Barnefamilienes hverdag: Mødrene gjør mest og er mest stresset

Illustrasjonsbilde av familie på tre rundt kjøkkenbordet, der mor sitter i front foran pcen.

– Barnefamilier i Norge i dag lever ganske hektiske hverdagsliv. De har stramme tidsskjema og mange aktiviteter som skal følges opp i tillegg til foreldrenes jobber, sier AFI-forsker Cathrine Egeland ved OsloMet.  

Hun og forskerkollegene Eirin Pedersen, Tanja H. Nordberg og Jannike G. Ballo har kartlagt barnefamiliers hverdagsliv på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (Se faktaboks).  

Lever i tidsklemma 

Foreldrene velger å være tett på barna sine og ta en aktiv del i fritid, aktiviteter og det sosiale livet, ifølge rapporten.   

– Foreldrene følger opp barna tett og intensivt. Det er meningsfullt, men også tidkrevende. Prisen for et intensivt foreldreskap kan være en opplevelse av tidsklemme, stress og lite egentid, sier Egeland.  

Mødrene gjør mest 

Når forskerne ser på tidsbruken i familiene, finner de fortsatt store forskjeller mellom kjønnene, og det er mødrene som gjør mest hjemme. 

Fakta om rapporten

Rapporten Barnefamilienes hverdagsliv i Norge 2021 gir et innblikk i barnefamiliers hverdag i Norge.

Forskerne har benyttet både kvantitative og kvalitative metoder for å finne ut blant annet hvordan barnefamiliene bruker tiden sin, hva de opplever som stressende, arbeidsfordelingen innad familien, skjermbruk og hvor mye hjelp de får av familie og venner. De har både sendt ut en spørreundersøkelse med 1035 respondenter og de har gjennomført kvalitative intervjuer med barnefamilier i ulike deler av landet.

Studien er utført av Cathrine Egeland, Eirin Pedersen, Tanja H. Nordberg og Jannike G. Ballo på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet.

– Mødrene og fedrene i datamaterialet vårt deler på arbeidsoppgavene, men mødrene gjør mer av det ubetalte husarbeidet, mens fedrene jobber litt mer og tar seg av mer oppussing og vedlikehold. Kort oppsummert gjør mødrene mest husarbeid inne og fedrene mest ute.  

Tar fortsatt prosjektlederansvaret i familien 

Et særlig interessant funn er den skjeve arbeidsdelingen når det gjelder det ofte usynlige planleggings- og koordineringsarbeidet i familien, også kalt det tredje skiftet.  

– Det er fremdeles mødrene som tar dette prosjektlederansvaret. De planlegger de små og store tingene i hverdagen, slik som bursdager, gaver, foreldremøter og om barna har de klærne de trenger.  

Opplever mer stress 

Forskerne finner samtidig at mødrene opplever mer stress enn fedrene. De er også mindre fornøyd med balansen i hverdagen mellom jobb, plikter i hjemmet, oppfølging av barna og egentid.  

Egeland understreker at mødrenes stressnivå og mangel på balanse må sees i sammenheng med den skjeve arbeidsdelingen hjemme.  

– Manglende likestilling gjør at mor fremdeles har en større arbeidsbelastning enn far, med jobb og hovedansvaret for familien og barna. Dette er et problem som vi ikke kan overlate til den enkelte familien.  

Overraskende like familieliv 

Forskerne fant overraskende små forskjeller mellom ulike typer familier. 

– Det som overrasket meg mest var det ikke var så stor forskjell mellom foreldrene som bor sammen og de som bor alene. Mange tror kanskje det er mer stressende å ha aleneansvar for barna sine, men foreldre som bor alene er ikke mer stresset, ifølge vår studie, sier Egeland. 

Portrettbilde av forskeren.

Cathrine Egeland er en av forskerne bak rapporten om barnefamilienes hverdagsliv. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Forskerne fant heller ikke store forskjeller mellom likekjønnede foreldre og foreldre av forskjellige kjønn eller foreldre med minoritetsbakgrunn og majoritetsbakgrunn.  

Bosted kan imidlertid ha noe å si for stressnivået.  

