– Vi burde jo være mer kvantenysgjerrige enn det vi kanskje er, sier Stian Bergeland, senior innovasjonsrådgiver i Nordic Innovation.
Han beskriver et globalt "kvantekappløp" hvor de som ikke følger med i timen, risikerer å tape på sikt. Men det er ikke bare fysikere og ingeniører som trenger å forstå hva som skjer.
– Jeg synes det er greit å vite litt om det teoretiske når jeg skal jobbe med det. Ikke for å komme på nivå med kvantefysikere, men for å ha grunnbegrepene inne, forklarer Bergelund.
For han handler det om å kunne stille de rette spørsmålene.
– Bare det å forstå begreper som "spinn" hjelper meg. Jeg føler meg mer opplyst, selv om det er på et grunnleggende nivå, sier Bergelund.
Norge må ta igjen det tapte
Mens kunstig intelligens (KI) har blitt allemannseie gjennom verktøy som ChatGPT, lever kvanteteknologien fortsatt en mer skjult tilværelse. Bergeland i Nordic Innovation påpeker at Norge kom litt sent ut av startblokkene sammenlignet med våre nordiske naboer, som allerede har etablerte kvantestrategier.
– Men vi vet at Norge nå har inngått samarbeid med de andre nordiske landene, og det er bevilget penger for å løfte kompetansen, sier Bergeland.
Han trekker frem at Norge har sterke fagmiljøer, blant annet hos SINTEF og Kongsberg Gruppen, som gir oss gode forutsetninger for å hevde oss.
Teknologisk skille
Martine Godstad Floeng jobber til daglig som politisk rådgiver i Tekna. Til tross for en bakgrunn i samfunnspolitikk, tar hun nå studiepoeng i kvanteteknologi ved siden av jobben.
Man tenker kanskje at «alle» snakker om KI, mens kvanteteknologi forblir diffust for folk flest. Floeng tror det handler om tilgjengelighet.
– KI er overalt, mens kvante er mer ukjent. Alle bruker en språkmodell nå, men ingen har tilgang til "faktisk kvante" på gutterommet, påpeker hun.
Samtidig henger teknologiene sammen. Kvanteteknologi kan bli motoren som realiserer det fulle potensialet i kunstig intelligens.
En trygg vei for studenter
For studenter ved OsloMet og andre læresteder er budskapet fra ekspertene klart: Det er mangel på folk med teknisk kompetanse, og behovet vil bare øke.
– Uten at jeg kan spå fremtiden, vil jeg tro det er en ganske trygg vei å gå. Det er en mangel på studenter som velger tekniske fag, sier Floeng, som selv innrømmer at hun gjerne skulle tatt flere realfag da hun var yngre.
Hun oppfordrer studenter til å ikke la seg skremme av ryktet om at realfag er "for vanskelig".
– Realfaglig forståelse er et veldig viktig verktøy for å forstå verden og samfunnet, avslutter hun.
