Referansebudsjettet – kalkulator

Årets rapport med oppdateringer og eksempelutregning (nva.sikt.no).

Budsjettet i Excel (nva.sikt.no).

SIFOs referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et akseptabelt forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. Budsjettet omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler og lignende og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som blant annet møbler og elektronisk utstyr.

Et akseptabelt forbruksnivå

Referansebudsjettet viser hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå for det aktuelle husholdet. Med et akseptabelt forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Forbruket er akseptabelt i den forstand at de fleste nordmenn – uansett egen inntekt – kan leve på dette nivået uten å skille seg for mye ut. Dette er et forbruk som man med rimelighet kan forvente at personer som er i arbeid har tilgang til. Det gjør det mulig å følge myndighetenes helse- og kostholdsanbefalinger samt å delta i de mest vanlige fritidsaktivitetene på en fullverdig måte.

Budsjettet er et eksempel

Utgangspunktet for budsjettet er en detaljert oversikt over varer og tjenester som blir gjenstand for prismålinger. Det er et eksempel på hva fagfolk innen de ulike forbruksområdene mener inngår i et akseptabelt forbruk. Dette betyr at budsjettet ikke gjenspeiler et statistisk gjennomsnitt. Varene som ligger til grunn for beregningene holder et alminnelig bra kvalitetsnivå. Det er lagt vekt på god holdbarhet, enkel utførelse og funksjonalitet. I de tilfeller der det er nødvendig, er sikkerhetsaspektet også vurdert. Videre er det viktig å merke seg at budsjettet ikke omfatter alle utgifter som en person eller en familie kan ha, som for eksempel utgifter knyttet til bolig (inkludert strømutgifter og vedlikehold), tobakk og alkohol, kostbare eller utstyrskrevende fritidsinteresser, feriereiser, "uteliv" og helsetjenester utover ett årlig lege- og tannlegebesøk.

Budsjettet er et langtidsbudsjett

Referansebudsjettet er et budsjett for hushold som allerede lever på et akseptabelt nivå, det er et suppleringsbudsjett. Det blir kalt et langtidsbudsjett fordi det er beregnet at en skal sette til side penger hver måned for å ha råd til å foreta sjeldnere innkjøp av dyre og varige forbruksgjenstander. Når kjøleskapet, komfyren, vaskemaskinen eller lignende går i stykker, skal en ha penger til reparasjoner eller til å kjøpe nytt, uten at dette går ut over forbruket ellers.

Referansebudsjettet oppdateres årlig, men det varierer på hvilken måte de ulike forbruksområdene oppdateres. Noen forbruksområder oppdateres med nye priser årlig, mens andre forbruksområder oppdateres ved å justere kostnadsberegningene i henhold til utviklingen i konsumprisindeksen (KPI) som publiseres av Statistisk sentralbyrå. Det er et mål for arbeidet med referansebudsjettet at grunnlaget for kostnadsberegningene innen alle forbruksområder skal revideres og oppdateres ca. hvert femte år. I forbindelse med oppdateringer innhentes også priser på nytt.  

I referansebudsjettet for 2026 har vi revidert kunnskapsgrunnlaget for kostnadsberegningene av den individspesifikke varekurven «mat og drikke», samt den husholdningsspesifikke varekurven for «møbler». Hensikten med oppdateringen er å evaluere og justere vareutvalget med hensyn til brukstid, mengder og hvordan produktene anskaffes. For møbler innebærer dette å kartlegge hvilke behov møbler skal dekke i et velfungerende hjem, hvilken brukstid produktene forventes å ha, og hvordan møbler anskaffes. I varekurven «mat og drikke» har vi lagt til rette for en meny som gir rom for et godt og variert kosthold i tråd med kostrådene for barn og voksne i alle aldre, hvor den enkelte kan gjøre individuelle tilpasninger.

Vi har også hentet inn nye priser for budsjettpostene «andre dagligvarer», «reisekostnader», «bilkostnader», «barnehage» og «aktivitetsskolen (AKS) / skolefritidsordning (SFO)». Kostnadsestimatene for de øvrige forbruksområdene er justert i tråd med endringer i konsumprisindeksen. 

Før du tar budsjettet i bruk bør du ha lest Kriterier og forutsetninger og Utfyllende om de enkelte forbruksområdene. 

Individspesifikke forbruksområder omfatter varer og tjenester som er knyttet til enkeltindividenes forbruk, og utgiftene varierer med husholdsmedlemmenes alder og kjønn.

I det husholdsspesifikke forbruket inngår varer og tjenester som kan benyttes av flere personer. Eksempler på dette er møbler, kjøkkenutstyr, telefon og aviser.

