Fem utfordringer for å få ukrainere raskt i arbeid

Med ukrainerne som nå kommer, blir den nye politikken med "hurtigløp" satt på prøve. Det gjenstår å se hvordan ordningen fungerer. – Anne Balke Staver

Tone Liodden og Anne Balke Staver er forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, med innvandring og integrering som forskningsfelt. Liodden leder forskningsprosjektet Brukerreiser i NAV: Informasjon og tilgang for innvandrere med fluktbakgrunn.

Liodden og Balke Staver peker på fem hovedutfordringer knyttet til å få ukrainske flyktninger raskt ut i norsk arbeidsliv:

Norskkunnskaper: Mange norsklærere og andre med praktisk erfaring i feltet har uttrykt bekymring for hvorvidt det er realistisk for flyktninger å komme opp på et tilstrekkelig godt norsknivå i løpet av et forkortet introduksjonsløp, et såkalt «hurtigspor».
Få ufaglærte jobber: I det norske arbeidsmarkedet krever de fleste jobber formelle kvalifikasjoner. Det er relativt få stillinger for ufaglærte arbeidssøkere.
Midlertidighet: Det vil ta lang tid før ukrainere som ønsker det, får permanent opphold i Norge. Midlertidighet kan skape uro og utrygghet og påvirke integrering negativt.
Godkjenning av utdanning: For en del ukrainere med høyere utdanning, vil det være nødvendig å få godkjent utdanningen for å kunne jobbe med yrket sitt i Norge. Slik godkjenning kan være tidkrevende og kronglete, blant annet fordi det er lite koordinering mellom de ulike aktørene som skal godkjenne utdanninger.
Det trengs flere kompletterende utdanninger: OsloMet er blant institusjonene som tilbyr kompletterende utdanningsløp for innvandrere som ikke har fått godkjent utdanningen i Norge, eller som trenger flere kvalifikasjoner for å delta i det norske arbeidsmarkedet. Disse ordningene bør utvides.

Midlertidig kollektiv beskyttelse

Flere folkevalgte har nå tatt til orde for at vi skal ta imot ukrainske flyktninger og få dem raskt ut i arbeid i Norge. NRK meldte 11. mars at Regjeringen har bestemt at flyktninger fra Ukraina skal få «midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingslovens paragraf 34 (nrk.no). Hva betyr dette?

– Midlertidig kollektiv beskyttelse innebærer at alle ukrainere får tillatelse til å bli i Norge i ett år i første omgang. De har også rett til å arbeide og til å bli gjenforent med familien sin i Norge. Ordningen innebærer en mindre belastning for saksbehandlingssystemet i UDI, fordi man ikke gjør ikke en individuell vurdering av asylgrunnlaget, slik man vanligvis gjør, men gir opphold på grunn av gruppetilhørighet, forteller Anne Balke Staver.

– Med kollektiv beskyttelse skal man bare slå fast om personen hører til i den relevante gruppa. Da kan tillatelsene gis raskere. I praksis betyr det at ukrainere kan få raskere tilgang til rettighetene man har som flyktning i tråd med norsk integreringslovgivning, og de får også rett til å jobbe. Altså kan de komme kjappere i gang med å lære norsk og å orientere seg mot norsk arbeidsliv. Dette er noen av fordelene med kollektiv beskyttelse, sier Balke Staver.

Hurtigsporet finnes allerede

Høyres leder Erna Solberg har uttrykt et ønske om å få ordnet et «hurtigspor for å få ukrainere inn i norsk arbeidsliv» (dagsavisen.no), men hvor enkelt er dette?

– Et slikt hurtigspor finnes allerede. I januar 2021 kom det en ny integreringslov som legger opp til kortere løp i introduksjonsprogrammet for flyktninger som har utdanning på videregående nivå eller høyere. Flyktninger blir innrullert i introduksjonsprogrammet etter at de har blitt bosatt i en kommune. Tidligere besto programmet av opptil to års opplæring som skal forberede flyktninger på deltakelse i arbeidsliv eller videre utdanning, sier Balke Staver.

Introduksjonsprogrammet for flyktninger med videregående eller høyere utdanning skal i utgangspunktet vare i tre til seks måneder, og med norskopplæring opptil 18 måneder, forteller hun.

– I teorien skal altså veien til arbeidslivet bli kortere, men vi vet foreløpig ikke så mye om hvordan «hurtigløpet» fungerer. Det vi vet, er at tidligere forskning viser at norskopplæringen for flyktninger med høyere utdanning ikke har vært god nok mange steder. Mange norsklærere og andre med praktisk erfaring i feltet har også uttrykt bekymring for hvorvidt det er realistisk for flyktninger å komme opp på et tilstrekkelig godt norsknivå på såpass kort tid.

Hun peker på at faglærte jobber ofte krever et høyt norsknivå, og at gruppen med flyktninger som nå kommer trenger mer avanserte norskkunnskaper, og får mindre tid og støtte til å opparbeide seg det.

– Med ukrainerne som nå kommer, blir den nye politikken med «hurtigløp» satt på prøve. Det gjenstår å se hvordan ordningen fungerer, sier hun.

Få jobber for de uten formelle kvalifikasjoner

– I det norske arbeidsmarkedet krever de fleste jobber formelle kvalifikasjoner. Det er relativt få stillinger for ufaglærte arbeidssøkere. For flyktninger som har lite skolegang og utdanning fra hjemlandet kan det være vanskelig å få et solid fotfeste i det norske arbeidslivet, sier Liodden.

Liodden peker på at det kan være en tidkrevende og kronglete prosess å få høyere utdanning godkjent i Norge.

