Utviklingen av kunstig intelligens går så fort at det er vanskelig å henge med. Vi kaster oss på, vi vil jo ikke sakke akterut, mens bekymringene vokser.
– Det er en stor bekymring for KI-teknologiens negative konsekvenser, sier forsker Dag Slettemeås ved SIFO, OsloMet. Han står bak en fersk undersøkelse som for første gang viser hva det norske folk vet og mener om utviklingen. Selv om folk ser mange nyttige bruksområder for kunstig intelligens, er det skepsisen som gir størst utslag.
Superintelligens i supertempo
I 2023 ønsket eksperter, deriblant Elon Musk, en pause i KI-utviklingen. Man fryktet tap av kontroll over superintelligente maskiner og katastrofale følger for menneskeheten og planeten.
I 2025 er det et helt annet bilde. Nå har hastigheten økt, og stadig nye og «skremmende smarte» KI-varianter, blir lansert. Tek-selskapene pakker inn utviklingshastigheten i løfter om superintelligens til nytte for vitenskap, helse og klima.
Denne uselviske samfunnsnytten har vi lite tro på, viser undersøkelsen. Bare 17 prosent av oss finner dette troverdig, mens 38 prosent er skeptiske. Resten, nesten halvparten, har ikke tatt stilling.
Tempoet er så raskt at vi ikke klarer å temme teknologien. Vi føler at vi mister kontrollen, og derfor føles KI som en eksistensiell trussel, noe som forsterkes av oppslag i mediene og i science fiction.– Dag Slettemeås
Vi er derimot svært bekymret for KI-utviklingen. Hele åtte av ti er bekymret for desinformasjon, overvåking og svindel. Like mange frykter valgmanipulasjon, hacking og ID-tyveri.
– Tempoet er så raskt at vi ikke klarer å temme teknologien. Vi føler at vi mister kontrollen, og derfor føles KI som en eksistensiell trussel, noe som forsterkes av oppslag i mediene og i science fiction, sier Slettemeås.
Frykter misbruk og manipulasjon
Svært mange frykter også valgmanipulasjon og deepfakes av politikere. KI-genererte etterligninger av vanlige borgere, ofte av seksuell karakter, er også noe mange er bekymret for. Kvinner er mer utsatt for dette enn menn, og hele 82 prosent av kvinnene er bekymret for denne typen misbruk.
Mange er også bekymret for «human hacking», at KI kan manipulere følelser og utnytte menneskelige svakheter uten at vi er klar over det, og for at skadelig KI-generert innhold skal kunne påvirke unges mentale helse negativt. De unge selv er minst bekymret for dette.
Åtte av ti er dessuten bekymret for at KI produserer innhold som blir så virkelighetstro at vi sliter med å skille falskt fra ekte.
For at utviklingen av kunstig intelligens skal gi nytte og trygghet for både bedrifter, det offentlige og forbrukere, og for å sikre at alle blir inkludert slik myndighetene ønsker, er det viktig å adressere uroen og bekymringene befolkningen gir uttrykk for.– Dag Slettemeås
En av tre tror på Norges strategi
For å møte den raske utviklingen trengs bedre reguleringer, og både norske og europeiske myndigheter er i gang.
Tilliten til de store teknologiselskapenes visjoner er lav, og et stort flertall ønsker at norske myndigheter skal regulere kunstig intelligens.
«Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030», lyder regjeringens ambisiøse digitaliseringsstrategi. Kunstig intelligens er tiltenkt en sentral rolle i nå disse målene. Hva tenker folk om denne strategien?
En av tre er har stor tillit til strategien, mens bare en av fire stoler på at myndighetene, gjennom reguleringer og utjevnende tiltak, vil sikre at KI-utviklingen kommer hele befolkningen til gode. Det er langt flere menn (43 prosent) enn kvinner (25 prosent) som er enige i strategien.
Må ta folks frykt på alvor
Forskeren mener det finnes grep myndighetene kan ta.
– For at utviklingen av kunstig intelligens skal gi nytte og trygghet for både bedrifter, det offentlige og forbrukere, og for å sikre at alle blir inkludert slik myndighetene ønsker, er det viktig å adressere uroen og bekymringene befolkningen gir uttrykk for. Tillit og frykt er høyst reelle følelser – på linje med praktiske, tekniske og juridiske utfordringer – som må hensyntas for at vi i større grad skal kunne «eie» KI-bruken og -utviklingen på hjemmebane.
– Følelsen av tillit, mestring og kontroll er sentralt, selv om det er de store nasjonene og globale tech-selskapene som driver frem kappløpet mot et «superintelligent» samfunn. Da kan kompetansebygging, befolkningsinvolvering og kanskje en «kritisk brems» innimellom, bidra til å gi trygghet i en ellers galopperende teknologiutvikling, sier Slettemeås.
Andre funn fra undersøkelsen
- 4 av 10 av alle i undersøkelsen mener selv de har tilstrekkelig digital-/KI-kompetanse
- 1 av 4 ser positivt på utviklingen av superintelligens
- 1 av 5 er positive til «KI-agenter» som kan bidra aktivt i arbeidslivet
- 6 av 10 15-17-åringer bruker ChatGPT jevnlig, og bruken faller med alder
- 7 av 10 er bekymret for at KI tar mer styring fra oss, og gjør oss «dumme» og sårbare
- Kvinner og eldre er gjennomgående mer kritiske enn menn og yngre
Om undersøkelsen
Rapporten er basert på en landsrepresentativ undersøkelse om den norske befolkningens møte med kunstig intelligens på ulike områder, både deres erfaringer, holdninger og vurderinger. Datainnsamlingen er gjort i mars 2025.
Rapporten er en del av forskningsprosjektet RELINK, finansiert av Norges forskningsråd.
Last ned rapporten
Dag Slettemeås: På vei mot et superintelligent, syntetisk og robotstøttet hverdagsliv? En landsdekkende undersøkelse om befolkningens møte med kunstig intelligens. SIFO-rapport nr. 9-2025
