Malins masteroppgave er en gavepakke til lærere

Fire unge kvinner står sammen i en formasjon. En person står bøyd forover og har en annen liggende på ryggen sin. To av kvinnene står på hver sin side av de to i midten og hjelper til å holde den personen som ligger oppå den andre. Alle fire smiler og ler.

I oppgaven har Malin sett på hvordan drama som læringsform kan anvendes for å bidra til dybdeforståelse av de tre tverrfaglige temaene «folkehelse og livsmestring», «demokrati og medborgerskap» og «bærekraftig utvikling» i Fagfornyelsen. I ressursheftet finnes pedagogiske eksempler, planleggingsskjemaer og også dramapedagogiske økter man kan bruke i digitalskoleløsninger.  

Malin forteller at hun har vært interessert i dramapedagogikk gjennom hele studietiden ved OsloMet.

– Likevel var det først da jeg hadde emnet «Prosjekt i praksis» på masterstudiet at jeg virkelig fikk ideen om å undersøke drama som læringsform i Fagfornyelsen og å lage ressursheftet for lærere og dramapedagoger.

– Jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan ideen oppstod, men Fagfornyelsen som trer i kraft høsten 2020 og en økende mediedekning, med fokus på innholdet i skolen, var nok noe av grunnen.

Fagfornyelsen

– Fagfornyelsen handler om at skolens læreplaner skal fornyes. Dette er basert på Ludvigsen utvalgets utredninger og på Meld. St. 28 Fag – Fordypning – Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet. Utredningene konkluderte med at det er mangel på dybdelæring i norsk skole, noe som resulterte i Fagfornyelsen, med en ny generell del av læreplanen (2017) og nye læreplaner i alle fag, forklarer Malin.
 

– Noen av de største endringene handler om å innføre tre tverrfaglige tema: «demokrati og medborgerskap», «folkehelse og livsmestring» og «bærekraftig utvikling», og å kutte ned på antall læreplanmål for å bedre kunne tilrettelegge for dybdelæring, forklarer Malin.

– I tillegg jobbet læreplangruppene med en større og bedre sammenheng i og mellom fag, og mellom de ulike delene i Fagfornyelsen: opplæringens verdigrunnlag, de tre tverrfaglige temaene, grunnleggende ferdigheter og de ulike læreplanene for hvert enkelt fag.

Malin ser i kamera og smiler

Drama som metode

Malin er opptatt av metodemangfold og at estetiske fag må få større plass i undervisningen.

– I dag finnes det flere studier som dokumenterer arbeidet og effekten med kunst- og kulturfag i skolen. Studiene trekker blant annet fram at elever blir tryggere innen lesing og kommunikasjon, de viser større empatisk evne, takler stress bedre og blir flinkere i problemløsning. Elevene blir også mer aktive i å uttrykke sin egen mening og de utvikler en større interkulturell forståelse.

– Med drama som læringsform foregår undervisningen ofte i fiksjon, elevene lærer ved å oppleve og erfare, og ved å ta i bruk en kroppslig, relasjonell, utforskende, skapende og affektiv tilnærming til læring, i tillegg til det kognitive, sier Malin.

– Med så positive resultater er det allikevel tankevekkende at drama og teater, og kunstfagene generelt, vies så lite tid til i dagens skole. Nettopp derfor håper jeg at mitt masterprosjekt kan medvirke til at flere får øynene opp for drama som læringsform, og at dette igjen kan bidra til kompetanseheving og metodemangfold i skolen.

Bachelor ga mersmak

Malin har alltid vært kreativ og interessert i å leke, skape og utforske - og det var aldri noe tvil om at hun kom til å utdanne seg innenfor noe som hadde med kunst og kultur å gjøre, forteller hun.

Hun flyttet fra Alta til Oslo for å ta en bachelor i drama og det ga mersmak.

– Jeg fikk lyst til å fordype meg enda mer i faget. Og fordi jeg allerede hadde tatt bachelor i drama- og teaterkommunikasjon og deretter PPU i drama- og teaterkommunikasjon ved HiOA/OsloMet, var valget om å fortsette på masterstudiet enkelt.

