amrat Kaur, har undersøkt hvor brukervennlige og tilgjengelige hukommelse- og fysisk aktivitetsapper for eldre er. 

Hensikten var å finne fram til digitale barrierer eldre kan møte på, og komme med anbefalinger til forbedring. 

Dette gjorde hun med det som kalles Jakob Nielsens 10 heuristikker for brukskvalitet av datasystemer, og iOS sine retningslinjer for tilgjengelighet. 

Amrat fikk oppgaven av professor Weiqin Chen, leder for forskningsgruppen Universell utforming av IKT ved OsloMet. Hun syntes den samsvarte godt med hennes faglige forutsetninger og interesser.

Fem hukommelsesapper og fem treningsapper ble valgt ut og analysert. De var enten spesielt laget for eldre, eller blitt anbefalt for eldre av ulike helsebloggere og helserelaterte organisasjoner.

Nyttige funksjoner ble ikke utnyttet

– Jeg kom fram til at innebygde funksjoner i iOS smarttelefoner som kan være nyttige for eldre, ikke ble fullt utnyttet, forteller Amrat. 

For eksempel kan Siri ikke brukes til å navigere i appene, noe som kan være en stor fordel for eldre med svakt syn og motorisk svekkelse. 

De som har svakt syn kan også ha nytte av VoiceOver-teknologien som finnes i iOS mobilene, men i appene kunne de ikke navigere til alle elementer med VoiceOver. 

Dynamisk tekst gir brukeren mulighet til å forstørre eller forminske teksten, men dette støttes delvis av bare to apper, og resten av dem støtter ikke denne funksjonen i det hele tatt. Eldre brukere med svakt syn kan ha nytte av denne funksjonen dersom den utnyttes fullstendig. 

Amrat ble overrasket over at teknologi i iOS smarttelefoner ikke blir fullstendig utnyttet. Det kunne være til stor nytte for eldre brukere, mener hun.

Illustrasjonsbilde som viser en eldre kvinne som får vist noe på en smarttelefon av en yngre kvinne. De sitter på en benk i en park, med grønt gress og folk i bakgrunnen. Bildet er fra Pexels, og har ikke sammenheng med artikkelen.

Illustrasjonsbilde. Foto: Pexels

Mangelfull tilgjengelighet og brukervennlighet

Det er også problematisk at noen apper viser animasjoner brukeren ikke har kontroll over. For eksempel er det ikke mulig å sette animasjonene på pause/play. Dette kan skape utfordringer for dem som har synshemminger. 

I noen treningsapper er det også videoer som viser hvordan treningsøvelser skal gjennomføres, men de mangler undertekst, og det ville vært nyttig for eldre brukere med nedsatt hørsel. 

Mangelfulle feilmeldinger i noen av appene, og mindre grad av gjenkjennelighet, var også et problem. Det er viktig at det blir gitt gode feilmeldinger slik at de som bruker appene enkelt kan gjenopprette når det oppstår feil. 

Et annet problem er at det i noen apper blir brukt kompliserte bevegelser. Et eksempel er såkalt langt trykk som går ut på at brukeren må trykke på skjermen en gitt tid for at handlingen skal utføres.

Det blir heller ikke gitt alternativer til alle bevegelsene, noe som ville ha vært nyttig for eldre brukere som ikke har mulighet til å utføre handlinger på en bestemt måte. 

Oppgaven har økt min interesse for universell utforming, derfor vil jeg å studere videre innen dette fagfeltet. – Amrat Kaur

Nyttig for videre forskning

Resultatene kan brukes av forskningsgruppen til videre forskning. 

– For eksempel skal brukertesting med eldre gjennomføres for å få en bedre forståelse av utfordringer eldre kan møte på når de bruker disse appene, sier Amrat.

– De samme metodene som i denne studien kan dessuten brukes for å evaluere flere apper som eldre bruker, for å identifisere barrierer.

Amrat er fornøyd med oppgaven, men ser også rom for forbedringer. For eksempel kunne kompleksiteten til oppgaven økes ved å øke antall apper som ble analysert. 

For å få enda bedre resultater kunne også brukertesting benyttes. Dette ville innebære observasjon av eldre som bruker appene for å indentifisere problemer de kan møte på. 

I tillegg til videre forskning i forskingsgruppen, er oppgaven også relevant for det tverrfaglige nettverket for aldersforskning ved OsloMet, hvor forskningsgruppen har fått invitasjon til å bli med.

Lærte mye av oppgaven

Amrat syntes det var interessant å se hvordan apper forholder seg til brukervennlighet og tilgjengelighet, og i hvilken grad de tar hensyn til eldre brukere. 

– Jeg fikk mye nyttig erfaring i hvordan det er å jobbe med et større prosjekt som strekker seg over en lengre tidsperiode, og i hvordan det er å evaluere brukervennlighet og tilgjengelighet av en større mengde applikasjoner. 

– I tillegg fikk jeg muligheten til å bli kjent med retningslinjene for iOS, og heuristikkene til Jakob Nielsen, noe jeg kan få nytte av i videre studier og arbeidslivet. 

– Arbeidet med oppgaven kunne til tider bli utfordrende, men jeg fikk god veiledning fra min veileder Weiqin Chen gjennom hele prosessen, og det var til stor hjelp.

Blir masterstudent

Amrat fortsetter på masterstudiet i anvendt data- og informasjonsteknologi med spesialisering i universell utforming fra høsten 2021.

– Hva har arbeidet med oppgaven hatt å si for orientering mot hva du skal gjøre etter bachelorstudiet, med tanke på jobb, velge retning i arbeidslivet, eller valg av videre studium? 

– Bacheloroppgaven fokuserer på universell utforming, noe jeg gjerne vil jobbe videre med etter endt studium. 

– Oppgaven har gitt meg erfaring i hvordan det er å vurdere brukervennlighet og tilgjengelighet til applikasjoner, noe jeg kan ta med meg videre i studier og arbeidslivet. 

– Den har også økt min interesse for universell utforming, derfor vil jeg å studere videre innen dette fagfeltet. 

– Hvordan er du fornøyd med utdanningen du fikk på dataingeniørstudiet? 

– Dataingeniørstudiet har gitt meg bred kompetanse innen flere retninger som blant annet informatikk og matematikk.

– Tredje året fikk vi velge blant flere ulike valgemner, og jeg benyttet denne muligheten til å velge emner som fokuserte på brukervennlighet og universell utforming.

Bildet øverst i artikkelen er fra Pexels, og er et illustrasjonsbilde som ikke er knyttet til saken.

Disse appene ble undersøkt i Amrat sin oppgave: Elevate, Lumosity, CogniFit, Peak, NeuroNation, Map My Walk, 7 Minute Workout: Fitness App, C25K 5K Trainer, Daily Yoga og Yoga Studio.

Mer om universell utforming av IKT

Teknologisk kaffekopp hjelper eldre å få nye venner

Kopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett.

Bilde av eldre dame som bruker den håndgripelige koppen.
Grammatikkverktøy gir ikke bedre lesbarhet

Dataverktøy for kontroll av grammatikk og lesbarhet bedrer rettskrivingen, men gjør ikke teksten lettere å lese, viser forskning ved OsloMet.

Illustrasjonsbilde: Grammatikkprogram gjør ikke teksten lettere å lese.
E-helsetjenester er ikke tilpasset innvandrergrupper

En ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen.

Bilde av kvinne som stikker seg i fingeren og et måleapparat og laptop på et bord.
Publisert: 13.09.21 | Olav-Johan Øye