Anna Renolen (22) er masterstudent i teater og samfunn, og har laget en forestilling som heter «Bestemor i bringebærbusken». Den handler om demens og en bestemor som går seg bort.
Jakten på bestemor er selve handlingen, og planen er at forestillingen skal vises til barn på forskjellige skoler til høsten.
– Jeg vil snakke med barn om hva som skjer når bestemor får demens. På en leken og enkel måte.
Erfaringene fra det skal hun skrive om i masteroppgaven sin.
Anna Renolen skal skrive om hvordan det er å bruke maskespill for barn om vanskelige temaer i masteroppgaven sin.
Renolen ønsker å utforske hvordan det er å bruke maskespill for barn om vanskelige temaer. Hva skjer i møtet mellom maske og barn? Dette er det nemlig ikke forsket mye på fra før.
– Og nettopp det er noe av det som motiverer meg til å jobbe med denne masteroppgaven, sier dramastudenten fra Trondheim.
Hun var også en av tre studenter som fikk Kulturtankens masterstipend på 15000 kroner i fjor.
– Jeg tror masker kan være en slags måte å se rett inn i sjelen på en karakter.
Maskene har store ansiktsuttrykk, og man må jobbe med å uttrykke karakteren gjennom kroppen. Alle følelsene blir forsterket.– Anna Renolen
Masteroppgaven min er veldig åpen og fri, jeg får utforske det jeg brenner for på min egen måte.– Anna Renolen
Kjærlighet ved første blikk
Fra før er Renolen utdannet i drama- og teaterkommunikasjon ved OsloMet, og hun lærte om alt fra fortellerkunst til dramapedagogikk. Det var også her hun først ble kjent med maskespill.
– For meg var det på en måte kjærlighet ved første blikk. Jeg synes det er så gøy og liker å utforske det med bevegelser og kropp.
– Dessuten er det fascinerende å se hva masker gjør med oss. Masker har også mye humor. De er lure, naive, og det er alltid mye latter i salen når skuespillerne har på seg masker.
Får utforske det jeg brenner for
I tillegg er Renolen glad i å jobbe med hendene og det visuelle. Det kommer godt med, for i maskespill må studentene også lage egne masker til forestillingene. Du må jobbe med leire, papp, lim og maling, og det skal settes sammen kostymer.
Renolen har også drevet med dramatikk siden hun var 16 år, og nylig klarte hun noe som ikke er så lett å få til som dramastudent.
Hun fikk stykket sitt «Eksotisk dans» opp på Trøndelag Teater, og premieren var 25. mars, produsert av et kompani som kaller seg Kristinsdottir/Willyson.
Det er Renolen som har skrevet forestillingen, og den handler om en tenåring som plutselig vil flytte til Syden og bli stripper. Og ved siden av alt dette jobber hun med masteroppgaven.
– Den er veldig åpen og fri siden jeg får utforske det jeg brenner for på min egen måte. Det betyr mye, og jeg er heldig som får så mye støtte og gode råd av veilederen min.
