Å skynde seg langsomt

– Studenter og de som jobber i barnehagene trenger kunnskap og handlingskompetanse når det gjelder barn som ikke har det bra, mener dosent Kristin Holte Haug ved Institutt for barnehagelærerutdanning. Nylig ga hun ut boka Barnevern for barnehagefolk – innføring i arbeid med barnevern i barnehagen.

– Barnehageansatte må ta noen valg når de oppdager barn som utsettes for omsorgssvikt, og samtidig være profesjonelle og legge fram fakta, mener Haug.

I over 20 år har hun jobbet ved barnehagelærerutdanningen. Hun har sett en stor endring i utdanningen. Der det tidligere var tilbud om ett kurs i barnevernsproblematikk, er nå temaet Barn i vanskelige livssituasjoner en obligatorisk del av grunnutdanningen.

– Barna oppholder seg mye av dagen i barnehagen, og det er viktig at de voksne fanger opp det som skjer. De har et stort ansvar for å se, oppdage og handle profesjonelt.

Tegn på at barnet er i en vanskelig situasjon kan være noe barnet forteller, en skade som barnet ikke kan ha påført seg selv, endret væremåte overfor andre barn, tungsinn og fravær av mimikk, vansker med å konsentrere seg eller at barnet vandrer mye for seg selv.

– Når barnehageansatte ser et barn som ikke har det godt, er det viktig at de bruker magefølelsen og går i seg selv og sin egen faglighet for å finne ut hva de ser, sier Haug. - Hvordan gå fra magefølelse til fakta? Ser andre det samme som meg? Finnes det greie forklaringer på det om skjer? Kan det være sykdom i familien, skilsmisse eller besteforeldre som er dødd?

Faglig begrunnelse

– Man kan velge å se situasjonen an, men man skal vite og kunne begrunne faglig hvorfor man gjør som man gjør. Barndommen kommer ikke i reprise. Hver dag, hver uke, hver måned og hvert år er verdifulle.

– De barnehageansatte må være profesjonelle også i de saker der de tar feil. De må tåle kjeft og sinte foreldre, understreker Haug.

Barnas advokater

Haug ønsker at barnehageansatte skal bli enda mer bevisste den viktige jobben de har som barnas advokater og ved forebygging av omsorgssvikt. De skal hjelpe til så barna skal slippe å bære smerte både fysisk og psykisk.

En bok om barnevern for barnehagefolk kan lett få et veldig negativt fokus og bli overveldende. Selv syntes Haug det var ekstra vond å skrive kapittelet om seksuelle overgrep.

– Jeg gråt meg gjennom dette kapittelet, sier Haug. – Selv om jeg har vært borte i mye gjennom arbeid som sosionom i mange år, var det ekstra krevende å sette egne ord på jævelskapen. 

For å hjelpe leserne har hun også lagt inn stoppunkter der hun minner om at de aller fleste barn i Norge har det bra og at de aller fleste foreldre gjør en formidabel jobb. 

Rutiner og sjekklister

På samme måte som barnehagen har brannøvelser, mener Haug at de bør ha rutiner og sjekklister knyttet til hva som skal skje når man blir bekymret for om barnet har det bra hjemme.

– Dette starter med observasjoner og at barnehageansatte setter av tid og rom til å diskutere det man ser og om barn som plutselig endrer adferd, sier Haug. - De må finne ut hva konkret som er bekymringen. Deretter må de ta noen valg. De må handle, men vite hva de gjør. Det er her det handler om å skynde seg langsomt og være profesjonell. 

– Med langsomt mener jeg at man bruker omhu og ikke buser ut til foreldre før man har tenkt seg om, slik at barnas situasjon blir verre. Samtidig skal man ikke sette i gang mange tiltak i barnehagen uten å involvere foreldrene, som da kan oppleve at barnehagen har gått bak ryggen deres. Det vil være et dårlig utgangspunkt for foreldresamarbeidet. 

Jobb aldri alene med slike saker

Det er viktig å drøfte bekymringen med kolleger og barnehagens ledelse.

– Jobb aldri alene med slike saker, er Haugs råd.  Hun oppfordrer også til å kontakte andre yrkesgrupper som jobber med barn og etater som barneverntjenesten for å få råd og veiledning. 

– Ved å skifte kjønn og alder på barnet kan man drøfte bekymringen anonymt, sier Haug. – Da kan man involvere flere og finne ut om andre ser det samme som deg selv.

Da Haug skulle skrive boka, gikk hun tilbake til forelesningsnotater og lysark utarbeidet over en tyveårsperiode. Herfra tok hun kapitteloverskriftene.

– Med dette arbeidet må man jobbe helhetlig og kontinuerlig, og man kan ikke lese seg til å bli en god oppdager av vanskelige forhold, sier Haug. - Om du velger å gjøre det ene eller det andre, skal valget ditt være faglig begrunnet, og du skal kunne står for det. Det verste du kan gjøre er å ikke foreta deg noe.

Referanse

Kristin Holte Haug: Barnevern for barnehagefolk – innføring i arbeid med barnevern i barnehagen, Universitetsforlaget, 2019

Tekst og portrettfoto: Kari Aamli