Dette kjennetegner de beste barnehagene

Barnehageansatt og barn gir hverandre en high five i garderoben i barnehagen.

I det avsluttede forskningsprosjektet «Gode barnehager for barn i Norge» har forskerne undersøkt over 400 små- og storbarnsgrupper i norske barnehager.  

Hva kjennetegner barnehagene med høy kvalitet på alt fra omsorg og lek til sikkerhet og hygiene?  

– Du kjenner det idet du går inn porten i disse barnehagene. Alle blir sett, og de voksne er imøtekommende og nysgjerrige, sier prosjektleder og professor Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet. 

Dette skal du se etter 

– Hva er det viktigste å se etter hvis foreldre besøker barnehager før de velger? 

Gode barnehager for barn i Norge (GoBan)

Det største forskningsprosjektet innen barnehagefeltet noensinne. Forskerne i prosjektet undersøkte kvaliteten i norske barnehager og hvordan den påvirker barna. De har besøkt 90 ulike barnehager med ulik organisering i aldersspennet 0-5 år.

Ett av hovedfunnene i prosjektet var at kvaliteten i norske barnehager er midt på treet, både i små- og storbarnsgruppene. Norske barnehager skårer lavt når det gjelder for eksempel sikkerhet, hygiene, materiell/leker og språkstimulering.

– Se etter hvordan personalet forholder seg til de andre barna når de er opptatt av deg og ditt barn. Blir de avvist eller møtes de med vennlighet og blir sett? Måten de møter de andre barna på vil sannsynlig være måten de møter ditt på når du ikke er til stede.  

Portrettbilde av professor Elisabeth Bjørnestad.

Professor og prosjektleder Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Hun understreker at hva som er den beste barnehagen for hvert enkelt barn kan variere.  

– Det viktigste er at foreldre og barn kjenner på at det er et godt sted å være, og at de ansatte har tilrettelagt for at barna har gode lekemuligheter, sier hun. 

Bjørnestad trekker frem seks områder der gode barnehager skiller seg ut.  

1. Nære og tilstedeværende ansatte

– De ansatte er til stede med hele seg. De er aktive i leken, og har en sensitivitet der de evner å se hvert enkelt barn, hvor de er og hva de trenger til enhver tid. Personalet viser stort engasjement, varme og imøtekommenhet overfor både barn og foreldre.  

De voksne kjenner barna så godt at de vet når de bør gå inn i leken, og når de kan trekke seg ut. Slik klarer de også å forutse og avverge situasjoner som måtte oppstå.  

– I gode barnehager merker man at det er en fin “flyt”, uten at ting blir kaotisk eller rotete. De har et system for hvor ting skal være. Barna kan ta i bruk leker og materiell som de vil, så lenge de rydder før de begynner med noe nytt. I disse barnehagene ser man sjelden barn som løper hvileløst rundt, eller som ikke blir fulgt opp av personalet i ulike aktiviteter.  

2. Gode rutiner 

De beste barnehagene skiller seg også ut med at de har gode, innarbeidede rutiner.  

– I disse barnehagene ser man at de ansatte ikke har behov for å snakke så mye med hverandre, fordi rutinene er godt innarbeidet. De sender gjerne bare noen kjappe blikk til hverandre, og så vet alle hva de skal gjøre, forteller Bjørnestad. 

Selv ved fravær av personal klarer de å gjennomføre aktiviteter som planlagt.  

– De har en trygghet i personalgruppa som gjør at de sjelden avlyser aktiviteter. Planene er lagt med stor fleksibilitet, slik at de justerer opplegget innenfor de rammene de har til rådighet.  

3. Involvert og engasjert ledelse 

Barnehagen har en styrer som er til stede og kjenner sine ansatte.  

– Lederen er involvert og engasjert, og han eller hun er fysisk til stede i barnehagen, sier Bjørnestad. 

Hun kjenner de ansattes styrker og svakheter, slik at hun kan sette sammen teamene til beste for barna.  

– Styreren jobber kontinuerlig med å gjøre barnehagen enda bedre, og har tydelige tanker om hvordan hun sammen med personalet i barnehagen skal fremme barns læring og utvikling, både sosialt, emosjonelt og motorisk.  

