Kjell Sverre Pettersen er professor emeritus i helsekommunikasjon ved OsloMet og har ledet den norske delen av undersøkelsen.
– Våre data danner et grunnlag slik at myndigheter, helsevesen, helsepersonell, forskere og andre kan gjøre kunnskapsbaserte valg når de trenger å nå fram til utsatte målgrupper med lav helsekompetanse, forklarer Pettersen.
– Det er viktig at vi kjenner til begrensninger mange mennesker i Norge kan ha for å håndtere sin egen helsetilstand. Vi må sette oss inn i hvilken grad helseinformasjon fra ulike kilder blir forstått og kritisk vurdert. Har alle grupper i befolkningen god nok kunnskap til å delta aktivt i kommunikasjon med helsepersonell, spør Pettersen retorisk.
– Brukernes kompetansenivå må vektlegges
– Jeg ønsker at utdanninger innen helsefag legger sterkere vekt på brukernes helsekompetanse som element i opplæringen. Det satses på å utvikle ulike former for digitaliserte løsninger for kommunikasjon mellom klient/pasient og helsepersonell. Våre data viser at mange mennesker i landet vårt ikke henger med i den digitale utviklingen, forteller Pettersen.
Professoren mener derfor at det er grunn til å se kritisk på brukervennlighet, og at brukere av helsetjenester må få opplæring i å bruke digitale verktøy. – Forskere og fagpersoner sitter i lokomotivet, mens mange i befolkningen ikke har kommet frem til perrongen. Skal du utvikle tjenester eller produkter, for eksempel velferdsteknologi med dingser og apper, må du kjenne til pasientens utgangspunkt og kompetansenivå. Brukerperspektiv og brukermedvirkning er viktig for at vi som utvikler tjenestene skal kunne vite hvor vi skal starte, understreker Pettersen.
Brukerperspektiv og brukermedvirkning er viktig for at vi som utvikler tjenestene skal kunne vite hvor vi skal starte.– Kjell Sverre Pettersen
– Mitt håp er at flest mulig vil benytte seg av disse dataene, slik at det blir publisert flere vitenskapelige artikler som belyser sider ved helsekompetansen blant flere grupper i befolkningen i Norge. Det er også anledning til å søke om å få benytte ordlyden på hele eller deler av spørreskjemaet til egne fremtidige studier.
Det er også mulig for forskere i Norge å søke om tilgang til de internasjonale HLS19-dataene fra i alt 20 europeiske deltakerland slik at man kan gjøre komparative studier, understreker Pettersen.
Flere oppfølgingsprosjekter
– Forskergruppen samarbeider om nye internasjonale oppfølgingsprosjekter i kjølvannet av HLS19. Nå skal det kartlegges i hvilken grad helseinstitusjoner tilpasser sin helsekommunikasjon med pasienter/klienter til deres helsekompetansenivå, spesielt overfor de med lav helsekompetanse. Studien er kalt Organizational Health Literacy (OHL). I tillegg er det planer om en oppfølgingsstudie til HLS19 i 2024, opplyser Pettersen.
Nettverket HELINOR
Fakultet for helsevitenskap har opprettet et nasjonalt forskernettverk om helsekompetanse, kalt HELINOR. Til nå er det over 50 medlemmer i dette nettverket. Alle som er interesserte i kunnskapsutviklingen omkring helsekompetanse kan bli medlem.
