English version

Referansebudsjettet

illustrasjoner av mennesker i ulike livsfaser

Kalkulator

Person 1

Hvis du har barn i barnehage eller SFO, må også husholdets samlede brutto årsinntekt oppgis.

 

Tøm skjema

Om budsjettet

  • Last ned 2020-budsjettet i PDF og Excel

  • Om budsjettet

    SIFOs Referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et akseptabelt forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. Budsjettet omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler og lignende og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som blant annet møbler og elektronisk utstyr.

    Et akseptabelt forbruksnivå

    Referansebudsjettet viser hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå for det aktuelle husholdet. Med et akseptabelt forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Forbruket er akseptabelt i den forstand at de fleste nordmenn – uansett egen inntekt – kan leve på dette nivået uten å skille seg for mye ut. Dette er et forbruk som en med rimelighet kan forvente at personer som er i arbeid har tilgang til. Det gjør det mulig å følge offentlige helse- og kostholdsanbefalinger og å delta i de mest vanlige fritidsaktivitetene på en fullverdig måte.

    Budsjettet er et eksempel

    Utgangspunktet for budsjettet er en detaljert oversikt over varer og tjenester som blir gjenstand for prismålinger. Det er et eksempel på hva fagfolk innen de ulike forbruksområdene mener inngår i et akseptabelt forbruk. Dette betyr at budsjettet ikke gjenspeiler et statistisk gjennomsnitt. Varene som ligger til grunn for beregningene holder et alminnelig bra kvalitetsnivå. Det er lagt vekt på god holdbarhet, enkel utførelse og funksjonalitet. I de tilfeller der det er nødvendig, er sikkerhetsaspektet også vurdert. Videre er det viktig å merke seg at budsjettet ikke omfatter alle utgifter som en person eller en familie kan ha, som f.eks. bolig, feriereiser, gaver og helsetjenester utover et årlig tannlegebesøk.

    Budsjettet er et langtidsbudsjett

    Referansebudsjettet er et budsjett for hushold som allerede lever på et akseptabelt nivå, det er et suppleringsbudsjett. Det blir kalt et langtidsbudsjett fordi det er beregnet at en skal sette til side penger hver måned for å ha råd til å foreta sjeldnere innkjøp av dyre og varige forbruksgjenstander. Når kjøleskapet, komfyren, vaskemaskinen eller lignende går i stykker, skal en ha penger til reparasjoner eller til å kjøpe nytt, uten at dette går ut over forbruket ellers.

  • Oppdateringer i 2020

    Referansebudsjettet blir normalt oppdatert årlig ved å justere fjorårets priser etter konsumprisindeksen. Ved jevne mellomrom oppdateres også grunnlaget til de ulike varekurvene. I 2020-versjonen av budsjettet er fem forbruksområder oppdatert.

    Oppdateringene skjer blant annet ved at vareutvalget i de enkelte forbruksområdene blir vurdert på nytt både av fagpersoner innen hvert enkelt forbruksområde og gjennom flere runder med fokusgrupper. I fokusgruppene diskuterer deltakerne bl.a. forutsetningene og de konkrete varelistene knyttet til det aktuelle forbruksområdet og vurderer behovet for endringer.

    Hensikten med disse oppdateringene er blant annet å justere vareutvalget både med hensyn til hvilke varer som inngår, hvilken levetid varene forventes å ha og hvor de kjøpes. De oppdaterte varelistene blir prismålt i utvalgte butikker.

    I 2020 har vi oppdatert de individspesifikke forbruksområdene «Mat og drikke», «Klær og sko» for barn mellom 0 og 17 år og «Lek og mediebruk» for personer i alderen 10 år og eldre, og de husholdsspesifikke forbruksområdene «Møbler» og «Mediebruk og fritid». 2020-versjonen av budsjettet inneholder også bilkostnader for elbil.

