Trafikklys for farlig flyvær

Bildet viser de tre dataingeniørstudentene, fra venstre Emilie Marlin, Nicolai Molstad og Erik Myhre. Det er rød mursteinsvegg i bakgrunnen med Meteorologisk institutt sin logo og navn. Til venstre ser vi hagen utenfor bygningen. Det er sommer og grønt.

Flygeledere, piloter og bakkemannskap må alltid ta hensyn til været. I dag varsles flyplassene med telefon når grenseverdiene for farlig flyvær kan bli for høye de neste åtte timene. 

Denne manuelle varslingen krever tid og ressurser både på Meteorologisk institutt og flyplassen. Åtte timers varsel gir også kort forutsigbarhet.

Flyvær i grønt, gult og rødt

Dataingeniørstudentene Emilie Martin, Erik Myhre og Nicolai Molstad, på OsloMet, ville gjøre noe med dette, og laget en webapplikasjon for visning av flyvær på norske flyplasser i bacheloroppgaven sin.

Applikasjonen bruker data fra Meteorologisk institutt. Med innstillinger gjort av brukerne, viser den automatisk værsituasjonen på flyplassen de neste 72 timene, til nytte for kontrolltårn og flyplassdrift. 

Været markeres som et trafikklys, med grønt, gult og rødt.

Sikkerhetskrav og geografi stilles inn

Brukerne setter sine egne terskelverdier, ut ifra sikkerhetskrav og geografisk plassering. 

For eksempel er det aktuelt å stille inn i hvor mye vind flytrafikken på flyplassen maksimalt tåler, blant annet såkalt «crosswind», vind på tvers av rullebanen.

Dette har mye å si. Du er helt avhengig av å ha opplysninger om flyplassen i tillegg til værdata. Og med GPS-posisjonen til flyplassen blir værmeldingen mye mer presis. 

Vi møter studentene på Meteorologisk institutt, hvor de har gjort mye av arbeidet med bacheloroppgaven. De forteller oss mer om løsningen de har utviklet.

Webapplikasjon

En webapplikasjon er et program som kan kjøres i en nettleser. Det er programmert i et språk som nettlesere støtter, som for eksempel HTML, JavaScript eller CSS.

Relevante værdata i en operativ situasjon

Applikasjonen deres viser tydelig værvarslene avhengig av verdiene som er stilt inn av brukeren, i stedet for bare et helhetlig varsel. Dermed blir relevante værdata lett tilgjengelig i en operativ situasjon.

Du får også oversikt over hvordan været kan endre seg de nærmeste dagene. 

Det finnes alt noen andre varslingsalternativer, men de går ikke så langt fram i tid, og verdiene kan ikke justeres like mye av brukeren.

Bildet viser et Dash 8-fly fra Widerøe på Gardermoen. Flyet snart skal ta av til Vestlandet, og tar ombord passasjerer og bagasje. Det er vinter og mørk himmel bak.

Hvordan blir flyværet på Vestlandet? Illustrasjonsbilde fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Foto: Olav-Johan Øye

Råd fra flytårnet på Gardermoen

God kontakt med potensielle brukere var viktig da studentene utviklet sin løsning.

– Vi besøkte Avinor i flytårnet på Gardermoen, og diskutere hva som kunne være aktuelt i en slik applikasjon, og om hvordan de vurderte løsningen vår, forteller Emilie.

Godt samarbeid med Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt i Oslo la godt til rette for arbeidet med bacheloroppgaven.

Studentene fikk disponere et eget rom, og bruke en datamaskin med høy kapasitet til testing. 

Det gjorde testprosessen mye lettere å gjennomføre enn om de skulle ha gjort det på egne maskiner. Dette er store og komplekse systemer som trenger mye minne i en datamaskin.

IT-avdelingen hjalp dem også med å vurdere prototyper, og ga dem tilbakemeldinger. 

Studentene viser oss løsningen som en demotjeneste på nett.

Du trykker på en flyplass, og får værvarsel med en tidslinje som viser været time for time de første to døgnene, deretter i tre timers intervall.

