Nytt studium styrker samarbeidet om vurdering av voksnes realkompetanse

Anette Lund Follestad og Blanca Hvidsten

Med endringer i arbeidsliv og økende mobilitet i samfunnet, er det behov for sammensatt og oppdatert kompetanse. Det øker behovet for realkompetansevurdering. Realkompetanse er kunnskap og erfaring fra arbeid, frivillig innsats, interesser, kurs og utdanning – også når den ikke er formelt dokumentert.

Opplæringslova § 18-1

Opplæringa skal byggje på den kompetansen deltakarane allereie har, og skal leggjast opp slik at deltakarane så raskt som mogleg kan oppnå relevant kompetanse for arbeid eller vidare utdanning.

Stort behov for kvalifisert arbeidskraft

Realkompetansevurdering er en rettighet for alle voksne i grunnopplæringen. Det betyr at  kommuner og fylkeskommuner skal legge til rette for at alle voksne får kartlagt, vurdert og anerkjent kompetansen sin.

Voksne kan få fritak for både teoretiske og praktiske fag i videregående opplæring hvis de allerede kan det læreplanen krever.

– Målet er å utvikle skreddersydde løp der voksne slipper å bruke tid på det de allerede kan, og bidra til at de raskere kvalifiserer seg til arbeid og/eller utdanning, forklarer programansvarlig Anette Lund Follestad som har ledet arbeidet med å utvikle studiet ved OsloMet.

Også i NAV og inkluderingsbransjen er realkompetansevurdering en del av oppfølgingen, for eksempel gjennom tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT).

– Dette forutsetter at alle instanser som jobber med vurdering av voksnes realkompetanse har en god forståelse for ordningen – og ikke minst sømløst samarbeid mellom NAV, inkluderingsbransjen, grunnopplæringen, karrieresentre og andre involverte parterer.

– Arbeidslivet trenger dessuten kvalifisert arbeidskraft og fleksible opplæringsløp som gir kompetanse til å utføre de oppgavene som skal gjøres. I dag er samarbeidet ofte fragmentert og tilfeldig, fortsetter Follestad.

Tryggere fagpersoner

Målet med studiet i realkompetansevurdering er at deltakerne blir bedre rustet til å ta initiativ til, og gjennomføre, mindre utviklingsarbeider i egen virksomhet, sammen med relevante samarbeidspartnere.

– Gjennom utprøving i studiet blir de tryggere i rollen som fagpersoner innen vurdering og veiledning av realkompetanse, sier Follestad.

I ett eksempel testet yrkesfaglærere ut yrkesprøving i kokkfaget for å vurdere realkompetansen til voksne uten dokumentert utdanning.  Lærerne opplevde at de gjennom praktisk arbeid fikk fram både taus kunnskap og faglige kvalifikasjoner som kan være vanskelig å beskrive i en samtale.

Ringebu læringssenter er lite senter og gjennomfører få realkompetansevurderinger årlig. Oftest skjer det som en sluttvurdering etter henvendelser fra flyktningkonsulenter, NAV eller arbeidsgivere for personer uten norsk vitnemål eller manglende godkjenning. Fordi de ansatte gjør dette ganske sjelden, er gode rutiner og trygghet helt avgjørende.

Assisterende rektor Ragnhild Hjelmstad har tatt i bruk kunnskapen fra studiet på egen arbeidsplass:

– Studiet var midt i blinken for å drive utviklingsarbeid og utarbeide rutiner på læringssenteret. Metodene og verktøyene jeg fikk, kunne jeg overføre direkte til mine ansatte. Dette har gjort dem tryggere som fagpersoner.

Lærer av hverandres erfaringer

Anerkjennelse og vurdering av realkompetanse 2 er tilrettelagt behovene i fagfeltet. Studentene utarbeider egne utviklingsmål med utgangspunkt i rolle, kontekst og behov på egen arbeidsplass.

Fordi realkompetansefeltet er ulikt utviklet på tvers av kommuner og fylkeskommuner, vil også utviklingsarbeidene variere.

– Emnet vektlegger erfaringsdeling gjennom arbeidskrav – slik at studentene lærer av hverandre og kan overføre erfaringene til egen praksis, uttrykker Follestad.

Også Hjelmstad legger vekt på viktigheten av fellesskapet:

– Det å møte andre som er i samme situasjon, dele erfaringer og lære av hverandre er uvurderlig. Vi ble kjent med mangfoldet innen faget og dannet nettverk på tvers av virksomheter over hele landet.

Studenthistorier

Portrett av Stian Bergeland og Martine Godstad Floeng
Kvantebølgen: – Vi burde være mer nysgjerrige

KI er på alles lepper, men i bakgrunnen foregår et teknologisk kappløp som kan bli enda viktigere. Nå kaster selv samfunnsvitere og politiske rådgivere seg på skolebenken for å forstå kvanteteknologi.

Portrett av Eivind Omtveit
Innleveringen ble til jobb: Nå lager Eivind læringsverktøy som forenkler kvantefysikk

Gjennom en ny nettside jobber Eivind med å gjøre kompliserte konsepter i kvantemekanikk lett å forstå.

Portrett av Martin og Gunn Heidi
Kvanteverda-emne snur opp ned på universet

Martin og Gunn Heidi håpar fleire får auga opp for kvantefysikken. Dei er begge studentar på vidareutdanninga «Introduksjon til kvanteverda for nyfikne».