I en ny doktoravhandling har Kristin Fjæra forsket på mat og måltider i barnehagen.
Selv om kostpengene foreldrene betaler kan variere mye, fra 70 til 1200 kroner i måneden, hadde det lite å si for kvaliteten på maten.
– Så lenge budsjettet var høyere enn 200 kroner fant vi ingen sammenheng mellom det som serveres og budsjettet, sier Fjæra.
– Matbudsjettet blir ofte sett på som en barriere. Mange tenker at hadde vi bare fått et høyere budsjett, så hadde alt ordnet seg. Men slik er det ikke.
Avhengig av engasjerte ansatte
Det som derimot hadde stor betydning, var hvor opptatt de ansatte selv var av sunn mat og hvordan måltidet kunne brukes pedagogisk.
– Det som kom tydelig frem i min forskning, er at individuelle faktorer styrer hvilken plass maten har i barnehagene. En leder eller en ekstra engasjert ansatt har veldig stor betydning, sier hun.
Det kan føre til stor ulikhet mellom barnehagene, noe forskeren mener er uheldig.
– Bakgrunnen for at dette er så viktig, er at 93 prosent av norske barn går i barnehage. Barna er fra alle sosiale klasser og har ulik etnisk bakgrunn. Så du når veldig mange, sier Fjæra.
Man kan gjøre ganske mye ved å servere en gulrot hver dag. Da vil noen barn øke inntaket sitt med 100 prosent.– Kristin Fjæra
– Når vi vet at nesten 70 prosent av dagens energiinntak spises i barnehagen, sier det seg selv at det er stor mulighet for å påvirke.
Grønnsaker viktigere enn varmmat
Matvaner etableres tidlig, og kartlegginger viser at norske 2-4-åringer spiser for lite grønnsaker, frukt og fullkorn. Et usunt kosthold gir økt risiko for overvekt, fedme og sykdommer senere i livet.
– Foreldre er ofte veldig opptatt av varmmat, og det kan være fint, men for et sunt kosthold er det minst like viktig at barna lærer å spise frukt og grønnsaker, sier Fjæra.
Ernæringsforskeren er opptatt av at man ikke trenger å legge lista så høyt.
– Man kan gjøre ganske mye ved å servere en gulrot hver dag. Da vil noen barn øke inntaket sitt med 100 prosent.
Det trenger heller ikke nødvendigvis å ta mye tid å sørge for sunne måltider. Fjæra mener nøkkelen er å få gode vaner inn i rutinene til barnehagen. Det så hun gode eksempler på i flere av barnehagene.
Noen av de som ble intervjuet mente at med gode rutiner og struktur var ikke tid nødvendigvis en barriere.
– Noen hadde som rutine å sette kjøleskapsgrøt på ettermiddagen mens barna satt og tegnet, og så skar morgenvakten opp frukt og grønt.
Måltidene er den aktiviteten som blir gjort flest ganger hver dag, og den kan brukes til å lære om hvor maten kommer fra, om form og farge, kultur, metthet og sultfølelse. Likevel blir ofte måltidene sett på som bare mat, og det pedagogiske som noe annet.– Kristin Fjæra
Viktig sosial arena
Måltidene er også en viktig sosial arena, der barna lærer fellesskap, smaks- og sanseutvikling, livsmestring og inkludering.
– Måltidene er den aktiviteten som blir gjort flest ganger hver dag, og den kan brukes til å lære om hvor maten kommer fra, om form og farge, kultur, metthet og sultfølelse. Likevel blir ofte måltidene sett på som bare mat, og det pedagogiske som noe annet.
Fjæra har forståelse for at tiden kan være knapp for barnehagelærerne, men mener det er mye å vinne på å ta barna med også i forberedelsen av maten.
– Noen av de jeg intervjuet tenkte jo at det var en helt unik arena, for da kunne barna lære seg å dekke på, de samarbeidet, og de eldre barna kunne få være med og planlegge måltidene.
Påvirkes av influensere
For barnehagene kan det være en utfordring at det er så mange sterke meninger og mye støy rundt ernæringsspørsmål.
Mange barnehager opplever økt press fra foreldre og en overflod av informasjon om sunn mat.
– Det er masse influensere som har en mening, og det ser de jo i barnehagene. En periode var det ingen som skulle ha melk, for da var det masse melkeallergi. Og nå er jo den hete debatten om ultraprosessert mat.
For å kunne stå imot presset er det viktig at de ansatte har kunnskap og bruker de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i barnehagen som et verktøy. Fjæra så en tydelig sammenheng mellom hvor godt de ansatte kjente retningslinjene og hva slags mat de serverte.
Matbudsjettet blir ofte sett på som en barriere. Mange tenker at hadde vi bare fått et høyere budsjett, så hadde alt ordnet seg. Men slik er det ikke.– Kristin Fjæra
Kan gi store forskjeller
Hun mener myndighetene må tydeligere på banen.
– Hvis kommunen ikke legger rammer for barnehagemåltidene blir det opp til engasjementet hos den enkelte styrer eller ansatte, og det blir både sårbart og skaper store forskjeller.
– I ytterste konsekvens kan det bety at dersom de som jobber i barnehagen ikke synes det er så farlig om barna spiser Nugatti, så kjøper de inn det.
Fjæra understreker at ingen av barnehagene hun har forsket på har servert barna sjokoladepålegg, men hun mener likevel dagens ordning skaper for store forskjeller mellom barnehagene. Det kan få konsekvenser både for barnas kostvaner og for måltidet som felles læringsarena.
Forskeren etterlyser derfor tydeligere føringer, slik at det ikke blir opp til den enkelte barnehagen om de vil følge retningslinjene, og mener ernæring og matkultur i større grad må inn i barnehagelærerutdanningen.
– Sosial ulikhet i helse og matvaner er en utfordring i Norge. Barnehager spiller en nøkkelrolle i å utjevne disse forskjellene. Det er usosialt at det er opp til den enkelte barnehage å velge hvordan måltidene organiseres og brukes pedagogisk, hva som serveres og hvor mye ekstra matpenger foreldre skal betale. Det er på høy tid at nasjonale retningslinjer går fra «bør» til «skal».
Referanser
Fjæra, K. E., Lekhal, S., Lekhal, R., & Helseth, S. (2025). Implementation of Guidelines for Food and Meals in Kindergartens: Perspectives from Norwegian Kindergarten Staff (link.springer.com). Global Implementation Research and Applications, 5(1), 13-26.
Fjæra, K. E., Lekhal, R., Helseth, S., Hagen, M., & Lekhal, S. (2024). The effect of the association between food budget and food quality on adherence to national guidelines in kindergartens, and the impact of budget limit on the food quality (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Food & Nutrition Research, 68, 10-29219.
Fjaera, K. E., Lekhal, R., Helseth, S., Småstuen Hagen, M., & Lekhal, S. (2024). Enhancing adherence to recommended food practices in Norwegian kindergartens: The role of knowledge and application of national guidelines for food and meals. (journals.sagepub.com) Health Education Journal, 83(5), 519-530.
