Fremtidsrettet og engasjerende design

Den tradisjonelle avgangsutstillingen ble erstattet med en høytidelig digital markering, der studentene presenterte sine eksamensprosjekter.

Nora Margrete Marsteen og Ingunn Skirstad hadde sin praksisperiode i Oslo kommune, Bydel Grorud, der de jobbet med "områdeløft Romsås" som inngår i Groruddalssatsingen. Gjennom dette samarbeidet kom ideen om å jobbe videre med problemstillingen i masteroppgaven.

– Bydelen var positiv til at vi kunne ta utgangspunkt i ett av disse prosjektene for deretter å utvikle vårt eget prosjekt. Videre stilte bydelen med kontaktinformasjon til ressurspersoner, kommunale rapporter og var en sparringpartner igjennom masterarbeidet, forteller studentene.

I masteroppgaven har de sett på hvordan de kan designe for opplevelser, atferdsendring og aktivitet i uteområdene på Romsås.

Sammen har de skapt “Bluppi Reiser”, en tjeneste som skal gjøre barn og voksne mer oppmerksomme på nærmiljøet sitt ved å hjelpe det lille romvesenet Bluppi til å forstå vår planet.

– Fortellingene om Bluppi brer seg over ulike plattformer som bøker, en spillapp, en webside og fysiske stimerkinger i uteområdene, forklarer de.

– Målet er å gi innbyggerne informasjon om hva slags aktiviteter nærområdet kan tilby, slik at beboerne selv kan velge hva de vil gjøre sammen med Bluppi.

Nora og Ingunn begge aktive og glade i naturen og interessert i hvordan de kan bruke spillifisering og atferdsendringsmetoder for å endre folks tankesett. De er også opptatte av utvikling og etablering av velfungerende og bærekraftige samfunn.

– Gjennom prosjektet fikk vi anledning til å utforske dette. Ved å skape positiv innvirkning på folks helse bidrar vi til kommunenes behov for aktivering av og deltakelse i befolkningen.

Jentene har studert ved Institutt for produktdesign i fem år og nå går ferden videre.

– Nå blir det fullt fokus på å søke jobb, smiler jentene.

– Jeg skal inn i et 6 måneders vikariat hos vår samarbeidspartner Oslo kommune. Det gleder jeg meg veldig til, forteller Nora.

– Vi har jo diskutert framtiden til Bluppi Reiser med samarbeidspartneren vår, og vi har et håp om at vi kan videreutvikle og publisere deler av prosjektet sammen med dem.

De to skrev også bacheloroppgaven sammen, men følte seg ikke helt klare for arbeidslivet den gang.

– Ettersom ett av fagene på masterprogrammet går ut på å anskaffe seg en praksisplass, så vi på det som en gylden mulighet til å høste arbeidserfaring samtidig som vi kunne dykke dypere ned i designteori og kompleksitet.

Nora og Ingunn kommer til å savne miljøet på studiet.

– Studiemiljøet her på produktdesign er helt fantastisk! Det er en kultur der alle kan snakke med alle, og hvis man står fast eller trenger en liten dytt for å se prosjektet fra en annen synsvinkel kan en alltid spørre en medstudent eller diskutere med en veileder som tilfeldigvis går forbi.

– Vi går ofte bort til hverandre for å høre om hverandres prosjekter – både for å gi og få inspirasjon. Men viktigst av alt er at vi bygger hverandre opp!

Bilder av bøkene, websiden og appene om den tegnede figuren Bluppi som er et lite grønt romvesen.

Det er et spennende og variert studium som byr på muligheter innenfor mange ulike retninger i designfaget, enten du vil drive med tjenestedesign, møbeldesign eller noe helt annet. – Ingvild Hansson Kalsnes

Vil motvirke strukturell ulikhet med design

Masterstudent Ingvild Hansson Kalsnes fremhever også det gode miljøet på produktdesign.

– Det er et spennende og variert studium som byr på muligheter innenfor mange ulike retninger i designfaget, enten du vil drive med tjenestedesign, møbeldesign eller noe helt annet. Fordi mulighetene er mange, kan det være en fordel å peke seg ut en retning ganske tidlig - på den måten får en mulighet til å spesialisere seg på et sted med tilgang på masse faglige ressurser og ulike verksteder.