– Det virket spennende å i større grad skulle få forske og undersøke temaer og problemstillinger på egenhånd. Og fordi klasse- og studiemiljøet har vært så utrolig bra ved instituttet, var valget opplagt.

Dramafaget i seg selv bidrar til et godt studiemiljø, fordi faget er så avhengig av at alle er tilstede, samarbeider og lærer i samspill med hverandre. – Malin

Fantastisk studiemiljø og lærere

Avgangsstudenten skryter av både lærere og medelever.

– Jeg har storkost meg gjennom alle årene ved OsloMet. Noe av grunnen til det, tror jeg, er at klassene har vært forholdsvis små, slik at vi studentene har blitt godt kjent med hverandre, og fått god tid med - og oppfølging av lærerne.

– En annen grunn er at dramafaget i seg selv bidrar til et godt studiemiljø, fordi faget er så avhengig av at alle er tilstede, samarbeider og lærer i samspill med hverandre.

– En tredje grunn er de fantastiske lærerne. Studiet hadde aldri vært så bra om det ikke var for lærerne. Ikke bare har de høy faglig kompetanse og god formidlingsevne, men også evnen til å se hver enkelt student og til å vise omsorg gjennom svært god veiledning og faglige utfordringer tilpasset den enkelte.

Relevant og mangfoldig utdanning

Nå er du snart ferdig med studiene. Hva tenker du om arbeidsmarkedet?

– Jeg opplever utdanningen som svært relevant og mangfoldig. Gjennom utdanningen er vi innom en rekke emner og interessefelt, slik at vi på den måten får muligheten til selv å utforske i hvilken retning vi ønsker å gå.

– I tillegg lærer vi å tenke kreativt og «utenfor boksen», å arbeide selvstendig og å forme vår egen arbeidsplass. Jeg ser at flere av mine medstudenter enten har fått eller skapt seg drømmejobben, men at arbeidsmarkedet er vanskelig for noen. Likevel opplever jeg at skolens lærere flittig både tipser, kommer med råd, anbefalingsbrev og invitasjoner til forskningssamarbeid. Det er godt å oppleve at lærerne i så stor grad hjelper oss «nye» opp og frem!

Se mulighetene innen det dramapedagogiske fagfeltet

Malin anbefaler studiet på det varmeste.

– Masterutdanningen har utrolig dyktige lærere og veiledere. Du kan dessuten forme ditt eget løp, noe som gjør at du selv kan velge i hvor stor grad du vil jobbe praktisk eller teoretisk med prosjektet ditt. Her er noe for enhver smak, sier hun.

– I tillegg anbefaler jeg flere å undersøke- og å ta i bruk mulighetene som det dramapedagogiske fagfeltet har. Om interessen er der, anbefaler jeg å sjekke ressursheftet som jeg har laget i forbindelse med masterprosjektet mitt. Heftet passer både nybegynnere og de mer erfarne.

Det er også verdt å nevne at studentene har en mangfoldig bakgrunn og et vidt aldersspenn, forteller Malin.  Det bidrar til at man både kan lære av hverandre på tvers av interessefelt, men også på tvers av livsfaser.

– Gjennom studiet får du venner for livet, ryggsekken full av kunnskap og erfaringer, og et bredt nettverk av kontakter.

Jeg skal fortsette med å jobbe som drama- og teaterpedagog og med å spre det glade budskap om drama som læringsform i skole og hverdag. – Malin

Veien videre

Hvor går veien videre etter masterstudiet?

– Veien etter master blir til mens jeg går den, og jeg går en spennende fremtid i møte.

– Noe vet jeg likevel sikkert. Jeg skal fortsette med å jobbe som drama- og teaterpedagog og med å spre det glade budskap om drama som læringsform i skole og hverdag, avslutter Malin.

Her finner du Malins ressurshefte i dramapedagogikk (uni.oslomet.no)