English version

Nettverk for aldersforskning ved OsloMet

Eldre mann med skjegg på utetreningssamling i park. Smilende med skjegg.

Aldersforskningen ved OsloMet handler om en rekke ulike dimensjoner ved eldre og aldring, blant annet eldreomsorg, aktiv aldring, aldersvennlige samfunn, aldringsprosesser og overganger i eldre år.

Den demografiske utviklingen med økende antall eldre mennesker som lever stadig lenger gjør aldersforskning enda viktigere i årene som kommer, inkludert studier som belyser konsekvenser av befolkningsaldring.

Nettverk for aldersforskning har som intensjon å samle kompetansen knyttet til eldre og aldring som finnes på de ulike instituttene og fakultetene ved universitetet.

Det overordnete målet med nettverket er å stimulere til samarbeid på tvers av forskningsgrupper, institutter og fagdisipliner for på den måten å bidra til økt vitenskapelig produksjon og kunnskap samt bedre synlighet av OsloMet som et ledende aldersforskningsmiljø.

I nettverket vil utveksling av kunnskap og informasjon om gode datakilder være viktig. Her vil blant annet Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) være sentral. 

Forskningstema

  • Befolkningsaldring

    Aldringen av befolkningen preger utviklingen av dagens velferdssamfunn og vil gjøre det i lang tid framover. Behovet for kunnskap om konsekvensene av et økende antall og en økende andel eldre mennesker, med en høyere forventet levealder, er stort, både hos private og offentlige aktører med tilbud og tjenester rettet mot eldre mennesker og alderdommen.

    Befolkningen blir ikke bare eldre, den blir også enda mer heterogen, og den demografiske utviklingen foregår ulikt i by og land. Den tverrfaglige forskningen ved OsloMet gir et godt utgangspunkt for å se nærmere på mønstre i og konsekvensene av den pågående befolkningsaldringen.

    Sentrale spørsmål framover er knyttet til hvordan forskjeller i aldring og lengre liv utfolder seg på tvers av geografi, kjønn, sosioøkonomisk status og landbakgrunn.

    Siden aldringen av befolkningen medfører dramatiske endringer i balansen mellom eldre og yngre personer i samfunnet, vil et viktig fokus i forskningen også være på endringer i relasjoner mellom generasjoner, både innad i familien og i samfunnet.  

  • Helse- og omsorgstjenester

    Demografiske endringer fører til et økende gap mellom tilbud og etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester der komplekse tjenestebehov øker parallelt med en knapphet på ressurser i eldreomsorgen.

    Det er et stort behov for tverrfaglig forskning på hvilke konsekvenser utviklingen har for eldre tjenestebrukere og deres pårørende på både samfunns- og individnivå. OsloMet har både samfunns- og helsevitenskapsforskere som er involverte i forskning om helse- og omsorgstjenester til eldre personer.

    Sentrale forskningsspørsmål er blant annet knyttet til kvalitet på, organisering av og tilgang til tjenestene. Dette inkluderer kommunenes prioriteringer mellom hvem som skal få tjenester, hvor mye de skal få, og hva som skal være innholdet i tjenestene.

    Viktig er også forskning som belyser arbeidsforholdene til helsepersonell som jobber i tjenestene, utviklingen av et privat kommersielt helse- og omsorgstjenestemarked, samspillet mellom offentlige tjenester og familieomsorg, brukerinvolvering, helseintervensjoner og implementering av forskningsbasert kunnskap.  

  • Aktiv og sunn aldring

    Aktiv og sunn aldring handler om å optimalisere forholdene for helse, deltaking og trygghet for på den måten å bedre livskvaliteten til eldre mennesker. I tillegg til muligheten til å være fysisk aktiv eller delta i arbeidsmarkedet, referer temaet til å forbli deltaker på både sosiale, økonomiske, kulturelle, åndelige og samfunnsmessige arenaer.

    Et viktig forskningsspørsmål er knyttet til hvordan funksjon kan opprettholdes og forbedres i eldre år gjennom blant annet fysisk og sosial aktivitet.

    Et annet sentralt forskningsspørsmål er hvordan tilrettelegge for deltaking på ulike arenaer som i arbeidslivet, i familien eller i lokalsamfunnet, også for de som er skrøpelige, funksjonshemmet og/eller i behov av omsorg og hjelp.

