Referansebudsjettet

Last ned referansebudsjettet 2019 med utregninger for en eksempelfamilie. (PDF)

Referansebudsjettet blir normalt oppdatert årlig ved å justere fjorårets priser med konsumprisindeksen for de enkelte forbruksområdene per 10. februar. Disse beregningene blir utført med utgangspunkt i egne prisregistreringer. 2019-budsjettet er i sin helhet justert med Konsumprisindeksen.

I referansebudsjettet for 2016 ble det også gjennomført betydelige endringer i varesammensetning for forbruksområdene Klær og sko, Lek og medieforbruk (individspesifikke utgifter) og Mediebruk og fritid (husholdspesifikke utgifter). Disse endringene følger av behovet for å oppjustere vare- og tjenestesammensetningen i tråd med forbruksutviklingen. Størst var endringen for medieforbruket, både individ- og husholdspesifikke. Her ble det blant annet lagt til nye plattformer for telefoni, musikk og video som ikke tidligere var inne i referansebudsjettet. Alle prisene for Mediebruk og fritid er hentet inn i 2016 og oppjustert med Konsumprisindeksen februar 2019.

For barnehageutgifter benytter vi, som for Aktivitetsskolen, Oslo kommunes satser for oppholdsbetaling. Dette er kun et eksempel og vil kunne variere mellom ulike kommuner. For 2019 benytter Oslo kommune en makssats for barnehageutgifter. For hushold med brutto inntekt over kr. 548 167 benyttes denne satsen. Hushold med lavere brutto inntekt enn dette betaler maksimalt 6 % av brutto husholdsinntekt.

I oppholdsbetaling i barnehage kommer utgifter til mat i tillegg. For barn som er i barnehage kan en eventuelt trekke tilsvarende beløpt fra forbruksområdet «Mat og drikke» for barn i gjeldende aldersgruppe.

SIFOs Referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. Budsjettet omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler og lignende og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som møbler, elektrisk utstyr og lignende.

Et rimelig forbruksnivå

Referansebudsjettet viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå for det aktuelle husholdet. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Forbruket er akseptabelt i den forstand at de fleste nordmenn – uansett egen inntekt – kan leve på dette nivået uten å skille seg for mye ut. Dette er et forbruk som en med rimelighet kan forvente at personer som er i arbeid har tilgang til. Det oppfyller kravene til helse- og ernæringsstandarder og gjør det mulig for husholdets personer å delta i de mest vanlige fritidsaktivitetene på en fullverdig måte.

Budsjettet er et eksempel

Utgangspunktet for budsjettet er en detaljert oversikt over varer og tjenester som blir gjenstand for prismålinger. Det er et eksempel på hva fagfolk innen de ulike forbruksområdene mener inngår i et rimelig forbruk. Dette betyr at budsjettet ikke gjenspeiler et statistisk gjennomsnitt. Varene som ligger til grunn for beregningene holder et alminnelig bra kvalitetsnivå. Det er lagt vekt på god holdbarhet, enkel utførelse og funksjonalitet. I de tilfeller der det er nødvendig, er sikkerhetsaspektet også vurdert. Videre er det viktig å merke seg at budsjettet ikke omfatter alle utgifter som en person eller en familie kan ha, som f.eks. bolig, feriereiser, gaver og helsetjenester.

Budsjettet er et langtidsbudsjett

Referansebudsjettet er et budsjett for hushold som allerede lever på et rimelig nivå, det er et suppleringsbudsjett. Det blir kalt et langtidsbudsjett fordi det er beregnet at en skal sette til side penger hver måned for å ha råd til å foreta sjeldnere innkjøp av dyre og varige forbruksgjenstander. Når kjøleskapet, komfyren, vaskemaskinen e.l. går i stykker, skal en ha penger til reparasjoner eller til å kjøpe nytt, uten at dette går ut over forbruket ellers.

Før du tar budsjettet i bruk bør du ha lest Kriterier og forutsetninger og Utfyllende om de enkelte forbruksområdene. 

Individspesifikke forbruksområder omfatter varer og tjenester som er knyttet til enkeltindividenes forbruk, og utgiftene varierer med husholdsmedlemmenes alder og kjønn.