  • Dette bør du merke deg

    Før du tar budsjettet i bruk bør du ha lest Kriterier og forutsetninger og Utfyllende om de enkelte forbruksområdene. 

    Individspesifikke forbruksområder omfatter varer og tjenester som er knyttet til enkeltindividenes forbruk, og utgiftene varierer med husholdsmedlemmenes alder og kjønn.

    I det husholdsspesifikke forbruket inngår varer og tjenester som kan benyttes av flere personer. Eksempler på dette er møbler, kjøkkenutstyr, telefon og aviser.

    Slik beregnes stordriftseffekten

    Utgangspunktet for beregningene i budsjettet er at personers og familiers behov skal kunne tilfredsstilles for totalbeløpene som presenteres for ulike familiekonstellasjoner. Stordriftsfordeler, dvs. at flere personer bruker den samme forbruksgjenstanden, er naturlig integrert i de husholdsspesifikke utgiftene. Når det gjelder de individspesifikke utgiftene er dette primært kostnader knyttet til varer/tjenester som skal dekke individuelle behov. Denne måten å beregne kostnader på kan føre til en overestimering av kostnader for familier med flere barn. I kalkulatoren beregnes det derfor en stordriftseffekt for utgifter til individspesifikke utgifter for parfamilier med to eller flere barn. For hushold med én voksen beregnes stordriftseffekt fra det fjerde barnet. Stordriftseffekten for disse husholdstypene er på 20 prosent.

    Suppleringsbudsjett

    Referansebudsjettet er beregnet på hushold som allerede lever på et rimelig forbruksnivå, og passer ikke for folk i etableringsfasen.

  • Kriterier og forutsetninger

    Referansebudsjettet skal i hovedsak dekke

    • daglige, løpende utgifter og mer sjeldne utgifter
    • et akseptabelt forbruk som gir mulighet for deltakelse i vanlige, sosiale aktiviteter
    • utgifter knyttet til vanlige funksjoner i et hushold

    Budsjettet bygger ikke på utstrakt bruk av tilbud og salgsvarer.

    Referansebudsjettet omfatter ikke utgifter til

    • bolig, strøm og andre boutgifter (som f.eks. vedlikehold)
    • tobakk og alkohol
    • helsetjenester 
    • kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser
    • feriereiser
    • feiring av begivenheter, gaver 
    • "uteliv"
  • Tips til de som bruker SIFOs referansebudsjett til å lage eget budsjett (og budsjettet i Excel)

    Alle budsjett er individuelle. Den beste måten å lage et budsjett på er å føre regnskap over eget forbruk en tid og bruke dette som utgangspunkt.

    For den som ikke har ført regnskap kan referansebudsjettet brukes som en veileder. Men det er viktig at en selv vurderer tallene i forhold til egne prioriteringer og behov. Fordelingen av totalbudsjettet på de ulike forbruksområdene er kun ett av flere mulige fordelinger.

    Husk at bolig og strømutgifter ikke er med i referansebudsjettet. Dette er ofte faste kostnader. Kvitteringer for bokostnader (renter og avdrag, felleskostnader (husleie), strøm o.l. bør kunne gi et godt grunnlag for å legge disse utgiftene inn i budsjettet.

    Reiseutgiftene i referansebudsjettet er hentet fra Ruters priser i Oslo. Disse utgiftene kan variere mye etter hvor man bor og etter eget transportbehov. Her bør en selvsagt bruke lokale takster.

    Utgifter til ferie er heller ikke med i budsjettet. Hvor mye en bruker til ferie vil variere både etter egen inntekt og egne prioriteringer. Disse utgiftene vil også for mange variere betydelig fra det ene året til det andre. Referansebudsjettet pluss faktiske utgifter til å bo, vil være et godt utgangspunkt for å finne ut hva slags ferie man har råd til.