    Det er derfor viktig med kunnskap om hva som er god samfunnshelse, god livskvalitet for den enkelte og av hvordan depresjon og sosial isolasjon i eldre år kan forebygges.

    Aktiv og sunn aldring er ett av kjernetemaene innenfor både helse- og samfunnsvitenskapelig aldersforskning ved OsloMet, som samlet bidrar til viktig kunnskapsutvikling på feltet.

  • Sosial deltaking

    Sosial deltaking handler om deltaking på en rekke ulike arenaer: i arbeidslivet, i familien, i nærmiljøet og ellers i samfunnet, herunder blant annet frivillig arbeid og kulturell og religiøs deltaking.

    Deltaking er viktig for både helse og velvære. Å fremme like muligheter for deltaking for alle grupper er derfor et sentralt politisk mål, ikke minst for å unngå sosial ekskludering og ensomhet i eldre år, og de samfunnsmessige kostnadene det medfører.

    Aktuelle forskningsspørsmål knyttet til eldres yrkesaktivitet handler blant annet om hva som kan bidra til økt avgangsalder og hvordan kombinere betalt og ubetalt arbeid.

    Faktorer relatert til helsebegrensninger, overganger som pensjonering, tap av nære familiemedlemmer og venner, og redusert fysisk og sosial aktivitet gjør at eldre mennesker har en større risiko enn yngre for å bli ekskludert.

    Sentralt for forskningen på dette feltet er å belyse årsaker til og konsekvenser av sosial ekskludering, og ikke minst få bedre kunnskap om hva som skal til for å oppnå et inkluderende samfunn som fjerner barrierer for deltaking, også for utsatte grupper. 

  • Aldersvennlige omgivelser

    En aldrende befolkning øker behovet for aldersvennlige omgivelser. Aldersvennlige omgivelser dreier seg om hvordan våre fysiske omgivelser kan tilrettelegges for å fremme deltaking, selvhjulpenhet og aktiv aldring, uavhengig av alder, inntekt og funksjonsnivå.

    Dette innebærer på den ene siden at for eksempel boliger, lokalsamfunn og transportsystemer har god tilgjengelighet. På den annen side innebærer aldersvennlige omgivelser at det legges til rette for bruk av teknologi, som gir flere mulighet til et enklere liv som teknologiske løsninger kan gi.

    Ved siden av å sette brukerperspektivet først, handler tilrettelegging av aldersvennlige omgivelser om å redusere presset på offentlige velferdstjenester.

    Målet om aldersvennlige omgivelser er begrunnet med aktiv aldring, deltaking og selvhjulpenhet blant eldre mennesker. Eldre personer er imidlertid en heterogen gruppe med ulike ønsker og behov, slik at en tilrettelegging av aldersvennlige omgivelser må ta høyde for ulike tilnærminger og praktiske løsninger.

    Sentrale spørsmål for tilpassede politiske tiltak er derfor: aldersvennlig for hvem, på hvilken måte, og i hvilken grad?

  • Pensjon, økonomi og forbruk

    Et sentralt forskningsfelt er å undersøke hvordan offentlige og private pensjoner i samspill med skattesystemet og tilgangen på andre inntektskilder påvirker den økonomiske velferden i alderdommen.

    Aktuelle forskningsspørsmål er hvordan pensjonssystemet påvirker overgangen fra arbeid til pensjon, og hvilke virkninger det samlede pensjonssystemet og dets ulike komponenter har for nivået på inntektsfattigdom, graden av inntektsulikhet og inntektsgapet mellom mannlige og kvinnelige pensjonister.

    Et annet viktig aspekt er formue. Selv om eldre mennesker i Norge i snitt er mer formuende enn før, er det betydelige forskjeller på tvers av grupper.

    Den tverrfaglige forskningen ved OsloMet vil også bidra med økt kunnskap om befolkningens preferanser med hensyn til egen økonomi i alderdommen og om forbruksmønstrene i eldre år.

    Inspirert av ideer om den såkalte “silver economy” rettes søkelys mot teknologiske, markedsmessige og institusjonelle innovasjoner for å tilpasse økonomien til den pågående befolkningsaldringen.

