Knekker fremtiden i Kvantehuben

Mattijin ser mot datamaskinskjermen i forgruppen, e nærer snur seg fra tavlen med ligninger på.

Dijmen studerer til vanlig Information Security Management ved Hague University of Applied Sciences, nå har han valgt å ta utveksling i et semester ved OsloMet.

Selv om det var den lett tilgjengelige naturen som trakk han til Norge, er det fascinerende datateknologi som fyller mye av studiehverdagen.

Gjennom prosjektemnet «Quantum Information Technologies Project (DATA3700)» (student.oslomet.no), får han og en håndfull medstudenter et dypdykk i den forunderlige kvanteverden.

– Prosjektet jeg har meldt meg på handler om å kjøre Grovers algoritme og prøve å forstå den, forklarer Dijmen.

Han legger til at mye av emnet handler om å forstå hvorfor og hvordan teknologien egentlig fungerer, noe som ikke alltid har et enkelt svar.

Grovers Algoritme

En kvantealgoritme fra 1996 som kan søke gjennom usorterte mengder data svært raskt, slik at en kvantedatamaskin kan bruke langt færre forsøk enn en klassisk datamaskin.

Potensiale for enorm hastighet

Kvanteteknologi byr på store muligheter, spesielt for å håndtere store mengder data. Mens en vanlig datamaskin må søke gjennom informasjonen lag for lag, kan en kvantedatamaskin sjekke flere muligheter samtidig.

Kvanteverden inneholder mange forunderlige konsepter. Her følger utvekslingsstudent Mattijn Dijmen nøye med på undervisningen. Foto: Benjamin Haug-Toklum

Dijmen, som har spesialisert seg innenfor cybersikkerhet, mener teknologien kan være et tveegget sverd.

– Jeg vil si det er ganske skremmende at i fremtiden kan kvanteteknologi ha muligheten til å knekke alle typer kryptering som vi har i dag.

Testet på kvantedatamaskiner i Finland

Arbeidet har ikke bare bestått av teori og enkle simuleringer.

Studentene har gjennom prosjektet tatt et skritt videre ved å teste koden sin på ekte kvantedatamaskiner – både på OsloMets egen maskin Munin og på IQM sine maskiner i Helsinki i Finland.

To studenter sett bakfra ser på skjerm på bærbar datamaskin.

En håndfull studenter møter hver uke i Kvantehuben for å eksperimentere på ekte kvantedatamaskiner. Foto: Benjamin Haug-Toklum

– Det er virkelig interessant å koble seg på ekte maskinvare og teste konseptene i praksis, avslutter Dijmen.

Arbeidet i Kvantehuben skal til slutt munne ut i en rapport der studentene presenterer funnene fra eksperimentene sine.

Student sett bakfra ser på dataskjerm med runde og firkantede figurer i ulike farger.

Slik visualiseres de ulike delene som kan aktiveres i en kvantedatamaskin. Foto: Benjamin Haug-Toklum

For Dijmen har oppholdet i Norge dermed bydd på vakker norsk natur, men også et unikt innblikk i morgendagens teknologi.

Studenthistorier

Portrett av Stian Bergeland og Martine Godstad Floeng
Kvantebølgen: – Vi burde være mer nysgjerrige

KI er på alles lepper, men i bakgrunnen foregår et teknologisk kappløp som kan bli enda viktigere. Nå kaster selv samfunnsvitere og politiske rådgivere seg på skolebenken for å forstå kvanteteknologi.

Portrett av Eivind Omtveit
Innleveringen ble til jobb: Nå lager Eivind læringsverktøy som forenkler kvantefysikk

Gjennom en ny nettside jobber Eivind med å gjøre kompliserte konsepter i kvantemekanikk lett å forstå.

Portrett av Martin og Gunn Heidi
Kvanteverda-emne snur opp ned på universet

Martin og Gunn Heidi håpar fleire får auga opp for kvantefysikken. Dei er begge studentar på vidareutdanninga «Introduksjon til kvanteverda for nyfikne».