4. Ansatte bruker rommene godt 

I de beste barnehagene har ansatte og styreren et bevisst forhold til hvordan de planlegger og bruker rommene de har til rådighet.  

– De har variasjon og progresjon i lekene og materiellet de tilbyr, og barna kan få tak i lekene selv, sier Bjørnestad.   

I prosjektet har forskerne sett at store, åpne rom, som man ofte har i såkalte basebarnehager, kan påvirke de minste barnas leke- og læringsmiljø negativt. Men har barnehagen en utfordrende romløsning, finner de gode pedagogene kreative løsninger.  

– I store, åpne rom lager de avskjermede lekekroker med ulike tema og gode “trafikkmønstre” mellom lekesonene. Slik kan mindre barnegrupper leke konsentrert uten å bli forstyrret av andre barn eller aktiviteter som pågår samtidig. 

5. Kreative og fleksible ansatte 

I de beste barnehagene er de ansatte fleksible og tilpasser seg barnas behov.  

– Er barnegruppa sliten en dag, endrer de planene slik at det passer barnas form, sier Bjørnestad.  

Hun forteller at personalet tar egne pauser når det passer med barnas dagsrytmer. Ikke på de mest sensitive tidene på dagen slik som under stell, måltider og soving.  

De ansatte er også kreative og finner gode løsninger i hver enkelt situasjon.  

– De finner hele tiden måter å stimulere barnas utvikling på. De tilbyr flere valgfrie aktiviteter i mindre grupper, slik at barna kan velge etter egen interesse.   

6. Opptatt av språk 

Forskningsprosjektet viser at de aller fleste barnehagene strever med å stimulere barnas språk.  

– Noen barnehager skiller seg imidlertid ut ved at de voksne er mye med barna. De utfordrer barnas nysgjerrighet, leker med ord og hjelper dem å se sammenhenger i hverdagen.   

De voksne svarer ikke bare på barnas spørsmål, men stiller spørsmål tilbake. Slik får de barna til å undre seg.  

– I stedet for å konstatere “Oi, en gravemaskin”, spør de “Oi, en gravemaskin – hva tror du den skal gjøre?” De voksne er med barna på å fundere over ting de ser. I det ligger det mye språkstimulering. 

Referanser 

Alvestad, M., Gjems, L., Myrvang, E., Berger Storli, J., Espedal Tungland, I.B., Lønning Velde, K. & Bjørnestad, E. (2019).Kvalitet i barnehagen. Rapport fra dybdestudien i det longitudinelle forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN). Rapport nr. 85, Universitetet i Stavanger.  

Bjørnestad, E., Broekhuizen, M., Os, E. & Baustad, AG. (2019). Interaction quality in Norwegian ECEC for toddlers measured with Caregiver Interaction Profile Scales (CIP). Scandinavian Journal of Educational Research.

Bjørnestad, Elisabeth  & Ellen Os. (2018). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal. Vol 26 (1), p.111-127. DOI: 10.1080/1350293X.2018.1412051 

Kleppe, R. & Bjørnestad, E. (2019). Økt barnehagelærertetthet og hverdagsaktivitet i barnehagen. Skriftserien 2019 nr. 7. Oslo Metropolitan University – storbyuniversitetet. 

Kontakt

Laster inn ...
Tre små barn leker i barnehagen.

Voksne bør involvere seg mer i barnas lek

Hvor aktivt bør voksne involvere seg i lek og andre situasjoner?

Et lite barn står alene ved en benk utendørs med andre barn og voksne i bakgrunnen.

Slik kan barnehagen fange opp de sårbare barna

Barnehageansatte bør se etter endringer i barnas følelser og oppførsel.

barn i skolegård

– Vanlige barn gjøres til problembarn

Forskere er kritiske til den økende bruken av standardiserte programmer for å forebygge og løse problemer i skoler og barnehager.

Publisert: 05.08.20
Sist oppdatert: 05.08.20
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Maskot / NTB Scanpix og Sonja Balci /OsloMet