Hvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet?
En ny influensapandemi står på Verdens helseorganisasjons liste over de ti mest alvorlige truslene mot global helse. Dette skyldes at pandemier medfører store antall sykdomstilfeller, sykehusinnleggelser og dødsfall. I tillegg kan pandemier og alvorlige epidemier få store økonomiske konsekvenser både for samfunn og individ, gjennom for eksempel byrden på helsevesenet og tapt produktivitet gjennom sykefravær og omsorg for syke familiemedlemmer.
Influensa - ikke bare et medisinsk problem
Kjerneideen til prosjektet «Sosioøkonomiske risikogrupper, vaksinasjon og pandemisk influensa» (PANRISK) er at influensa ikke bare kan forstås som et medisinsk problem, men at sykdommens epidemiologi og konsekvenser også er styrt av sosiale forhold, som i sin tur kan påvirke hvem som blir syke, hvem som dør og hvem som overlever. PANRISK skal derfor kartlegge sosioøkonomisk bakgrunn hos risikogruppene for alvorlig influensasykdom, særlig dem med kroniske sykdommer. Vi vil også undersøke hvordan sosial ulikhet i utdanning og inntekt kan lede til sosial ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet.
Hvordan sosial ulikhet i sykelighet og dødelighet av influensa kan reduseres er verken tilstrekkelig tatt hensyn til i dagens vaksinasjonspolitikk, eller diskutert i internasjonale og nasjonale beredskapsplaner. PANRISK vil derfor undersøke hvordan offentlige helsemyndigheter kan øke vaksinasjonsdekningen blant medisinske risikogrupper og sosialt sårbare grupper i samfunnet, og dermed redusere sosial ulikhet i sårbarhet for influensa.
Prosjektet ledes av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet – storbyuniversitetet. I tillegg til forskere fra AFI deltar forskere fra Folkehelseinstituttet, Frischsenteret UiO, Umeå Universitetet og Philadelphia Department of Public Health.
Partnere
Vi har invitert følgende ledende influensaforskere:
- Lone Simonsen og Rebecca Cox
- Tamara Giles-Vernick, leder av SoNAR-Global, et H-2020 finansiert konsortium om infeksjonssykdommer og antibiotikaresistens
- Santiago Ripoll, representant for Social Science in Humanitarian Action network
- Jon Laake, anestesi- og intensivavdelingslege og
- Preben Aavitsland, smittevernlege
Denne unike blandingen av forskere, policyspesialister og eksperter på influensa og beredskap vil utfylle både hverandre og prosjektgruppen. Dermed er tverrfaglige synergier fra dette prosjektet svært sannsynlige.
Prosjektdeltakere
Samarbeidspartnere
- Åke Brännström (umu.se) at Umeå universitet, Sverige
- Ole Røgeberg (frisch.uio.no) at Frischsenteret, Universitetet i Oslo
- Folkehelseinstituttet (Heine Strand, Siri Håberg, Vegard Skirbekk, Siri Helene Hauge, Birgitte Klüwer)
- Megan Todd (sites.google.com), Philadelphia Department of Public Health
Publikasjoner
Svenn-Erik Mamelund, Mari Holm Ingelsrud og Arild Henrik Steen: Arbeidslivsbarometerets koronaundersøkelse. Preliminære funn per 6. april 2020 (nva.sikt.no) AFI Arbeidsnotat.