I det husholdsspesifikke forbruket inngår varer og tjenester som kan benyttes av flere personer. Eksempler på dette er møbler, kjøkkenutstyr, telefon og aviser. Derfor er disse kostnadene relativt sett høye for enpersonhusholdning, mens de øker med bare mindre beløp med økende antall personer.

"Stordriftseffekt"

I Referansebudsjettets kalkulator blir det beregnet en såkalt stordriftseffekt som kommer til uttrykk ved at de fleste individspesifikke utgiftene reduseres med 20 % i hushold med flere enn tre personer. I hushold med bare én voksen beregnes stordriftseffekt først fra hushold med flere enn fire personer. Denne måten å beregne stordriftseffekt på kan føre til en overestimering av kostnader for familier med mange barn (4 eller flere barn), og budsjettet bør i disse tilfellene benyttes med varsomhet.

Suppleringsbudsjett

Referansebudsjettet er beregnet på hushold som allerede lever på et rimelig forbruksnivå, og passer ikke for folk i etableringsfasen.

Referansebudsjettet skal i hovedsak dekke

• daglige, løpende utgifter og mer sjeldne utgifter
• et rimelig forbruksnivå som skal gi mulighet for deltakelse i vanlige, sosiale aktiviteter
• et vareutvalg knyttet til vanlige funksjoner i et hushold
• innkjøp av alle varer "over disk"

Budsjettet bygger ikke på utstrakt bruk av tilbud og salgsvarer.

Referansebudsjettet omfatter ikke utgifter til

• bolig, strøm og andre boutgifter, (som f.eks. vedlikehold)
• tobakk og alkohol
• helsetjenester 
• kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser
• feriereiser
• feiring av begivenheter, gaver 
• "uteliv"

Alle budsjett er individuelle. Den beste måten å lage et budsjett på er å føre regnskap over eget forbruk en tid og bruke dette som utgangspunkt.

For den som ikke har ført regnskap kan referansebudsjettet brukes som en veileder. Men det er viktig at en selv vurderer tallene i forhold til egne prioriteringer og behov. Fordelingen av totalbudsjettet på de ulike forbruksområdene er kun ett av flere mulige fordelinger.

Husk at bolig og strømutgifter ikke er med i referansebudsjettet. Dette er ofte faste kostnader. Kvitteringer for bokostnader (renter og avdrag, felleskostnader (husleie), strøm o.l. bør kunne gi et godt grunnlag for å legge disse utgiftene inn i budsjettet.

Reiseutgiftene i referansebudsjettet er hentet fra Ruters priser i Oslo. Disse utgiftene kan variere mye etter hvor man bor og etter eget transportbehov. Her bør en selvsagt bruke lokale takster.

Utgifter til ferie er heller ikke med i budsjettet. Hvor mye en bruker til ferie vil variere både etter egen inntekt og egne prioriteringer. Disse utgiftene vil også for mange variere betydelig fra det ene året til det andre. Referansebudsjettet pluss faktiske utgifter til å bo, vil være et godt utgangspunkt for å finne ut hva slags ferie man har råd til.

Budsjettet i excel

Bruke budsjettet som utgangspunkt for eget budsjett? Da kan du få bruk for excel-versjonen. Den kan du laste ned fra arkivet, lenken nederst. 

• NAV: Barnebidrag
• Regjeringen: Livsoppholdssatser
• Regjeringen: Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad
• Husbanken: Startlån

Budsjettposten dekker det totale daglige behovet for mat- og drikkevarer for ulike aldersgrupper (varierer med alder og kjønn). Det forutsettes moderat aktivitetsnivå ved beregning av matevaremengder og at all mat blir laget hjemme (ingen "utemåltider"). Budsjettet er basert på vanlig norsk mat, tradisjonelt måltidsmønster og matvareforbruk, med innslag av nyere typer matvarer. Det er utarbeidet en meny som både tar hensyn til behovet for variert og god mat og til ernæringsmyndighetenes anbefalinger for et forsvarlig kosthold. Budsjettet gir rom for brus og boller, men ikke sjokolade, chips osv. 

Når det gjelder budsjettposten Mat og drikke for barn ½-1 år, bygger den på et antatt energibehov hos barn på ca. 10-11 måneder. Det er forutsatt at barnet ammes, og at det i hovedsak spiser deler av samme type middagsmat og brødmat/frukt som de andre i husholdet. Industriframstilte grøtprodukter inngår i menyen, men kun begrensede mengder av andre typiske barnematprodukter. Dersom barnet ikke ammes og er avhengig av morsmelkerstatning, eller det blir brukt mye industriframstilt barnemat, vil budsjettposten øke betraktelig. 

