Portrett av Anders Bakken

Styrkar forsking om deltakinga til barn og unge i organisert idrett

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt fornya støtte til idrettsforskinga ved NOVA. Prosjektet skal gi ny kunnskap om deltakinga til barn og unge, sosiale ulikskapar, rasisme og andre negative erfaringar i idretten.

Forskinga er eit samarbeid mellom forskarar på NOVA ved OsloMet og Noregs idrettshøgskole og ei forlenging av tidlegare satsingar.

– Vi er veldig glade for at departementet gir oss fornya tillit til å fortsette forskinga på dette feltet og til å gå i djupna på nye område, seier prosjektleiar Anders Bakken.

Bakken leier Ungdatasenteret ved OsloMet, og det er nettopp Ungdataundersøkingane som vil vere grunnlaget for mykje av forskinga.

– Vi er opptatte av å undersøke kva som påverkar norske barn og deltakinga til unge i organisert idrett – og kven som fell utanfor. I tillegg til å bidra med ny og oppdatert kunnskap om idrettsdeltaking vil vi sette søkelyset på sosial ulikskap, rasisme og andre negative erfaringar i idretten.

Departementet har sidan 2016 gitt 12,6 millionar i støtte til denne forskinga, inkludert det siste tildelinga på 5,6 millionar.

– Støtta har bidratt til å styrke NOVA sin forskingskompetanse om idrett, og dessutan lagt grunnlaget for eit langvarig samarbeid mellom Noregs idrettshøgskole og OsloMet, understrekar Bakken.

Noregs største barne- og ungdomsundersøkingar

Forskarane skal i hovudsak bruke sjølvrapporteringsdata frå Ungdata og Ungdata junior – store nasjonale spørjeundersøkingar retta mot barn og ungdom (ungdata.no). Det er NOVA som har ansvar for undersøkingane.

Sidan den førre prosjektperioden gjekk ut, har det blitt samla inn ytterlegare store mengder data om norske barn og ungdoms fritidsdeltaking, og meir kjem dei nærmaste åra. Dei nye datasetta inneber gode moglegheiter til å få oppdatert kunnskapen om idrettsdeltakinga til barn og unge, korleis deltakinga varierer i ulike sosiodemografiske grupper, og om endringar over tid.

– Nokre av dataa som er samla inn, er det per i dag forska lite på, som for eksempel kor ofte ungdom opplever verbale krenkingar knytte til hudfarge, etnisitet eller religiøs tilhøyrsel, fortel Bakken.

Det er også igangsett ein større longitudinell studie – Ungdata pluss (ungdata.no), som skal følgje blant anna fritidsdeltaking og livskvalitet til meir enn 6000 barn busette i Vestfold og Telemark frå dei var i alderen 10–12 år i 2023 og i mange år framover.

– Neste datainnsamling går føre seg våren 2026, og då vil vi få høve til å studere overgangen frå barneidrett til ungdomsidrett på heilt nye måtar.

Fem delprosjekt

Prosjektet er organisert i fem delprosjekt:

Les meir om prosjektet og tidlegare prosjekt.

Kontakt

Laster inn ...

Aktuelle nyheitssaker

To ungdomar med startnummer i skiløypa
Har studert unge skigåarar: – Vi fekk ei kjensle av at noko har endra seg

Då sosiologar forska på ungdommar si deltaking i langrennsporten, såg dei ingen som smurde skia sine sjølve.

Unge jenter feirer poeng i volleyballkamp
Er det bare en myte at idretten er inkluderende?

– Våre funn tyder på at idrett ikke skaper sosial inkludering blant barn og unge. De som deltar, er de som allerede føler seg trygge og er en del av et sosialt fellesskap, sier Marlene Persson.

Glade jenter på fotballtrening
De unge trener mer enn før: – Det høyeste tallet vi har målt på ti år

Ungdata 2024: Aldri før har det vært flere barn og unge som bruker fritiden sin på å trene eller drive med idrett.

Publisert: 24.04.2026 |