Anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT)

Master

Masterstudiet i anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT) gir deg ekspertutdanning i design, utvikling, bruk og vedlikehold av datateknologi, elektronikk og programvare på områder av stor betydning for det moderne samfunn.

  • Opptakskrav og poeng

    Opptakskrav

    Det kreves bachelorgrad i ingeniørfag, datateknologi eller tilsvarende hvor innslaget av datatekniske emner utgjør minst 80 studiepoeng. Det er krav om minst karakter 4 eller bedre i engelsk fra vgs. eller tilsvarende.

    C-krav

    For opptak til masterprogrammer ved OsloMet er det krav om at du har gjennomsnittskarakter på minst C fra bachelorgraden din.

    Poenggrense ved forrige opptak

    Nytt studium

  • Slik søker du

    Slik søker du

    For å søke må du registrere søknad i Søknadsweb. Du må registrere opplysninger om deg selv og laste opp relevant dokumentasjon.

    Les mer om søknadsprosessen her.

    Når er søknadsfristen?

    • 15. desember: Søkere utenom EU/EEA, Sveits og nordiske land
    • 1. mars: Tidlig opptak og ordinær frist for enkelte studietilbud. Søknadsweb åpner 1. januar (Søkere fra EU/EEA, Sveits og nordiske land).
    • 15. april: Ordinær søknadsfrist. Søknadsweb åpner 1. januar.

    Når får du svar på søknaden?

    • 15. mai: Tidligopptak og hovedopptak for studietilbud med 1. mars-frist.
    • 10. juli: Hoved- og suppleringsopptak.

    Svarfristen er normalt en uke, enkelte ganger kortere.

    Slik søker du opptak til enkeltemner på masternivå.

  • Hva lærer du?

    I dagens verden er vi omgitt av datamaskiner – av og til er de til og med inni oss. Teknologien påvirker hvordan vi lar oss underholde, hvordan vi kommuniserer, hvordan samfunnet styres og hvordan vi blir helbredet. Verdensomspennende tjenester åpner opp for samhandling mellom enkeltpersoner på tvers av landegrenser. Men teknologien fører også med seg nye utfordringer:

    • Bruken av datamaskiner og elektronikk kan gi fremskritt for veldig mange, men kan også gi hindringer for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
    • Vi kan kommunisere med folk over hele verden, men det vi sier og skriver kan fanges opp og bli brukt mot oss.
    • Dataene våre kan brukes til å få mer innsikt i måten vi oppfører oss på, men dette innebærer komplekse analyser som krever etiske vurderinger av hvorvidt vår søken etter ny kunnskap kan forsvares.
    • Kunstig intelligens gjør at vi kan overlate mange av de mest kjedelige oppgavene til roboter, men kan ha potensielt vidtrekkende konsekvenser og føre til store endringer i vår sivilisasjon.

    Å løse disse utfordringene krever en bred og tverrfaglig tilnærming.

    I den virkelige verden er teknologene medhjelpere for andre; ingeniører sitter sammen med matematikere, programmerere, økonomer, sosiologer, fysikere, designere og statistikere, og jobber med selvkjørende biler, dataspill, medisinsk utstyr, klimaendringer og mye mer.

    Spesialiseringer

    Programmet tilbyr spesialiseringer forankret i overlapping mellom de tre forskningsfeltene informatikk, elektroteknikk og matematisk modellering.

    Hvert felt representerer et område hvor bruken av programvare, data, datamaskiner og elektronikk har blitt nødvendig for det moderne samfunn, men er også praktisk utfordrende. Dette er store fagfelt som muliggjør en livslang karriere etter som teknologien utvikler seg. 

    • Universell utforming av IKT
    • Nettskybaserte tjenester og operasjoner
    • Matematisk modellering og vitenskapelig databehandling

    Universell utforming av IKT

    I vårt raskt fremskridende digitale samfunn er det avgjørende at all elektronisk informasjon og alle elektroniske tjenester er tilgjengelig for alle, uavhengig av teknisk utstyr, situasjon og evne. 

    Ingen bør bli etterlatt mens resten av oss følger med på fremskritt. Dette er en stor utfordring for IKT-infrastrukturen og tjenestene i samfunnet. 

    Vår verden krever kompetente IKT-eksperter som kan skape universelt utformede brukergrensesnitt som fungerer for alle. Denne spesialiseringen gir deg en unik mulighet til å bli en slik ekspert.

    Nettskybaserte tjenester og operasjoner 

    Dagens tjenester skal utformes for flere tusener, ja, til og med millioner av brukere og krever infrastruktur og arkitektur utover rene nettservere og databaser. Denne spesialiseringen fokuserer på design, utvikling og drift av tjenester i massiv skala, der programvare leveres raskere og med høyere kvalitet enn tidligere. 

    Vi baserer oss på DevOps-filosofien, der utviklerne får bedre opplæring i automatisering og utrulling, og driften har mekanismer tilrettelagt for utviklere. Dette er høyst relevant for deg som ønsker en karriere som programvareutvikler. 

    Denne spesialiseringen dekker både infrastrukturstyring og fleksibel programvarelevering og automatisert testing og utrulling, noe som gir kandidater med praktisk kompetanse innenfor hele skyøkosystemet, fra servere og skyer helt ned til tjenesten som ligger i bunnen.

    Matematisk modellering og vitenskapelige beregninger

    Bruk av matematikk står sentralt når vi skal beskrive verden rundt oss. Ingeniørfag, fysikk, økonomi og meteorologi er eksempler på fagområder der matematikere jobber side om side med spesialister for å gjøre virkelige fenomener om til ligninger. Ved å oversette disse ligningene til programkode som kan kjøres på datamaskin eller i massive beregningsklynger, gjør vi det mulig å generere simuleringer til bruk for eksempel i værmeldinger eller for å lage økonomiske prognoser. Studenter innen denne spesialiseringen vil utvikle matematiske modeller, analysere og simulere modellene og bruke dataverktøy, programmering og infrastrukturer for å behandle data. Studentene kan regne med at de lærer hvordan de kan bruke sin kompetanse i praksis.

  • Hvordan foregår undervisningen?

    Masterstudiet går over to år og består av emner på totalt 60 studiepoeng samt en masteroppgave på 60 studiepoeng. Undervisningen er på engelsk og studiet er en spesialisering i ingeniørfag.

    Studiet er sentrert rundt studenter, med seminarer arrangert av studenter og prosjektarbeid som krever aktiv deltakelse.

    Noen av undervisningsformene er

    • forelesninger
    • oppgaver
    • prosjektarbeid (gruppe og individuelt)
    • seminarer
    • selvstudier
    • laboratoriearbeid
  • Studiets oppbygging

    Programplan (dokument på hioa.no)

  • Hva kan du jobbe som?

    Med økt fokus og lovpålagte krav om universell utforming, er det stort behov for fagfolk som kan sikre at samfunnets IKT-infrastruktur tilfredsstiller kravene til tilgjengelighet.

    Med en mastergrad i universell utforming kan du jobbe med

    • programvareutvikling
    • rådgivning
    • konsulentarbeid og entreprenørvirksomhet
  • Utveksling

    Du kan dra på utveksling i 3. eller 4. semester i forbindelse med avhandlingen og masteroppgaven.

  • Videre studiemuligheter

    Du kan være kvalifisert for ulike Ph.d-studier.

Spørsmål om utdanningen?

Kontaktskjema