I oppgaven har Malin sett på hvordan drama som læringsform kan anvendes for å bidra til dybdeforståelse av de tre tverrfaglige temaene «folkehelse og livsmestring», «demokrati og medborgerskap» og «bærekraftig utvikling» i Fagfornyelsen. I ressursheftet finnes pedagogiske eksempler, planleggingsskjemaer og også dramapedagogiske økter man kan bruke i digitalskoleløsninger.
Malin forteller at hun har vært interessert i dramapedagogikk gjennom hele studietiden ved OsloMet.
– Likevel var det først da jeg hadde emnet «Prosjekt i praksis» på masterstudiet at jeg virkelig fikk ideen om å undersøke drama som læringsform i Fagfornyelsen og å lage ressursheftet for lærere og dramapedagoger.
– Jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan ideen oppstod, men Fagfornyelsen som trer i kraft høsten 2020 og en økende mediedekning, med fokus på innholdet i skolen, var nok noe av grunnen.
Fagfornyelsen
– Fagfornyelsen handler om at skolens læreplaner skal fornyes. Dette er basert på Ludvigsen utvalgets utredninger og på Meld. St. 28 Fag – Fordypning – Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet. Utredningene konkluderte med at det er mangel på dybdelæring i norsk skole, noe som resulterte i Fagfornyelsen, med en ny generell del av læreplanen (2017) og nye læreplaner i alle fag, forklarer Malin.
– Noen av de største endringene handler om å innføre tre tverrfaglige tema: «demokrati og medborgerskap», «folkehelse og livsmestring» og «bærekraftig utvikling», og å kutte ned på antall læreplanmål for å bedre kunne tilrettelegge for dybdelæring, forklarer Malin.
– I tillegg jobbet læreplangruppene med en større og bedre sammenheng i og mellom fag, og mellom de ulike delene i Fagfornyelsen: opplæringens verdigrunnlag, de tre tverrfaglige temaene, grunnleggende ferdigheter og de ulike læreplanene for hvert enkelt fag.
Jeg håper at mitt masterprosjekt kan medvirke til at flere får øynene opp for drama som læringsform, og at dette igjen kan bidra til kompetanseheving og metodemangfold i skolen.– Malin
Drama som metode
Malin er opptatt av metodemangfold og at estetiske fag må få større plass i undervisningen.
– I dag finnes det flere studier som dokumenterer arbeidet og effekten med kunst- og kulturfag i skolen. Studiene trekker blant annet fram at elever blir tryggere innen lesing og kommunikasjon, de viser større empatisk evne, takler stress bedre og blir flinkere i problemløsning. Elevene blir også mer aktive i å uttrykke sin egen mening og de utvikler en større interkulturell forståelse.
– Med drama som læringsform foregår undervisningen ofte i fiksjon, elevene lærer ved å oppleve og erfare, og ved å ta i bruk en kroppslig, relasjonell, utforskende, skapende og affektiv tilnærming til læring, i tillegg til det kognitive, sier Malin.
– Med så positive resultater er det allikevel tankevekkende at drama og teater, og kunstfagene generelt, vies så lite tid til i dagens skole. Nettopp derfor håper jeg at mitt masterprosjekt kan medvirke til at flere får øynene opp for drama som læringsform, og at dette igjen kan bidra til kompetanseheving og metodemangfold i skolen.