– Studiemiljøet er veldig hyggelig og inkluderende. Både lærere og studenter er gode på å lytte til hverandre og behandle hverandre med respekt, og det er rom for mange ulike personligheter og meninger. Det er lite jåleri og elitisme på produktdesign, sier Ingvild.

Hun har hatt som formål å skape bevissthet om designeres rolle i å motvirke strukturell ulikhet gjennom egen designpraksis i sitt masterprosjekt.

Resultatet ble Design Actifesto - et feministisk designmanifest og en digital samskapningsplattform som utgjør et verktøy for designere. Plattformen tar designeren gjennom tre steg mot en aktivistisk designpraksis, og inviterer til aktiv dialog om hva det innebærer å være en aktivistisk designer.

– I oppgaven peker jeg på fraværet av en diskurs som anerkjenner designfaget som politisk, og på manglende verktøy som støtter designere i å identifisere samfunnsstrukturer som medfører skjev fordeling av makt og privilegier mellom mennesker, forteller Ingvild.

– De senere årene har perspektiver fra interseksjonell feminisme opptatt meg i større og større grad, og som privatperson bedriver jeg aktivisme gjennom diskusjoner med folk jeg møter, ved å gå i demonstrasjonstog og som styremedlem i det feministiske tidsskriftet Fett, forteller Ingvild.

– Som designer har det imidlertid ikke vært opplagt for meg hvordan jeg tar med meg aktivismen inn i egen designpraksis, til tross for at jeg med stadig mer våkent blikk har observert behovet for interseksjonelle perspektiver i designfaget.

Nå er Ingvild ferdig med sin mastergrad og etter ferien har hun ambisjoner om å få publisert plattformen.

– Det kommer til å kreve en del arbeid, samt økonomisk og teknisk støtte, men jeg synes problematikken er såpass viktig at det må ut i verden! sier Ingvild entusiastisk.

– Nå leter jeg etter en spennende jobb innenfor UX- eller tjenestedesign. Det hadde vært ekstra stas med en arbeidsplass som er spesielt opptatt av inkluderende design og som kanskje kunne tenke seg å bidra inn i arbeidet med å ferdigstille Design Actifesto.

Lysestaken skal selges i det nye Nasjonalmuseet. – Dennis Widlic

Avtale med Nasjonalmuseet

Bachelorstudent Dennis Widlic har laget en lysestake som bruker telysets vektendring til å bevege seg.

Bevegelsen er så langsom at objektet gjør tiden håndgripelig, uten visere, forteller Dennis.

Han har allerede fått en fantastisk mulighet – en avtale med Nasjonalmuseet som ønsker å selge lysestaken. Produktet består av en serie med to modeller, én bordmodell, og én større gulvmodell.

– Lysestaken skal selges i det nye Nasjonalmuseet. Jeg er i en patenteringsprosess, og videre skal jeg åpne nettbutikk, og utvikle serien.

– Opphavet til prosjektet kom fra en undring over hva som skjer når stearinlys brenner, og hvor det forsvinner, forklarer Dennis.

– Problemstillingen min var: "Hvordan kan endringen av funksjonen til lysestaken endre måten mennesket opplever levende lys." Lystenning er kulturelt, sosialt, religiøst og emosjonelt. Det har katalysert designprosessen, og gitt mersmak.

– Summen av alle metoder, resonnement, og utvikling endte med et produkt som alle kan forbinde med noe, fordi handlingen å tenne lys er individuell, men universell.

– Produktdesignstudiet gir studenten mye frihet. Jeg valgte å jobbe analogt med fysisk produktdesign, men emnene i bachelorløpet åpner også opp for digital problemløsning. Som designer er det viktig å tenke stort og nytt, og det forstår OsloMet.

Dennis har planer om å begynne på masterstudiet etter sommeren. Men planen kan endre seg.

– Dersom det ligger mye potensiale i lysestaken kan det hende at jeg vurderer å satse i større skala, smiler han.

Bilde av telysestaken Dawn. Den firkantede foten består av resirkulert avkapp fra benkeplater i Larvikitt, og på toppen ser vi en konstruksjon av lakkert stål med en liten kurv med et telys i enden..

