– Det er fascinerende å se hva masker gjør med oss

Anna sitter på gulvet med maske og ser på en ball med briller

Anna Renolen (22) er masterstudent i teater og samfunn, og har laget en forestilling som heter «Bestemor i bringebærbusken». Den handler om demens og en bestemor som går seg bort. 

Jakten på bestemor er selve handlingen, og planen er at forestillingen skal vises til barn på forskjellige skoler til høsten.

– Jeg vil snakke med barn om hva som skjer når bestemor får demens. På en leken og enkel måte.

Erfaringene fra det skal hun skrive om i masteroppgaven sin.

portrett av Anna

Anna Renolen skal skrive om hvordan det er å bruke maskespill for barn om vanskelige temaer i masteroppgaven sin.

Renolen ønsker å utforske hvordan det er å bruke maskespill for barn om vanskelige temaer. Hva skjer i møtet mellom maske og barn? Dette er det nemlig ikke forsket mye på fra før.

– Og nettopp det er noe av det som motiverer meg til å jobbe med denne masteroppgaven, sier dramastudenten fra Trondheim.

Hun var også en av tre studenter som fikk Kulturtankens masterstipend på 15000 kroner i fjor. 

– Jeg tror masker kan være en slags måte å se rett inn i sjelen på en karakter. 

Maskene har store ansiktsuttrykk, og man må jobbe med å uttrykke karakteren gjennom kroppen. Alle følelsene blir forsterket. – Anna Renolen
Masteroppgaven min er veldig åpen og fri, jeg får utforske det jeg brenner for på min egen måte. – Anna Renolen
Anna Renolen sitter på gulvet med en maske over fjeset

Kjærlighet ved første blikk

Fra før er Renolen utdannet i drama- og teaterkommunikasjon ved OsloMet, og hun lærte om alt fra fortellerkunst til dramapedagogikk. Det var også her hun først ble kjent med maskespill.

– For meg var det på en måte kjærlighet ved første blikk. Jeg synes det er så gøy og liker å utforske det med bevegelser og kropp.

– Dessuten er det fascinerende å se hva masker gjør med oss. Masker har også mye humor. De er lure, naive, og det er alltid mye latter i salen når skuespillerne har på seg masker.

Får utforske det jeg brenner for

I tillegg er Renolen glad i å jobbe med hendene og det visuelle. Det kommer godt med, for i maskespill må studentene også lage egne masker til forestillingene. Du må jobbe med leire, papp, lim og maling, og det skal settes sammen kostymer.

Renolen har også drevet med dramatikk siden hun var 16 år, og nylig klarte hun noe som ikke er så lett å få til som dramastudent.

Hun fikk stykket sitt «Eksotisk dans» opp på Trøndelag Teater, og premieren var 25. mars, produsert av et kompani som kaller seg Kristinsdottir/Willyson. 

Det er Renolen som har skrevet forestillingen, og den handler om en tenåring som plutselig vil flytte til Syden og bli stripper. Og ved siden av alt dette jobber hun med masteroppgaven.

– Den er veldig åpen og fri siden jeg får utforske det jeg brenner for på min egen måte. Det betyr mye, og jeg er heldig som får så mye støtte og gode råd av veilederen min.

Gruppebilde av 7 studenter med hver sin maske

Mannen bak utdanningen i maskespill

Niels Peter Underland veileder Anna Renolen på masteroppgaven hennes.

– Det er kjempegøy at hun går slik i dybden i faget, sier mannen bak utdanningen maskespill på OsloMet.

Etter å ha spilt med masker på Det Norske Teatret i «Blåveispiken» av Elsa Kvamme, laget han utdanningen for drama- og teaterkommunikasjon i 2002.

Han synes det var spennende å lage et fag som kombinerte det å bygge masker med det å spille med masker. 

– Tragedie- og komediemasken er blitt stående som selve symbolet på teateret. I det gamle Hellas var det «å spille» ensbetydende med det å bære maske, forklarer han. 

Underland trekker fram at forholdet mellom maske og person har endret seg mye gjennom historien. 

Niels står ute på campus og smiler stort.

Niels Peter er veilederen til Anna Renolen på masteroppgaven hennes.

– En maske skjuler det ekte ansiktet og representerer dermed noe falskt og overfladisk. Samtidig tydeliggjør og overdriver maskene menneskelige trekk på en måte det normale ansiktet ikke kan, og de viser noe grunnleggende og forenklet som kan gripe sterkt, sier Underland.  

I teateret gjør dessuten masken skuespillerens kropp mer synlig.  – Niels Peter

Maskene overdriver menneskelige trekk 

Dramalæreren forteller at masker har vært brukt til å framstille det guddommelige, det demoniske, det avskyelige og det latterlige.  Mange forbinder maske med karneval. 

– Det å maskere seg er det samme som å ta en rolle, og av den grunn er en maske et viktig begrep. Ikke bare i kunsthistorien, men i psykologi og filosofi. 

Masken kan også være en del av imaget for musikere i hardrock- og heavy metal-miljøet.  Vi ser dem for eksempel sminket som KISS eller uhyggelig tildekket som i Slipknot. Videre har vi det populære TV-konseptet Maskorama på NRK. 

– Jeg pleier å si at vi er dømt til å gå rundt med det ansiktet naturen har gitt oss. Hva vet vi egentlig om hvordan andre oppfatter vårt ansikt? Hvis du setter på deg en maske, hvem ser de da?

Studenthistorier

Dramastudenter poserer med svart bakgrunn. En lager surt fjes og den andre smiler og slår ut med armene.
– I løpet av studiet har jeg bestemt meg for å bli teaterregissør

Sebastian Wie Murphy (22) har holdt på med amatørteater store deler av livet – og drømmer om en karriere som teaterregissør.

Dramastudenter med hvit sminke og i barokk-kostymer
Dramatisk utdanning

Intriger og ulykkelig kjærlighet, blødende hjerter og et søksmål: En helt vanlig dag for studentene i drama og teaterkommunikasjon.