Det hele ser brukervennlig ut, og du kan bruke det både på mobil og pc. Studentene bruker tilgjengelige data i løsningen, men har laget selve applikasjonen helt fra bunnen av. 

Viser at utdanningen er relevant

– Hvordan har denne oppgaven vært nyttig for dere som studenter?

– Vi føler hvor relevant det vi har lært er i praktisk arbeidsliv, sier Nicolai. 

– Vi har jo sittet på universitetet og lurt på om vi noen gang kommer til å få bruk for det vi lærer. Nå får vi faktisk bruk for det. Den gode følelsen sitter igjen: Det var verdt det.

– Dette er det mest nyttige vi har gjort i løpet av disse tre årene, legger Erik til.

– Viktig for studiet, konkluderer Emilie.

Avdelingsleder ved Meteorologisk institutt, Audun Christoffersen, som var veileder for studentene, slår fast at studentene har hatt friske ideer, og er kjempeflinke. 

– Jeg vil gjerne gjenta dette med nye studenter.

Samfunnsnyttig prosjekt

Studentene legger vekt på at bachelorprosjektet deres kan være samfunnsnyttig.

Ofte dreier bacheloroppgaver innen data seg mye om interne systemer i bedrifter. 

– Da får jo firmaet nytte av det, men ingen andre. Det er ganske mange som kan dra nytte av løsningen vår om den bli satt ut i livet, sier Nicolai.

Det er mange flyplasser i Norge, og en del av dem er ganske værutsatte. Og det er strenge krav til flyging under vanskelige værforhold. 

Bilde av de tre studentene  i hagen til Meteorologisk institutt. I bakgrunnen er det et stillas med måleutstyr.  Det er sommer og grønt på trærne, og det er overskyet himmel i bakgrunnen.

Dataingeniørstudentene Erik Myhre (til venstre), Nicolai Molstad og Emilie Martin i hagen til Meteorologisk institutt, med måleutstyr som gjør observasjon av været mulig i bakgrunnen. Foto: Olav-Johan Øye

Åpen kildekode gir fordeler

Kildekoden på studentenes programmering vil være åpen, og det har mye å si:

– Å gjøre noe for Avinor ligger i samfunnsoppdraget til Meteorologisk institutt. Når kildekoden har åpen lisens, er det lettere for oss å utvikle det videre, sier Audun.

Det kan også ha mye å si for studentene når de skal søke jobb. 

– Når de skal sende jobbsøknader, kan de vise fram kildekoden de har skrevet. Da kan arbeidsgiverne se hva du har jobbet med. Derfor er det bra for studentene med en klar policy om at kildekoden skal være åpen, sier Andre Brodtkorb, studentenes veileder på OsloMet og gruppeleder for matematisk modellering på Institutt for informasjonsteknologi. 

Det var han som tipset studentene om at det kunne være interessante oppgaver på Meteorologisk institutt.

Anbefaler dataingeniørstudiet

Alle de tre studentene vil råde andre til å ta dataingeniørstudiet.

– Det er interessant, og det er mange bra lærere, sier Emilie.

– Har dere noe råd å gi til andre som vil studere det samme som dere?

– Det er å lære seg å lese ting selv, å tilegne seg egen kunnskap, sier Nicolai.

– Men du trenger ikke kunne noe om data fra før av for å begynne på dataingeniørstudiet. Du kan være helt blank, sier Emilie.

På bildet øverst i artikkelen ser vi de tre dataingeniørstudentene Emilie Martin, Nicolai Molstad og Erik Myhre utenfor inngangen til Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo.

Les mer om datautdanning på OsloMet

Portrett av OsloMet-student Mimi Thi Mai Tran.
Lærer å gjøre hverdagsteknologien bedre

På bachelorstudiet i anvendt datateknologi lærer du hvordan du utvikler de teknologiske løsningene vi omgir oss med. Mimi synes det er spennende å jobbe med universell utforming og brukersentrert utvikling.

Bilde fra utprøving av spillet
VR-spill trener Parkinson-pasienter

Ingen medisiner kan kurere Parkinsons sykdom, men pasientene kan beholde muskelmasse med studentenes virtual reality-spill.

Publisert: 14.06.22 | Olav-Johan Øye