Slik beregnes stordriftseffekten

Utgangspunktet for beregningene i budsjettet er at personers og familiers behov skal kunne tilfredsstilles for totalbeløpene som presenteres for ulike familiekonstellasjoner. Stordriftsfordeler, det vil si at flere personer bruker den samme forbruksgjenstanden, er naturlig integrert i de husholdsspesifikke utgiftene. Når det gjelder de individspesifikke utgiftene er dette primært kostnader knyttet til varer og tjenester som skal dekke individuelle behov som det i utgangspunktet ikke skal beregnes stordriftseffekter av. Forbruksområdet «mat og drikke» skiller seg imidlertid ut ved å være mer følsomt for husholdssammensetningen enn de andre individspesifikke forbruksområdene, og det beregnes derfor en stordriftseffekt på 12 prosent for dette forbruksområdet for parfamilier med mer enn to barn.

Suppleringsbudsjett

Referansebudsjettet er beregnet på hushold som allerede lever på et rimelig forbruksnivå, og passer ikke for folk i etableringsfasen.

Referansebudsjettet skal i hovedsak dekke

• daglige, løpende utgifter og mer sjeldne utgifter
• et akseptabelt forbruk som gir mulighet for deltakelse i vanlige, sosiale aktiviteter
• utgifter knyttet til vanlige funksjoner i et hushold

Kostnadsberegningene gjøres under en rekke forutsetninger, som at referansepersonene har god helse, at de tar vare på tingene sine og handler økonomisk. Videre forutsettes det at varer i all hovedsak kjøpes nye, til ordinær pris.

Referansebudsjettet omfatter ikke utgifter til

• bolig, strøm og andre boutgifter (som f.eks. vedlikehold)
• tobakk og alkohol
• helsetjenester (utover én årlig konsultasjon hos henholdsvis fastlege og tannlege)
• kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser
• feriereiser
• "uteliv"

Alle budsjett er individuelle. Den beste måten å lage et budsjett på er å føre regnskap over eget forbruk en tid og bruke dette som utgangspunkt.

For den som ikke har ført regnskap kan referansebudsjettet brukes som en veileder. Men det er viktig at en selv vurderer tallene i forhold til egne prioriteringer og behov. Fordelingen av totalbudsjettet på de ulike forbruksområdene er kun ett av flere mulige fordelinger.

Husk at bolig og strømutgifter ikke er med i referansebudsjettet. Dette er ofte faste kostnader. Kvitteringer for bokostnader (renter og avdrag, felleskostnader (husleie), strøm o.l. bør kunne gi et godt grunnlag for å legge disse utgiftene inn i budsjettet.

Reiseutgiftene i referansebudsjettet er hentet fra Ruters priser i Oslo. Disse utgiftene kan variere mye etter hvor man bor og etter eget transportbehov. Her bør en selvsagt bruke lokale takster. Det samme gjelder utgifter til AKS og barnehage, som er også basert på eksempelpriser fra Oslo. 

Utgifter til ferie er heller ikke med i budsjettet. Hvor mye en bruker til ferie vil variere både etter egen inntekt og egne prioriteringer. Disse utgiftene vil også for mange variere betydelig fra det ene året til det andre. Referansebudsjettet pluss faktiske utgifter til å bo, vil være et godt utgangspunkt for å finne ut hva slags ferie man har råd til.

Budsjettet i Excel

Vil du bruke budsjettet som utgangspunkt for eget budsjett? Da kan du få bruk for Excel-versjonen av budsjettet, som du kan laste ned fra arkivet vårt (nva.sikt.no).

• NAV: Barnebidrag (nav.no)
• Regjeringen: Livsoppholdssatser (regjeringen.no)
• Regjeringen: Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad (regjeringen.no)
• Husbanken: Startlån (husbanken.no)
• Økonomisk rådgivning hos NAV (nav.no)
• Trenger du noen å snakke med? (helsenorge.no)

Budsjettposten dekker det totale dagsbehovet for mat- og drikkevarer for alle kjønns-/aldersgrupper, og legger til grunn at referansepersoner over 18 år har stillesittende arbeid og regelmessig aktivitet på fritiden. Beregningene tar utgangspunkt i en meny som både ivaretar behovet for variert og god mat og som baserer seg på helsemyndighetenes kostråd. Budsjettet gir rom for noe godteri og snacks, men stort sett unngås mat og drikke med mye mettet fett og sukker.