    Budsjettet i Excel

    Bruke budsjettet som utgangspunkt for eget budsjett? Da kan du få bruk for Excel-versjonen av budsjettet, som du kan laste ned her

  • Nyttige lenker

Utfyllende om de enkelte forbruksområdene

  • Mat og drikke

    Budsjettposten ble oppdatert i 2020 basert på helsemyndighetenes anbefalinger, forslag fra ernæringseksperter og innspill fra forbrukere gjennom fokusgrupper. Den er som tidligere basert på en fire ukers matkurv med vanlig mat som er kjøpt i dagligvaremarkedet og som tilberedes hjemme (ingen «utemåltider»).

    Norske kostråd og myndighetenes anbefalinger danner et viktig referansegrunnlag for matkurven; bl.a. er referanseverdi for energiinntak økt slik at det dekker stillesittende arbeid og regelmessig fysisk aktivitet på fritiden og det er minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

    Middagsmenyer og middagsoppskrifter er oppdatert (bl.a. noen nye matretter, magrere produkter og porsjonsstørrelser er standardisert), fordeling på ulike type middagsretter er noe endret (flere grønnsaksretter til middag og fordelingen på type kjøtt og fisk er justert) og noen matvarer er nye (bl.a. nøtter, müsli, flere typer av grønnsaker, frukt og bær). Budsjettet gir rom for noe brus, boller og lørdagsgodteri, men stort sett unngås mat og drikke med mye sukker.

    Budsjettposten Mat og drikke for barn ½ -1 år bygger på antatt energibehov hos barn på ca. 10-11 måneder. Det er forutsatt at barnet ammes, og at det i hovedsak spiser deler av samme type middagsmat, brødmat og frukt som de andre i husholdet. Industriframstilte grøtprodukter inngår i menyen, men kun begrensede mengder av andre typiske barnematprodukter.

  • Klær og sko

    Budsjettet skal dekke hele årsbehovet og ta hensyn til årstidsvariasjon, samt klær for vanlige sports- og fritidsaktiviteter og til formelle anledninger. Det er tatt hensyn til at barn og ungdom i vekst skal ha klær med riktig passform, og det forutsettes i utgangspunktet ikke arv av klær og sko, eller egeninnsats som søm, strikking og lignende. Varene som danner grunnlag for beregningene holder enkel, god kvalitet og moderat pris. Dette forbruksområdet ble oppdatert i 2020 for barn mellom 0 og 17 år.

  • Personlig pleie

    Budsjettposten skal dekke utgifter til personlig pleie, som såpe, enkel tannpleie, begrenset mengde kosmetikk, frisør, barbersaker, bleier m.m. Ett tannlegeettersyn pr. år inngår også.

  • Lek og medieforbruk (individ)

    Budsjettposten omfatter leker til barn, sykler, sportsutstyr, bærbar pc, bøker, dataspill, kino, teater osv. Budsjettet gir rom for deltagelse i enkle fritidsaktiviteter, inklusive medlemskap i frivillige organisasjoner. Det forutsettes i utgangspunktet ikke arv av fritidsutstyr mellom søsken. Utgifter til anskaffelse og bruk av smarttelefon, med blant annet muligheter for avspilling av musikk, er med i alle aldersgrupper fra 10 år. Laptop er med for alle i aldersgruppen 10 og eldre.

    Dette forbruksområdet ble i 2020 oppdatert for personer fra 10 år og eldre. Denne oppdateringen inkluderer nye prismålinger. For personer under 10 år er det brukt endringer i konsumprisindeksen fra februar 2019 til februar 2020.

  • Andre dagligvarer

    Denne budsjettposten omfatter papirvarer, vask/rengjøringsartikler og varer som lyspærer, batterier, plaster og lignende.

  • Husholdsartikler

    I budsjettposten inngår hvitevarer, kjøkkenutstyr, dekketøy, rengjøringsutstyr og lignende, samt husholdstekstiler som sengetøy, håndklær og gardiner.

