En av fire eldre føler seg digitalt diskriminert

Digitaliseringen går stadig raskere, og befolkningen blir stadig eldre.

– Det er derfor avgjørende at teknologi- og tjenesteutviklingen tilpasses og utformes for å møte behovene den aldrende befolkningen har, sier forsker Dag Slettemeås ved SIFO på OsloMet.

Han står bak en undersøkelse om hvordan de eldste i befolkningen opplever at de mestrer ny teknologi og et stadig mer digitalisert samfunn.

De fleste har internett

De fleste eldre i Norge har muligheten til å være koblet på internett dersom de ønsker det, viser studien. Hele 97 prosent har tilgang til internett hjemme, mot 89 prosent i 2018. Som i befolkningen ellers er det bruken av smarttelefon som har økt mest, også når det gjelder nettilgang.

Hele 80 prosent av 61-70-åringene mener at de mestrer bruken av internett på en god måte, mens mestringsfølelsen faller til 64 prosent for 71-80-åringer og videre til 43 prosent for de aller eldste på 81-100 år. Likevel, hvis vi ser på de aller eldste, så er det en markant og positiv økning i mestringsfølelse over tid, fra 25 prosent i 2014 til 43 prosent i 2025.

Mulig med deltakelse i samfunnet

Halvparten av de eldre i undersøkelsen mener at teknologi- og digitaliseringsutviklingen går for raskt. En av tre mener at utviklingen er skremmende, mens rundt halvpartene er mer positive og opplever utviklingen som spennende.

– Med andre ord er det langt flere eldre som mener utviklingen er spennende enn skremmende, sier Slettemeås.

En stor andel eldre føler seg derimot digitalt diskriminert, og mange opplever å falle av det digitale lasset. En betydelig andel mener at mange eldre presses til digital deltakelse, og mange etterlyser ikke-digitale alternativer. På den annen side oppgir halvparten at den digitale og teknologiske utviklingen gir dem muligheter for å delta i samfunnet.

– De eldre viser ambivalens rundt den teknologiske utviklingen. Mange er nysgjerrige, men usikre på hvilke konsekvenser teknologien vil få på både individ- og samfunnsnivå.

Kunstig intelligens som støtte i hverdagen

Dag Slettemeås står også bak en fersk undersøkelse om hva det norske folk vet og mener om utviklingen av kunstig intelligens. Også her er meningene delte.

– Vi er positive til konkrete løsninger som kan hjelpe oss i hverdagen, men skeptiske til selve teknologien og den globale makten som ligger i den, sier forskeren.

Halvparten av befolkingen har tro på at kunstig intelligens i form av velferdsteknologi og smartteknologi kan bidra til å støtte eldre i hverdagen. Særlig de med kognitive svekkelser kan få god hjelp til å planlegge avtaler, påminnelse om medisiner og råd om ernæring eller trening.

En tredjedel av befolkningen har tro på forslaget om å bruke kunstig intelligens i kommunal hjemmehjelp, slik at eldre kan bli boende hjemme lengre.

Nær halvparten av de eldre mente at KI kan være til hjelp, både for eldre og for samfunnet som helhet, og 20 prosent er svært enige i dette.

– Vi er derimot mer skeptiske til å bruke kunstig intelligens og sosiale roboter som samtalepartnere og aktivitetsstøtte for eldre. Skepsisen er spesielt høy blant eldre selv, sier Slettemeås.

– Dette viser at selv om teknologien kan åpne for nye former for omsorg, er den kulturelle og psykologiske aksepten fortsatt en utfordring, sier forskeren.

Opptatt av trygghet i hverdagen

Da har vi mer tro på at KI-baserte smarte sikkerhetssystemer kan overvåke og varsle omsorgspersoner ved hendelser hos eldre. Over halvparten av oss synes dette virker som en god idé, og i motsetning til de fleste andre områder er de eldre selv minst like positive som de yngre.

– Det kan skyldes at eldre ofte er mer opptatt av trygghet enn yngre, sier Slettemeås.

– Mange eldre har tro på at smarthjemteknologi kan gi økt bekvemmelighet, brukervennlighet, tidsbesparing, og vil gjøre dem mer uavhengige slik at de kan bo lenger hjemme, sier han.

På den annen side er mange eldre bekymret for KI-generert svindel og falskt innhold. Hele åtte av ti ser med uro på KI som blir så likt et menneske at det er umulig å se forskjell.

Funn fra undersøkelsene

Siden 2018 har det blitt betydelig flere «smarte» dingser hjemme hos eldre. Bruken av smartklokker og treningsarmbånd har økt fra 10 til 29 prosent, støvsugerrobot fra 6 til 21 prosent, smarthøyttaler fra 6 til 18 prosent, gressklipperrobot fra 8 til 17 prosent, og elektronisk dørlås fra 7 til 16 prosent.
En av fire eldre har en form for trygghetsteknologi hjemme.
En av tre har ingen «smarte» dingser, mot halvparten i 2018.

Om undersøkelsene

Prosjektet «Eldres digitale hverdagsliv i en kunstig intelligent tidsalder; muligheter, barrierer og behov for universell utforming (AI AGE)» fikk i 2024 tilskudd fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir). Rapporten sammenligner 2025 med tall fra 2018 og delvis 2014.

I mars 2025 ble det gjort en landsrepresentativ undersøkelse om den norske befolkningens møte med kunstig intelligens på ulike områder, både deres erfaringer, holdninger og vurderinger. Rapporten er en del av forskningsprosjektet RELINK, finansiert av Norges forskningsråd.