De ulike rettene i referansebudsjettet er i stor grad råvarebasert, med noen innslag av hel- og halvfabrikata. Budsjettet inkluderer lettlagede middagsretter til en fireukersperiode, basert på fisk, kjøtt, vegetar og kylling. Vi har tilstrebet å velge mat og drikke som mange kjenner igjen. Menyene inneholder også generelt et variert utvalg av pålegg, lunsj- og småretter, frukt, grønnsaker og nøtter for å legge til rette for et variert og kosthold i tråd med kostrådene, samt en liten mengde snacks, godteri og andre søte produkter til kos og hygge i helgene.

Vi legger til grunn at spedbarn under seks måneder ammes eller får morsmelkerstatning, mens spedbarn i alderen 6-11 måneder i tillegg til morsmelkerstatning får noen spesialtilpassede produkter (industrifremstilte grøtprodukter, middagsglass og fruktpuré). For spedbarn 0-5 måneder som fullammes, kan man se bort fra utgiften som beregnes for morsmelkerstatning i «mat og drikke».

Vi har også tilpasset menyen for småbarn i alderen 1-3 år. Denne gruppen får blant annet en kombinasjon av de fleste middagsretter og matvarer som de andre i husholdningen og spesialtilpassede produkter (pulvergrøt og middagsmat på glass). Menyene til barn under tre år inneholder ikke produkter med kunstig søtningsstoff eller produkter med tilsatt sukker.

Budsjettet skal dekke hele årsbehovet og tar hensyn til årstidsvariasjon. Dette inkluderer klær, sko og tilbehør som passer til ulike anledninger, fra praktiske og komfortable hverdagsklær til penklær som gjør det mulig å delta i feiringer og formelle anledninger, samt klær og sko for vanlige sports- og fritidsaktiviteter. Utvalget av klær og sko skal gi mulighet til å delta i sosiale, kulturelle og fysiske aktiviteter på en måte som oppleves som normal og inkluderende i det norske samfunnet.

Det er tatt hensyn til at barn og ungdom skal ha klær og sko som er tilpasset forventet vekst, og det er lagt vekt på nok variasjon for sosiale behov og praktiske krav som ekstra skift i barnehage og skole. Det forutsettes i utgangspunktet ikke arv av klær og sko, eller egeninnsats som søm, strikking og lignende. Varene som danner grunnlag for beregningene holder enkel, god kvalitet og moderat pris.

Budsjettposten skal dekke utgifter til personlig pleie, som såpe, enkel tannpleie, begrenset mengde kosmetikk, godlukt, frisør, barbersaker, bleier m.m. Ett tannlegeettersyn og én konsultasjon hos fastlege pr. år inngår også.

Budsjettposten dekker et bredt spekter av produkter innenfor kategoriene fritidsutstyr, leker, sikkerhetsutstyr og fritidsaktiviteter, samt medier, kommunikasjon og underholdning. Budsjettet gir rom for deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, og for at barn skal kunne delta i sosiale begivenheter som bursdagsfeiringer og organisere feiring av egen bursdag. Det forutsettes ikke arv mellom søsken.

Budsjettposten omfatter utgifter til kollektivtransport. Vi bruker kostnadene for 30-dagersbillett i Oslo, med priser fra februar 2026. Dette er kun et eksempel og kostnadene kan variere mellom ulike regioner/kommuner.

Denne budsjettposten omfatter husholdningsartikler som toalettpapir, fryseposer, folie etc., vask- og rengjøringsartikler, farmasivarer (ikke-reseptbelagte legemidler), papirvarer, sysaker og el-artikler (lyspærer, batterier). Med andre ord dagligvarer som ikke kan spises og drikkes, og som brukes opp over tid.

I budsjettposten inngår glass og stentøy, kjøkkenutstyr, hvitevarer, elektrisk utstyr, husholdningstekstiler, verktøy og utstyr, oppheng og pleie til tekstiler, juleprodukter samt utstyr til renhold.

Denne budsjettposten omfatter alt av møbler og inventar i alle rom, som entré, stue, kjøkken og soverom. Fastmonterte møbler og inventar er ekskludert. Budsjettposten er tilpasset antall personer i husholdet.  

Budsjettposten omfatter utgifter til internett, TV, kanalpakke og videostrømmetjeneste, høyttaler, radio, spillkonsoll, avis og tidsskrift, innboforsikring m.m. Her ligger også utgifter til fritidsutstyr som er knyttet til husholdet, som telt, gassbrenner, kart og kompass o.l.