  • Møbler

    Denne budsjettposten omfatter alt av møbler og inventar i alle rom, som entré, stue, kjøkken og soverom. Budsjettposten er tilpasset antall personer i husholdet. Dette forbruksområdet ble oppdatert i sin helhet i 2020.

  • Mediebruk og fritid (hushold)

    Budsjettposten omfatter utgifter til Internett, kanalpakke til TV, muligheter til avspilling av musikk og digitale spill o.a. Her ligger også utgifter til noe fritidsutstyr som er knyttet til husholdet. Også kjøp av aviser og en enkel innboforsikring ligger inne i denne budsjettposten. Dette forbruksområdet ble oppdatert i sin helhet i 2020.

  • Bil og kollektivtransport

    Budsjettposten dekker driftsutgifter, inkludert forsikring og årsavgift, for hhv. 10.000 og 15.000 km pr. år. Avskrivninger er ikke med. Beregningene er gjort på grunnlag av data fra Opplysningsrådet for Veitrafikken AS. Utgifter til bompassering er inkludert. Det forutsettes bruk av kollektivtransport til og fra arbeidssted. Fra 2020 er det også innført beregninger av kostnader ved bruk av elbil.

  • Spedbarnsutstyr

    Budsjettposten er delt i hhv. grunnutrustning og supplering. I grunnutrustningen inngår utstyr som et barn trenger fra det er født, f.eks. seng, sengetøy, vogn, bærebag, tåteflasker og lignende. Her inngår også klær som er beregnet for de aller første månedene.

    NB: Kostnadene er her beregnet pr. måned i 6 måneder før ventet fødsel. I tillegg til det utstyret som er nødvendig allerede fra fødselen av, er det behov for supplering i løpet av barnets første leveår (bilsete, barnestol, barnebestikk og lignende). Kostnadene for dette er beregnet pr. måned i hele første leveår.

  • Barnehage og SFO/AKS

    Det kreves betaling bare for den tiden barnet er i barnehagen eller SFO/AKS. Med én måneds ferie vil utgifter til barnehage og SFO/AKS på årsbasis bli 11 ganger månedsbeløpet. I denne publikasjonen vises kun maksimalprisen for barnehage som betales av hushold med en brutto husholdsinntekt på over 574 750 kroner. For hushold med en brutto husholdsinntekt under dette beløpet er betalingen maks 6 prosent av inntekten. Kalkulatoren på SIFOs nettside tar hensyn til dette.

    For barnehageutgifter benytter vi den nasjonale maksprisen for en barnehageplass som gjelder for hushold med brutto inntekt over kr 574 750. Hushold med lavere brutto inntekt enn dette betaler maksimalt 6 % av brutto husholdsinntekt. Kommunene kan tilby en lavere makspris, og gi større moderasjon. For skolefritidsordningen/aktivitetsskolen benytter vi Oslo kommunes satser for oppholdsbetaling. Dette er kun et eksempel og vil kunne variere mellom ulike kommuner.

    NB: Husk at kostpenger kommer i tillegg til oppholdsbetalingen i barnehagen. I Oslo kommune er dette beløpet i 2020 på kr. 180. Det er imidlertid store variasjoner i kostpenger mellom ulike barnehager i landet. Husk også at beregninger til mat og drikke forutsetter at all mat spises i hjemmet. Det vil si at kostpenger til barn som er i barnehage helt eller delvis inngår i beløpet for mat og drikke slik det fremgår i de individspesifikke utgiftene.

Arkiv

Kontakt

Laster inn ...

Nyheter

Illustrasjonsbilde av familie som er ute og handler.

Så mye koster barna deg i ulike livsfaser

Er det dyrest å ha småbarn eller ungdommer? SIFOs referansebudsjett kan gi deg en god pekepinn.

mor som viser to små barn hvordan en minibank virker

Slik lærer vi om personlig økonomi

– Så langt har velferdsstaten sviktet i å lære folk om personlig økonomi, sier forsker bak ny rapport.