Kontaktperson

    Laster inn ...
    • Medlemmer

        Laster inn ...

      Aktuelle forskningsnyheter

      Portrettbilder av Katharina Herlofson og Tale Hellevik.
      Heving av aldersgrensen i arbeidslivet er en styrking av tilliten til eldre arbeidstakere

      Kronikk: Motstanden mot å gi eldre muligheten til å jobbe lenger er stor. Det er det liten grunn til, skriver forskere.

      Eldre kvinne som sitter i en stol og titter ut av vinduet.
      – Inaktivitet er vår tids tause morder

      Selv korte perioder med inaktivitet kan få store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien.

      Bilde av eldre dame som bruker den håndgripelige koppen.
      Teknologisk kaffekopp hjelper eldre å få nye venner

      Kopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett.

      Sykepleier på sykehjem snakker med eldre dame som sitter i stol og ser lei seg ut.
      Mangel på personell og kompetanse truer eldreomsorgen

      En fersk utredning viser at det er en stor og økende mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmesykepleien. – Konsekvensene er verre arbeidsforhold og dårligere kvalitet på tjenestene, sier forsker.

      Tre eldre kvinner spiller bingo på et eldresenter
      En av tre eldre deltar aktivt i frivillighet

      Politikerne ønsker flere eldre frivillige, men dagens eldre vil delta på egne premisser.

      Joggesko hensatt under en institusjonsseng med hjul
      Eldre er positive til smart teknologi i hjemmene sine

      Nytt forskningsprosjekt viser at det er rom for nyskapende prosjekter hvor de eldre selv får delta gjennom hele perioden.

      Tre eldre personer trener i en sal.
      Eldre med demens trenger trening

      Mange eldre med demens er i dårlig fysisk form. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram for denne sårbare pasientgruppen.

      Eldre kvinnelig håndverker
      Hevet aldersgrense gir nye muligheter for eldre arbeidstakere

      Heving av øvre aldersgrense fra 70 til 72 år har skapt få problemer for arbeidsgiver, viser forskning fra OsloMet.

      Eldre kvinne sitter alene inne og ser ut av et vindu.
      Forsker bekymret for eldre i korona-isolasjon: – Frykter de blir mer ensomme

      Heldigvis finnes det noen lyspunkter i forskningen.

      Illustrasjonsbilde av en eldre kvinne som sitter på en stol og ser ut av vinduet.
      – Mange eldre føler seg som pakker i systemet

      Forsker har intervjuet eldre pasienter på korttidsopphold i Oslo.

      Sara Cederbom viser Berit Knudtzon treningsøvelser i en dagligstue.
      Trener seg til mindre smerter

      Mange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut.

      Et eldre ektepar på sykkeltur.
      Fem myter om alderdommen

      Er eldre mer ensomme enn yngre? Blir du lykkeligere i alderdommen hvis du har barn?

      Besteforelder og barnebarnet sitt.
      Dagens besteforeldre: På en egotripp eller mer engasjerte enn før?

      Både småbarnsforeldre og besteforeldre er tydelige på at besteforeldre bør engasjere seg i barnebarnas liv.

      Eldre kvinne som går med rullator i en stue.
      Enkle øvelser kan hindre at eldre faller

      Mange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre – ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser.

      Illustrasjonsbilde av to eldre kvinner som spiller kort.
      Demenshjelpere inspireres av å være til nytte og glede for andre

      Frivillige aktivitetsvenner motiveres av ønsket om å hjelpe andre, men i like stor grad av at det er interessant, lærerikt og meningsfullt, ifølge en ny studie fra NOVA.

      Ensom eldre dame sitter på en seng og ser ut av et stort vindu
      Ensomhet er ikke bra for helsa

      Har omgangskretsen din betydning for hvor god helse du får? En ny studie gir deg svar.

      Illustrasjonsbilde mann og kvinne på sofa
      Pårørende sliter med ensomhet

      Et godt forhold mellom familiemedlemmene er avgjørende for at pårørende til personer med demens skal holde ut rollen som omsorgsgiver, viser ny studie.

      Portrett av mann med bart på et lager
      Kva skjer dersom fleire jobbar til dei blir 70?

      Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det går ut over frivillig arbeid eller familieomsorg.