– Det er sannsynlig at ukrainerne som kommer, har høyere utdanning enn mange andre flyktninggrupper. Det vil være en styrke med tanke på integrering i arbeidsmarkedet. For å utnytte kompetansen til ukrainere med høyere utdanning, vil det være viktig å få på plass godkjenning av utdanning fra Ukraina raskt, sier Liodden.

Hun mener det kan være behov for å utvide tilbudet med kompletterende utdanninger for personer som ikke får godkjent utdanningen fra Ukraina, eller som har behov for å styrke sine faglige ferdigheter og språkkunnskaper før de går ut i arbeidslivet.

I det norske arbeidsmarkedet krever de fleste jobber formelle kvalifikasjoner. Det er relativt få stillinger for ufaglærte arbeidssøkere. For flyktninger som har lite skolegang og utdanning fra hjemlandet kan det være vanskelig å få et solid fotfeste i det norske arbeidslivet. – Tone Liodden

– Vi har allerede kompletterende utdanninger ved OsloMet i fag som sykepleie, pedagogikk og ingeniørfag. Slike ordninger kan styrkes, og gjerne integreres i introduksjonsprogrammet, sier Liodden.

I et internasjonalt arbeidsmarked, og for ukrainere som vil studere videre, kan engelsk være nøkkelen til å få innpass.

– I introduksjonsprogrammet er hovedfokuset på å lære norsk. For noen ukrainere kan det i første omgang være viktigere å styrke engelske enn norske språkferdigheter. Ideelt sett bør man vurdere de individuelle omstendighetene til ukrainerne som kommer for å finne ut hvilket språk man fokuserer mest på i den første fasen, sier Liodden.

Beskyttelsen er kun midlertidig

En ulempe for ukrainerne, er at slik beskyttelse også er midlertidig. Det er slik med vanlige asyltillatelser også, men en viktig forskjell mellom midlertidig kollektiv beskyttelse og et vanlig vedtak om asyl, er at flyktninger vanligvis kan søke om permanent opphold etter fem år i Norge, ifølge Balke Staver.

– Oppholdstillatelsen som ukrainere får nå, vil ikke telle med i denne tidsregningen. Det innebærer at de må begynne på nytt når de går over fra midlertidig beskyttelse til en eventuell annen tillatelse. Dersom krigen ikke tar raskt slutt, slik at ukrainere kan vende hjem, vil det altså ta lang tid før ukrainere får permanent opphold i Norge, sier hun.

Uforutsigbarheten kan også slå negativt ut for integreringen av flyktninger. Hvor mye skal man investere i et liv i et nytt land om man aldri vet om man får lov til å bli. – Anne Balke Staver

Balke Staver peker på tidligere forskning som viser at permanent opphold har stor betydning for flyktningers opplevelse av forutsigbarhet og trygghet. Og andre veien: At usikkerhet knytta til fremtiden i hjemlandet kan skape uro.

– Uforutsigbarheten kan også slå negativt ut for integreringen av flyktninger. Hvor mye skal man investere i et liv i et nytt land om man aldri vet om man får lov til å bli, spør Balke Staver.

En eventuell familiegjenforening må søkes om innen seks måneder. Dersom de ikke rekker denne fristen vil de måtte oppfylle krav om inntekt i Norge.

– Vi vet at mange flyktninger i Norge bruker lang tid på å oppfylle et slikt krav, sier Balke Staver.

Ønsker ukrainere å bli i Norge?

– Etter ett år kan myndighetene fornye oppholdstillatelsen dersom det er behov for det. Ved behov kan tillatelsen fornyes i inntil tre år. Om situasjonen i Ukraina endrer seg i en slik grad at det er trygt for ukrainere å returnere, kan man la være å fornye tillatelsen, forteller Liodden.

Liodden tror det er sannsynlig at ukrainere i første omgang ønsker å reise tilbake til hjemlandet så snart det lar seg gjøre.

– Men vi vet fra liknende situasjoner at når flyktninger og andre migranter har oppholdt seg en stund i vertslandet, vil mange slå rot og ønske å bli. Det gjelder særlig barnefamilier der barna er i gang med skolegang – og i dagens situasjon er kvinner og barn den største gruppa som kommer, sier hun.

Norges erfaring med flyktninger fra Bosnia og Kosovo

Liodden trekker frem erfaringer Norge har med flyktninger fra Bosnia og Kosovo, der midlertidige løsninger førte til uforutsigbarhet og vanskelige politiske dilemmaer.

– I 1992 bestemte norske myndigheter at bosniere som flyktet fra krigen i det tidligere Jugoslavia skulle få midlertidig kollektiv beskyttelse. Tanken var at de skulle reise tilbake til hjemlandet når det ble fred. Det skjedde i liten grad, og mange ble etter hvert kritiske til politikken med midlertidighet og retur. Etter noen år fikk bosnierne permanent oppholdstillatelse, forteller Liodden.

Ved krigens slutt var det mange kosovo-albanere som returnerte frivillig, men det var et betydelig antall som ikke ønsket det, blant annet fordi situasjonen i hjemlandet fortsatt ble oppfattet som ustabil, ifølge Liodden.

– Det innebar at norske myndigheter tvangsreturnerte flere kosovo-albanere, mange av dem barnefamilier som var godt integrert i sine lokalsamfunn. Den «harde» sida av politikken, særlig tvangsretur, har en høy politisk kostnad – i tillegg til at politikken selvsagt har store konsekvenser for dem som har slått rot i Norge, men blir tvunget til å reise tilbake, sier Liodden.