Som COVID-19 har tydeliggjort for oss alle er pandemier en av de aller største truslene mot verdens helse og økonomi.
Kjerneideen bak PANSOC-senteret er at influensa- eller koronavirus-pandemier er, og alltid har vært, mer enn rent medisinske utfordringer. Sykdomsspredning, -utvikling og -påvirkning er i stor grad påvirket av sosiale og økonomiske strukturer.
Sosioøkonomisk og etnisk bakgrunn spiller en sentral rolle for hvem som blir syke, hvem som dør og hvem som overlever.
Det overordnete målet for PANSOC-gruppen er å forske på historiske og samtidige data for å fremme forståelsen av risikofaktorer for alvorlig sykdomsforløp under pandemisk influensa og COVID-19. Vi vil se på faktorer som sosioøkonomisk bakgrunn og urbefolkningsbakgrunn for å kunne bidra til bedre beredskap for neste pandemi.
Ukentlige webinarer fra PANSOC
Hver torsdag presenterer forskere fra hele verden funn fra forskning på aspekter ved sosiale og økonomiske strukturer i pandemier.
Program og lenke til webinarene våren 2024 (engelsk)-
Publikasjoner
Du finner alle vitenskapelige publikasjoner fra forskere som er involvert i PANSOC på senterets egen blogg:
Forskningsprosjekter
-
Early COVID-19 wave in Norway: Social inequality in morbidity, compliance to non-pharmaceutical interventions and labour marked consequences (CorRisk)
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden.
-
PANRISK: Sosioøkonomiske risikogrupper, vaksinasjon og pandemisk influensa
Hvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet?
-
Disability and Disease during the 1918 Influenza Pandemic: Implications for Preparedness Policies
En global influensapandemi er nært forestående, og beredskapsplaner for den helsemessige håndteringen av slike er livsviktige. Flere risikogrupper er forsket på tidligere, men få har sett på risikoen for mennesker med funksjonshemming. Jessica Dimka ser i sitt prosjekt på funksjonshemming som en risikofaktor under Spanskesyken i 1918. Prosjektet er finansiert av Horisont 2020s Marie Curie-program (MSCA).
