Nettverk for aldersforskning ved OsloMet

Aldringen av befolkningen preger utviklingen av dagens velferdssamfunn og vil gjøre det i lang tid framover. Behovet for kunnskap om konsekvensene av et økende antall og en økende andel eldre mennesker, med en høyere forventet levealder, er stort, både hos private og offentlige aktører med tilbud og tjenester rettet mot eldre mennesker og alderdommen.

Befolkningen blir ikke bare eldre, den blir også enda mer heterogen, og den demografiske utviklingen foregår ulikt i by og land. Den tverrfaglige forskningen ved OsloMet gir et godt utgangspunkt for å se nærmere på mønstre i og konsekvensene av den pågående befolkningsaldringen.

Sentrale spørsmål framover er knyttet til hvordan forskjeller i aldring og lengre liv utfolder seg på tvers av geografi, kjønn, sosioøkonomisk status og landbakgrunn.

Siden aldringen av befolkningen medfører dramatiske endringer i balansen mellom eldre og yngre personer i samfunnet, vil et viktig fokus i forskningen også være på endringer i relasjoner mellom generasjoner, både innad i familien og i samfunnet.  

Demografiske endringer fører til et økende gap mellom tilbud og etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester der komplekse tjenestebehov øker parallelt med en knapphet på ressurser i eldreomsorgen.

Det er et stort behov for tverrfaglig forskning på hvilke konsekvenser utviklingen har for eldre tjenestebrukere og deres pårørende på både samfunns- og individnivå. OsloMet har både samfunns- og helsevitenskapsforskere som er involverte i forskning om helse- og omsorgstjenester til eldre personer.

Sentrale forskningsspørsmål er blant annet knyttet til kvalitet på, organisering av og tilgang til tjenestene. Dette inkluderer kommunenes prioriteringer mellom hvem som skal få tjenester, hvor mye de skal få, og hva som skal være innholdet i tjenestene.

Viktig er også forskning som belyser arbeidsforholdene til helsepersonell som jobber i tjenestene, utviklingen av et privat kommersielt helse- og omsorgstjenestemarked, samspillet mellom offentlige tjenester og familieomsorg, brukerinvolvering, helseintervensjoner og implementering av forskningsbasert kunnskap.  

Aktiv og sunn aldring handler om å optimalisere forholdene for helse, deltaking og trygghet for på den måten å bedre livskvaliteten til eldre mennesker. I tillegg til muligheten til å være fysisk aktiv eller delta i arbeidsmarkedet, referer temaet til å forbli deltaker på både sosiale, økonomiske, kulturelle, åndelige og samfunnsmessige arenaer.

Et viktig forskningsspørsmål er knyttet til hvordan funksjon kan opprettholdes og forbedres i eldre år gjennom blant annet fysisk og sosial aktivitet.

Et annet sentralt forskningsspørsmål er hvordan tilrettelegge for deltaking på ulike arenaer som i arbeidslivet, i familien eller i lokalsamfunnet, også for de som er skrøpelige, funksjonshemmet og/eller i behov av omsorg og hjelp.

Det er derfor viktig med kunnskap om hva som er god samfunnshelse, god livskvalitet for den enkelte og av hvordan depresjon og sosial isolasjon i eldre år kan forebygges.

Aktiv og sunn aldring er ett av kjernetemaene innenfor både helse- og samfunnsvitenskapelig aldersforskning ved OsloMet, som samlet bidrar til viktig kunnskapsutvikling på feltet.

Sosial deltaking handler om deltaking på en rekke ulike arenaer: i arbeidslivet, i familien, i nærmiljøet og ellers i samfunnet, herunder blant annet frivillig arbeid og kulturell og religiøs deltaking.

Deltaking er viktig for både helse og velvære. Å fremme like muligheter for deltaking for alle grupper er derfor et sentralt politisk mål, ikke minst for å unngå sosial ekskludering og ensomhet i eldre år, og de samfunnsmessige kostnadene det medfører.

Aktuelle forskningsspørsmål knyttet til eldres yrkesaktivitet handler blant annet om hva som kan bidra til økt avgangsalder og hvordan kombinere betalt og ubetalt arbeid.

Faktorer relatert til helsebegrensninger, overganger som pensjonering, tap av nære familiemedlemmer og venner, og redusert fysisk og sosial aktivitet gjør at eldre mennesker har en større risiko enn yngre for å bli ekskludert.

Sentralt for forskningen på dette feltet er å belyse årsaker til og konsekvenser av sosial ekskludering, og ikke minst få bedre kunnskap om hva som skal til for å oppnå et inkluderende samfunn som fjerner barrierer for deltaking, også for utsatte grupper. 

En aldrende befolkning øker behovet for aldersvennlige omgivelser. Aldersvennlige omgivelser dreier seg om hvordan våre fysiske omgivelser kan tilrettelegges for å fremme deltaking, selvhjulpenhet og aktiv aldring, uavhengig av alder, inntekt og funksjonsnivå.

Dette innebærer på den ene siden at for eksempel boliger, lokalsamfunn og transportsystemer har god tilgjengelighet. På den annen side innebærer aldersvennlige omgivelser at det legges til rette for bruk av teknologi, som gir flere mulighet til et enklere liv som teknologiske løsninger kan gi.

Ved siden av å sette brukerperspektivet først, handler tilrettelegging av aldersvennlige omgivelser om å redusere presset på offentlige velferdstjenester.

Målet om aldersvennlige omgivelser er begrunnet med aktiv aldring, deltaking og selvhjulpenhet blant eldre mennesker. Eldre personer er imidlertid en heterogen gruppe med ulike ønsker og behov, slik at en tilrettelegging av aldersvennlige omgivelser må ta høyde for ulike tilnærminger og praktiske løsninger.

Sentrale spørsmål for tilpassede politiske tiltak er derfor: aldersvennlig for hvem, på hvilken måte, og i hvilken grad?

Et sentralt forskningsfelt er å undersøke hvordan offentlige og private pensjoner i samspill med skattesystemet og tilgangen på andre inntektskilder påvirker den økonomiske velferden i alderdommen.

Aktuelle forskningsspørsmål er hvordan pensjonssystemet påvirker overgangen fra arbeid til pensjon, og hvilke virkninger det samlede pensjonssystemet og dets ulike komponenter har for nivået på inntektsfattigdom, graden av inntektsulikhet og inntektsgapet mellom mannlige og kvinnelige pensjonister.

Et annet viktig aspekt er formue. Selv om eldre mennesker i Norge i snitt er mer formuende enn før, er det betydelige forskjeller på tvers av grupper.

Den tverrfaglige forskningen ved OsloMet vil også bidra med økt kunnskap om befolkningens preferanser med hensyn til egen økonomi i alderdommen og om forbruksmønstrene i eldre år.

Inspirert av ideer om den såkalte “silver economy” rettes søkelys mot teknologiske, markedsmessige og institusjonelle innovasjoner for å tilpasse økonomien til den pågående befolkningsaldringen.