Får bruke kunnskapen i praksis
Tora Briskerud Hasselvold har valgt emner innenfor arktisk geofysikk: «Polar Meteorology and Climate» og «Polar Ocean Climate». Disse gir innsikt i atmosfæriske fenomener som kun kan observeres i Arktis, og hvordan vær og vann oppfører seg i polare områder, forklarer hun.
Fagene er mer spesifikke innenfor klima og arktiske forhold enn dem hun har tatt på OsloMet. Nå får hun muligheten til å se hvordan kunnskapen kan brukes i praksis, og hvordan matematikk og fysikk brukes i klimaforskning.
– Modellering, datavitenskap og statistikk kan gi en ny og bedre måte å forstå de fysiske prosessene i det som skjer. Ved å formulere fysiske lover som ligninger og algoritmer, kan vi lage numeriske modeller som viser hvordan klimaet utvikler seg.
Ved å analysere store datamengder, kan man kjenne igjen tendenser eller mønster i den informasjonen man har. Dette gir grunnlag for å predikere framtidige endringer, og gir muligheter til å kunne ta tak i ulike problem før de inntreffer, eller være forberedt på hva som kommer, forklarer Hasselvold.
– Helt annerledes studiehverdag
Gjennomsnittstemperaturen på Svalbard øker jevnt, og viser en tydelig trend om at det vil fortsette til en temperaturgrense hvor det ikke lenger defineres som «arktisk», forklarer Hasselvold.
– Man merker klimaendringene på fastlandet, med temperatursvingninger og mer ustabilt vær. På Svalbard er klimaet enda mer sårbart, og konsekvensene er tydeligere og mer dramatiske.
Derfor virket det meningsfullt for Hasselvold å lære om det arktiske klimaet, og være der klimaendringene skjer raskest. I løpet av utvekslingen skal det blant annet være to ukelange feltkurs, hvor studentene får gjøre målinger og observere naturen selv.
Gjennomsnittstemperaturen på Svalbard vil kunne fortsette til en temperaturgrense hvor det ikke lenger defineres som «arktisk», ifølge Hasselvold. Foto: André Brodtkorb
– Jeg vil altså få en helt annerledes studiehverdag, og det blir gøy å prøve noe jeg ikke har gjort før. Jeg tror det kommer til å gjøre inntrykk på meg å få direkte innsyn i hva som skjer, og de utfordringene det arktiske klimaet faktisk står overfor.
Vil bidra til bedre forståelse
Hasselvold synes det er skummelt å tenke på at værkatastrofene vi ser i dag i stor grad er menneskeskapte. Derfor tror hun at en del av løsningen ligger i å observere og samle inn data, for å bruke informasjonen til å vise hvor alvorlig og omfattende situasjonen er.
Samtidig kan dataene man allerede har brukes til å visualisere hva som kommer til skje fremover, hvis den globale oppvarmingen skjer i det tempoet den har gjort til nå.
– Som student har jeg vært avhengig av trikken for å komme meg på universitetet, og det har flere ganger skjedd at trikken ikke har gått på grunn av ekstremvær. Det høres lite ut, men man får da fysisk kjenne på de forandringene man hører om.
Man ser stadig flere alvorlige hendelser med ekstremvær, som hetebølge, orkaner og styrtregn, både nasjonalt og globalt, forklarer Hasselvold.
– Dette gjør at jeg ønsker å bidra til en bedre forståelse av klimautviklingen, og kanskje etter hvert kunne jobbe med klima og miljø.