Budsjettposten dekker driftsutgifter, inkludert forsikring og årsavgift. Vi legger til grunn en liten bil med årlig kjørelengde 10 000 km (bensin- eller elbil) for en husholdning med 1-4 personer, og en litt større bil med årlig kjørelengde 15 000 km (bensin- eller elbil) for husholdninger med 5-7 personer. Beregningene tar utgangspunkt i nye biler, og det forutsettes at man ikke tar opp lån for å kjøpe bilen. Avskrivninger er ikke med. Beregningene er gjort på grunnlag av data fra Opplysningsrådet for veitrafikken fra 2024 og justert i henhold til konsumprisindeksen. Utgifter til bompassering er inkludert. Det forutsettes bruk av kollektivtransport til og fra arbeidssted. Fra 2020 er det også innført beregninger av kostnader ved bruk av elbil.

Budsjettposten er delt i hhv. grunnutrustning og supplering. I grunnutrustningen inngår utstyr som et barn trenger fra det er født, f.eks. seng, sengetøy, vogn, tåteflasker og lignende. I suppleringspakken inngår utstyr som gjerne anskaffes når barnet har blitt større og deltar mer i familielivet, f.eks. barnestol, barnebestikk, trille, bæremeis og utstyr til barnesikring av hjemmet.

NB: Kostnadene for grunnutrustningen er beregnet pr. måned i 6 måneder før ventet fødsel, og tilordnes den gravide moren. Kostnadene for suppleringspakken er beregnet pr. måned i hele første leveår.

SIFOs referansebudsjett bruker Oslo kommunes barnehagesatser, uten mattillegg, som eksempel på hva det kan koste å ha barn i barnehage. Disse satsene samsvarer i stor grad med nasjonal maksgrense for foreldrebetaling i barnehager. Den enkelte kommune har mulighet til å tilby lavere foreldrebetaling og mer omfattende moderasjonsordninger enn det som er fastsatt i nasjonal forskrift. Kostnadene for hvert enkelt barn er avhengig av hvor mange barn den enkelte familie har i barnehage. Beregningene i referansebudsjettkalkulatoren tar hensyn til søskenmoderasjon og to nasjonale ordninger for reduksjon i foreldrebetaling. Den første går ut på at ingen skal betale mer enn seks prosent av husholdningsinntekten for en barnehageplass. Den andre sier at barn som er to år og eldre som bor i husholdninger med lav inntekt har rett på gratis kjernetid i barnehage.

NB: Husk at kostpenger kommer i tillegg til oppholdsbetalingen i barnehagen. I Oslo kommune er dette beløpet i 2026 på kr 320 per måned for kommunale barnehager. Det er imidlertid store variasjoner i kostpenger mellom ulike barnehager i landet. Husk også at beregninger til mat og drikke forutsetter at all mat spises i hjemmet. Det vil si at kostpenger til barn som er i barnehage helt eller delvis inngår i beløpet for mat og drikke i de individspesifikke utgiftene.

Om kostpenger, se Utdanningsdirektoratets nettsider (udir.no). 

Aktivitetsskolen i Oslo er brukt som eksempel, kostnadene vil kunne variere mellom ulike kommuner.

Oslo kommune går lenger enn de nasjonale moderasjonsordningene, og har fra 1. august 2023 tilbudt gratis deltidsplass (12 timer per uke) til alle elever. I referansebudsjettkalkulatoren kan det velges heltidsplass, deltidsplass eller heltidsplass med gratis deltidsplass. I tillegg til den nasjonale ordningen som sier at en AKS/SFO-plass skal koste maksimalt seks prosent av husholdningsinntekten har Oslo kommune egne inntektssatser. Referansebudsjettkalkulatoren tilpasses slik at den mest gunstige oppholdsbetalingen av de to ordningene beregnes.

NB: Fra skoleåret 2026/2027 tilbyr Oslo kommune gratis deltidsplass (12 timer i uken) på Aktivitetsskolen (AKS) for 1.-3. trinn ved alle barneskoler. For 4. trinn endres ordningen til en inntektsbasert modell, der gratisplass kun tilbys husholdninger med samlet inntekt under 
1 500 000 kroner.

SIFOs referansebudsjett (tidligere Standardbudsjettet) har blitt oppdatert årlig siden 1987. Budsjettene fra tidligere år finner du her. 

• 2025
• 2024
• 2023
• andre halvår 2022
• 2022
• 2021
• 2020
• 2019
• 2018
• 2017
• 2016
• 2015
• 2014
• 2013
• 2012
• 2011
• 2010
• 2009
• 2008
• 2007
• 2006
• 2005
• 2004
• 2003
• 2000
• 1999
• 1998
• 1997
• 1996
• 1995
• 1994
• 1993
• 1992
• 1991 mars
• 1991 november
• 1989 mars
• 1989 november
• 1988
• 1987