Birgitte Klüwer, Kjersti Margrethe Rydland, Ida Laake, Megan Todd, Lene Kristine Juvet, Svenn-Erik Mamelund (2021) Influenza risk groups in Norway by education and employment status, Scandinavian Journal of Public Health (journals.sagepub.no)
Svenn-Erik Mamelund og Jessica Dimka (2021). Not the great equalizers: Covid-19, 1918–20 influenza, and the need for a paradigm shift in pandemic preparedness, pages 179-199, Population Studies (tandofline.com)
Svenn-Erik Mamelund, Clare Shelley-Egan, Ole Rogeberg (2021). The association between socioeconomic status and pandemic influenza: Systematic review and meta-analysis, Plos One (journals.plos.org)
Medieoppslag
Kronikker/debattinnlegg:
VG, 19. juli 2020: Kan corona føre til flere selvmord? (vg.no)
Forskning.no, 30. juni 2020: Pandemiberedskap handler om virus, men først og fremst om mennesker (forskersonen.no)
Dagsavisen, 7. juni 2020: En lærdom fra Tyskland (dagsavisen.no)
Aftenposten, 14. mai 2020: Sjenerøse sykelønnsordninger begrenser smitte | Elisabeth Fevang og Svenn-Erik Mamelund (aftenposten.no)
Aftenposten, 15. april 2020: Urfolk vil trolig bli hardest rammet av koronapandemien | Svenn-Erik Mamelund (atenposten.no)
Dagens Næringsliv, 15. mars 2020: Innlegg: Kan karantene for skip virkelig hindre smitte og død på land? (dn.no)
Aftenposten, 3. mars 2020: De siste bølgene av spanskesyken var mer alvorlige enn de første. Kan noe slikt skje med det nye koronaviruset? (aftenposten.no)
Aftenposten, 4. februar 2020: Ekstreme smitteverntiltak kan få uante sosiale konsekvenser (aftenposten.no)
Intervjuer/kommentarer (skandinaviske):
Klassekampen, 20. mai 2020, Fra Madonna til Rinkeby (klassekampen.no)
Jyllandsposten, 17. mai 2020, Havde Sverige fat i den korte eller lange ende, da virussen ramte? (jyllands-posten.dk)
Weekendavisen DK, 1. mai 2020, Fattigmandssygen (weekendavisen.dk)
VG, 7. april 2020, Arbeidslivsundersøkelse: De med kort utdanning og lav inntekt rammes hardest av coronakrisen (vg.no)
NTB (Dagsavisen), 7. april 2020, undersøkelse: 11 prosent tror de har hatt korona (dagsavisen.no)
Forskning.no, 26. mars 2020, Frisk luft var medisin mot spanskesyken (forskning.no)
NRK, 24. mars 2020, Derfor rammer korona ulikt (nrk.no)
Vårt land, 23. mars 2020, 100 år siden spanskesyken herjet i Norge (vl.no)
VG, 23. mars 2020, Vanskelig å si hvor ille dette blir (vg.no)
Dagsavisen, 21. mars 2020, Når kan vi møtes igjen? (dagsavisen.no)
Forskning.no, 17. mars 2020, Strenge tiltak riktig (forskning.no)
Dagsavisen, 16. mars 2020, Advarer mot konsekvenser av ekstreme tiltak (dagsavisen.no)
Nettavisen, 14. mars 2020, Hvor lang tid tar det før det er over (nettavisen.no)
Weekendavisen (DK), 13. mars 2020, Mulige langsiktige konsekvenser (weekendavisen.no)
DN, 12. mars 2020, De fattige mest utsatt (dn.no)
Klassekampen, 9. mars 2020, Kopierer Kina (klassekampen.no)
Aftenposten, 6. mars 2020, Snart på verdenstoppen i smitte (ap.no)
Forskning.no, 26. februar 2020, Vil ramme de fattige hardest (forskning.no)
I utenlandske medier:
Yahoo News, 22. juli 2020: As post-COVID heart and brain problems linger, some coronavirus survivors find it's a long haul to recovery (yahoo.com)
El País, 30. mai 2020: Sal sobre la herida de la desigualdad: el coronavirus agranda la brecha económica (elpais.com)
Science, 14. mai 2020: From Black Death to fatal flu, past pandemics show why people on the margins suffer most (sciencemag.org)
BBC World Service - The Forum, 4. mai 2020: The 1918 Spanish Flu: The mother of all pandemics (bbc.co.uk)
Aljazeera English, 3. mai 2020: Inside the US’s coronavirus convention-centre homeless shelters (aljazeera.com)
Deutsche Welle 12. mars (TV 16. april) 2020: Coronavirus begins shutting down public life across Germany (dw.com)
The Guardian, 12. april 2020: Inequality doesn't just make pandemics worse – it could cause them (theguardian.com)
Time Magazine, 11. mars 2020: Coronavirus May Disproportionately Hurt the Poor—And That's Bad for Everyone (time.com)
The Wall Street Journal, 1. mars 2020: Japan Sees Silver Lining to Coronavirus as Flu Cases Drop (wsj.com)