Jeg har lært veldig mye om metoder i design, designprosess, materialer og ikke minst utviklet meg personlig! – Celine Lyngås Sataøen

Sprer boligglede

Celine Lyngås Sataøen er også avgangsstudent på bachelor. Hennes avgangsprosjekt «Student Boligglede» handler om hvordan en kan bruke design og spillifisering i praksis og på den måten spre glede på et studenthus, og bidra til at det skjer noe hyggelig der.

– Inspirasjonen var at jeg startet med å henge opp positive ord på post-it lapper på studenthuset, til stor glede for beboerne. Den gode responsen ble utgangspunktet for prosjektet og det videre arbeidet, forteller Celine.

– Jeg ville videreutvikle dette og gjøre noe som engasjerte og gledet beboerne!

– Det ene forslaget er en pakkelek der beboerne blir aktivisert gjennom å finne pakker som er gjemt i bygget – og finneren få en premie. Det andre forslaget er en observasjon i form av folieutskårede setninger som for eksempel i forbindelse med en høytid, kommuniseres ut til beboerne.

– Gjennom bacheloren har jeg nå fått jobb som SiO-vert i Studentsamskipnaden. Der skal jeg være med å arrangere ting i studentboligene slik at de som bor der skal ha noe å gjøre og får gode opplevelser gjennom studietiden.

Celine er veldig fornøyd med de tre årene på produktdesignstudiet.

– Studiet har vært veldig bra og lærerikt, med flinke, støttende veiledere og fine medstudenter som jeg er blitt gode venner med!

– Jeg har lært veldig mye om metoder i design, designprosess, materialer og ikke minst utviklet meg personlig! Det har vært noen utrolig hyggelige og minnerike år.

Design som gjør en forskjell

Bente Skjelbred, emneleder for masterstudentene, er imponert over arbeidene til årets avgangskull.

– I vår er det levert mange spennende og fremtidsrettede masteroppgaver som på hver sin måte, i tillegg til å fremme diskusjon og bevissthet, presenterer nye funn og designløsninger som gjør en forskjell for både dyr, mennesker, samfunn, kulturer og ikke minst jordkloden.

– Det er imponerende å se hvor drevne avgangsstudentene har blitt i å anvende designmetoder og verktøy som gjør at de både får overblikk, ser sammenhenger, visualiserer og analyserer kompleksitet for så å avdekke hvor det er behov for endring og nye bærekraftige produkter og tjenester.

Pandemien har satt sitt tydelige preg på studieåret og arbeidene.

– Designprosessene er i år både analoge og digitale og studentene har vist at det har vært nyttig å tenke kreativt også når det gjelder å finne måter å involvere og (co)designe på når det ikke har latt seg gjøre å møtes fysisk, forklarer Bente.

– Dette har til tider har vært utfordrende, men veldig lærerikt, fordi alle har fått god trening i å være fleksible og tilpasningsdyktige til den foranderlige konteksten de har designet for.

– Denne erfaringen vil årets avgangsstudenter få god bruk for som profesjonelle designere.

Wenche Lyche samstemmer. Hun er emneleder på bachelor og har hatt æren av å følge studentene det siste halvåret.

– Studenten har generelt jobbet veldig hardt i år på tross av stengte verksteder og koronarestriksjoner. De har vist stor fleksibilitet og selvstendighet i arbeidet sitt og det er med stolthet jeg sender dem ut i designverdenen og ønsker dem lykke til.

En annen som er stolt over årets avgangskull er instituttleder Einar Stoltenberg.

– Noe av det jeg liker ved eksamensprosjektene er variasjonen og bredden. Vi har en utdanning som gir store muligheter til å følge sin egen vei, og det har årets avgangsstudenter vist at de gjør. Det er høy kvalitet på prosjektene, de er relevante og har stor verdi.

Stoltenberg har følgende oppfordring til studentene.

– Dere har vist hva dere duger til, så ikke vær beskjedne. Hvis dere har tro på dere selv, vil andre også ha det, slik vi har hatt tro på dere gjennom årene her hos oss. Lykke til videre!

Fremtidsrettet og engasjerende design

Vil motvirke strukturell ulikhet med design

Avtale med Nasjonalmuseet

Sprer boligglede

Design som gjør en forskjell

Les mer om studiet

Hold deg oppdatert på hva som skjer på OsloMet.