Grepene president Biden bør ta

President i USA, Joe Biden

– USA står i en dyp helse- og økonomikrise. Dette er en perfekt timing for å endre store svakheter ved det amerikanske samfunnet og få gjennom store og nødvendige endringer, sier sosialforsker Erika Gubrium ved OsloMet.  

Gubrium er selv amerikaner og har forsket mye på sammenhengen mellom skam og fattigdom i en rekke land, inkludert USA.   

Krisen har vist oss at det trengs et offentlig finansiert helsevesen. – Erika Gubrium

– President Bidens svar på misnøyen og sinnet vi ser på begge sider, bør være en ny politisk kurs.

– En politikk basert på verdighet hvor hver enkelt får rett på skikkelig helsehjelp, rett til utdanning, anstendige lønnsvilkår og støtte og hjelp når du ikke har en jobb å gå til, sier hun.  

Vil ha bred appell 

Gubrium påpeker at koronakrisen har avdekket store svakheter ved det amerikanske helsesystemet.

– Krisen har vist oss at det trengs et offentlig finansiert helsevesen. Det vil være vanskelig å argumentere mot dette i den alvorlige krisen vi befinner oss i.

President Biden har tidligere vært skeptisk til et offentlig finansiert helsevesen som for eksempel Medicare for All, selv om det er populært blant velgerne. Rett før presidentvalget støttet 70 prosent av alle velgere et offentlig helsevesen.   

Å snakke ned folk bidrar til splittelse, og fikser heller ikke de underliggende problemene. – Erika Gubrium

Gubrium tror innføringen av et offentlig helsevesen vil appellere bredt, ikke bare blant demokratiske velgere, men også blant mange Trump-velgere. Ikke blant de rike elitene som også stemmer på Trump, men alle dem som strever med hverdagen.  

Støtte også blant republikanere

– Biden har allerede foreslått å doble minstelønna. Han bør også foreslå en forsterket lovgivning for å sørge for at folk har sikkerhet når de mister jobben, sier hun.  

Dette vil også være en politikk som vil ha bred støtte, tror Gubrium, ikke minst for republikanske velgere som kommer fra stater hvor folk sliter økonomisk og helsemessig.   

Professoren trekker også frem gratis høyere utdanning som en viktig sak.  

– Med den høye arbeidsledigheten under pandemien så vil en kompetansestyrking og omskolering av arbeidsstyrken være en god investering, ikke bare for den enkelte, men for samfunnet og den nasjonale økonomien. I det minste bør det gis ettergivelse og utsettelser av studielån.  

Avdekket hvordan det har vært lenge 

Erika Gubrium flyttet fra USA til Norge under finanskrisen i 2008 noen måneder før Barack Obama ble valgt til USAs første svarte president.

12 år senere ser hun et USA hvor de store ulikhetene og den dype rasismen, som riktignok har vært der hele tiden, har kommet tydeligere frem.  

– Vi hadde en krise da jeg flyttet, og vi har en krise nå. Men denne krisen er mye dypere. Koronapandemien har avdekket hvordan hverdagen har vært for så mange folk. Livet har vært en krise for mange folk over flere år, også før pandemien.  

– Pandemien har bragt dette frem til overflaten, den har avslørt noe som allerede var der. Det har vært som en trykkoker, og nå kommer alt dette sinnet til overflaten. Folk er forbannet, sier hun.  

Skamfulle og sinte 

I 2016, da Donald Trump vant presidentvalget, forklarte Erika Gubrium og andre forskere Trumps valgseier med at det var et sinne blant deler av den hvite middelklassen som var falt utenfor. 

De beskrev en tapt hvit middelklasse som var havnet i en desperat situasjon på grunn av jobber som var blitt borte. I dette landskapet kunne Trump høste inn misfornøyde velgere.

Livet har vært en krise for mange folk over flere år, også før pandemien. – Erika Gubrium

– Forskningsfunnene våre viser at tap av sosioøkonomisk status, eller det å bli skviset ut av middelklassen, fører til økt skamfølelse.  

Denne skamfølelsen kan komme til uttrykk både som et sinne mot personer med makt og innflytelse, og som sinne mot andre marginaliserte grupper og personer som de anser “mindre verdt” enn seg selv.  

Undertrykking til overflaten

– Det jeg og andre ikke tok nok hensyn til i 2016 var den langvarige skammen som svarte amerikanere har blitt utsatt for over mange, mange år, sier Gubrium nå.  

Hun peker på den systematiske forskjellsbehandlingen svarte amerikanere har blitt utsatt for når det gjelder utdanning, helse og retten til å leve et anstendig liv, for ikke å snakke om utbredelsen av politivold mot disse gruppene.  

– Denne undertrykkingen kom til overflaten igjen med Black Lives Matter-bevegelsen og de store demonstrasjonene vi så i 2020.  

–  Vi finner altså igjen denne samme skamfølelsen på tvers av en rekke grupper i USA, både i en hvit middelklasse som sliter og blant svarte som har blitt utsatt for diskriminering i årtier, sier hun.  

– For å løse dette trenger vi det motsatte av symbolpolitikk, nemlig konkrete politiske tiltak, sier hun og trekker frem offentlig helsevesen og gratis høyere utdanning, som kan hjelpe å utjevne disse store og strukturelle ulikhetene.

Gi folk noe bedre å tro på

Etter fire dramatiske år med president Trump som kulminerte når Trump-tilhengerne brøt seg inn i Kongressen, så er likevel Gubrium relativt optimistisk på en forandring til det bedre.  

– Det vil ta tid og vil kreve at oppmerksomheten rettes mot strukturell forandring, sier Gubrium, men understreker at hun er skeptisk til at politikerne vil klare å gjennomføre store reformer. 

Demokratene er for opptatt av å snakke ned Trump-velgerne i stedet for å fokusere på de strukturelle problemene i det amerikanske samfunnet, mener forskeren.  

Trump var bare et symptom på de problemene som rir landet. – Erika Gubrium

– Å snakke ned folk bidrar til splittelse, og fikser heller ikke de underliggende problemene.

– En bedre strategi vil være å gi alle grupper som sliter og strever noe bedre å tro på, som en politikk som gir folk muligheten til et anstendig liv.

Trump var bare et symptom  

Sosialforskeren er klar på at det er ikke Trump som er hovedproblemet i USA, Trump var bare et symptom på de problemene som rir landet.

– Han var som den rennende nesen, symptomet på at du har en sykdom. Nå må vi se på hele kroppen og finne ut hva som er galt med den. Vi trenger en mer helhetlig politikk.  

– Det har vært utrolig mye oppmerksomhet rundt personen Trump de siste fire årene. Når han nå er ute, håper og tror jeg det blir med fokus på konkret politikk. 

Kontakt

Laster inn ...
President Donald Trump på talerstol fotografert nedenfra
Slik bruker høyreradikale Twitter

Trump er personen som retvitres oftest av høyreradikale, ifølge forskningsprosjekt om hvordan ekstremister bruker sosiale medier.

Publisert: 09.02.2021
Sist oppdatert: 12.05.2021
Tekst: Stig Nøra
Foto: Reuters