Budsjettet skal dekke behovet for et helt år og ta hensyn til årstidsvariasjon, dessuten klær for vanlige sports- og fritidsaktiviteter og til formelle anledninger. Det er tatt hensyn til at barn og ungdom i vekst skal ha klær med riktig passform, og det forutsettes i utgangspunktet ikke av klær og sko, eller egeninnsats som søm, strikking osv. Varene som danner grunnlag for beregningene holder enkel, god kvalitet og moderat pris.

Budsjettposten skal dekke utgifter til personlig pleie, som såpe, enkel tannpleie, begrenset mengde kosmetikk, frisør, barbersaker, bleier m.m. Ett tannlegeettersyn per år inngår også.

Budsjettposten omfatter leker til barn, sykler, sportsutstyr, bøker, dataspill, kino, teater osv. Budsjettet gir rom for deltakelse i enkle fritidsaktiviteter, inklusive medlemskap i frivillige organisasjoner. Budsjettet regner i utgangspunktet ikke med arv av fritidsutstyr. Utgifter til kjøp og bruk av smarttelefon, med blant annet mulighet for avspilling av musikk, er med i alle aldersgrupper fra 10 år.

Denne budsjettposten omfatter papirvarer, vask/rengjøringsartikler og varer som lyspærer, batterier, plaster osv.

I budsjettposten inngår hvitevarer, kjøkkenutstyr, dekketøy, rengjøringsutstyr etc., samt husholdstekstiler som sengetøy, håndklær og gardiner osv.

Denne budsjettposten omfatter alt av møbler og inventar i alle rom, som entré, stue, kjøkken og soverom. Budsjettposten er tilpasset antall personer i husholdet.

Budsjettposten omfatter utgifter til Internett, stasjonær pc, samt bærbar pc for hushold med 3 eller flere personer, kanalpakke til TV, TV-lisens, muligheter til avspilling av musikk og digitale spill o.a. Her ligger også utgifter til noe fritidsutstyr som er knyttet til husholdet. Også kjøp av aviser og en enkel innboforsikring ligger inne i denne budsjettposten. 

Budsjettposten dekker driftsutgifter, inkludert forsikring og årsavgift, for henholdsvis 10.000 og 15.000 km pr. år. Avskrivinger er ikke med. Beregningene er gjort på grunnlag av retningslinjer fra Opplysningsrådet for Veitrafikken. Utgifter til bompassering er inkludert. Det forutsettes bruk av kollektivtransport til og fra arbeidssted.

Budsjettposten er delt i respektivt grunnutrustning og supplering. I grunnutrustningen inngår utstyr som et barn trenger fra det er født, f.eks. seng, sengetøy, vogn, bærebag, tåteflasker osv. Her inngår også klær som er beregnet for de aller første månedene. NB! Kostnadene er her beregnet per måned i 6 måneder før ventet fødsel.

I tillegg til det utstyret som er nødvendig allerede fra fødselen av, er det behov for supplering i løpet av barnets første leveår (f.eks. trille, bilsete, barnestol, barnebestikk). Kostnadene for dette er beregnet per måned i hele det første leveåret.

Det kreves betaling bare for den tiden barnet er i barnehagen eller SFO/AKS. Med én måneds ferie vil utgifter til barnehage og SFO/AKS på årsbasis bli 11 ganger månedsbeløpet. Kalkulatoren beregner utgiftene i en normalmåned (ikke feriemåned).

SIFOs referansebudsjett (tidligere Standardbudsjettet) har blitt oppdatert årlig siden 1987. Budsjettene fra tidligere år finner du her:

• 2019
• 2018
• 2017
• 2016
• 2015
• 2014
• 2013
• 2012
• 2011
• 2010
• 2009
• 2008
• 2007
• 2006
• 2005
• 2004
• 2003
• 2000
• 1999
• 1998
• 1997
• 1996
• 1995
• 1994
• 1993
• 1992
• 1991 mars
• 1991 november
• 1989 mars
• 1989 november
• 1988
• 1987