– Det er en tendens til at personer som bor utenfor Oslo opplever mindre stress enn folk i Oslo. Men det er bare to fylker som har tydelig lavere stressnivå enn Oslo: Innlandet og Vestland. 

Jo flere barn, jo mer stress 

Ellers opplever foreldrene mer stress hvis de har flere barn, hvis barna er små og hvis de bruker mye tid på å pendle til jobb.  

Forskerne har også sett på i hvilke situasjoner foreldre opplever mest stress.  

 – Jobb er den situasjonen hvor flest opplever mest stress. Deretter er det morgenstell, matlaging og legging som oppleves som mest stressende i norske familier.  

Over halvparten får ikke hjelp 

Forskerne undersøkte også hvor mye hjelp norske barnefamilier får. Resultatene viser at foreldre har ganske ulik tilgang på avlastning i hverdagen.  

Så mye som over halvparten får ingen hjelp i hverdagen, mens 37 prosent får hjelp fra besteforeldre. 

13 prosent svarer at de får hjelp fra annen familie eller søsken, mens 5 prosent får hjelp av venner eller naboer. Kun sju prosent sier at de kjøper tjenester. 

Skjermbruk skaper konflikt og bekymring 

– Vi må innse at skjermbruk er en stor del av hverdagslivet i barnefamilier i Norge. De fleste er opptatt av skjermbruk og bekymret over tiden barna bruker på skjerm, sier Egeland. 

Flertallet i undersøkelsen begrenser eller forsøker å begrense skjermbruken til barna. Her er det ingen forskjeller mellom mødrene og fedrene. 

– Blant foreldrene vi intervjuet setter mange grenser for hvor mye tid barna kan bruke på skjerm hver dag, men det er vanskelig å håndheve disse grensene.  

Foreldrene opplever at begrensning av skjermbruk er en kilde til konflikt i familien.  

– Det foregår kontinuerlige forhandlinger om skjermbruk, og det er tidkrevende i seg selv i en hektisk hverdag.  

Ønsker seg økonomisk støtte og foreldreveiledning  

Forskerne har også spurt familiene hvilke velferdsgoder de savner.  

– Familiene ønsker seg mer økonomisk støtte, for eksempel gratis fritidsaktiviteter til barna eller mer subsidiering av barnehage og SFO.  

Foreldre savner også mer støtte i foreldrerollen, både praktisk støtte i hverdagen og mer veiledning. 

I tillegg etterlyser de flere meningsfulle, rimelige fritidsaktiviteter, som gjerne kan ligge i SFO-tiden.  

– Foreldrene vil gjerne at de aktivitetene familien nå bruker dyrebar ettermiddagstid på, kan legges inn i tidsrommet der barna allerede er på skolen. 

Referanse 

Egeland C., Pedersen E., Nordberg T.H. og Ballo J.G. Barnefamilienes hverdagsliv i Norge 2021. Arbeidsforskningsinstituttet AFI 2021:06 (oda.oslomet.no).  

Kontakt

Laster inn ...
En kvinne holder hendene rundt sin gravide mage
Foreldre diskrimineres i arbeidslivet

Det er ingen arbeidsgivere som ønsker å behandle foreldre dårlig, men både rigide arbeidsmåter og økonomiske rammebetingelser gjør det vanskelig å tilrettelegge for dem.

Småbarnsfamilie hygger seg i senga med barna.
Du blir ikke lykkeligere av å få barn

Du får ikke bedre livskvalitet av å få barn. Heller ikke i alderdommen. Det viser forskning fra OsloMet.

Kvinne hjemme foran pcen med sønn ved siden av.
Seks myter om familieliv og arbeidsliv i Norge

Lever de fleste i tidsklemma i Norge? Hvor mange ekteskap ender i skilsmisse? Og er egentlig husmoren en utdødd art?

Illustrasjonsbilde: Mor og barn går tur i skogen. Foto: Unsplash.com
Tidsklemma slapp – egentiden glapp

Hva skjedde med barnefamilienes hverdagsliv da koronavåren traff?

Forskningsartikkel av:
Arbeidsforskningsinstituttet AFI
Publisert: 15.11.21
Sist oppdatert: 15.11.21
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Maskot / NTB Scanpix og Sonja Balci /OsloMet