Hvordan stopper politiske partier hat på Facebook?

Illustrasjonsbilde av mann foran datamaskin.

Ufine kommentarer, hat og trusler har blitt mer og mer vanlig i debatter i sosiale medier. Hva gjør politiske partier i Norge når det dukker opp hatefulle ytringer på Facebook-sidene deres? Hvilke muligheter har de, og hvilke sanksjoner tar de i bruk?  

For å finne ut av dette intervjuet førsteamanuensis Karoline Andrea Ihlebæk ved OsloMet og førsteamanuensis Bente Kalsnes ved Høyskolen Kristiania de ansvarlige for Facebook-sidene i åtte partier på Stortinget. 

Hvordan moderere?

Filter: Legge inn en liste med ord som ofte forekommer i hatefulle kommentarer. Når disse ordene dukker opp, vil kommentarene bli usynlige for brukerne. Brukerne får ikke vite at kommentaren har havnet i filteret.

Målretting: Målrette posten slik at man begrenser hvem som får posten opp i feeden sin.

Blokkere brukere: Begrense brukere ved å blokkere dem fra å kommentere på siden. Blir en bruker blokkert, får han eller hun varsel om det.

Skjule eller slette kommentarer: Hvis kommentaren blir slettet, ser brukeren at den er borte. Velger administratoren derimot å skjule kommentaren, vil den fortsatt være synlig for brukeren og nettverket hans.

Slette posten: Fjerne hele posten man la ut.

Skru av kommentarfunksjonen: Dette er kun mulig på poster i grupper, ikke på sider.

– Alle moderatorene sier at de tolererer mange ufine kommentarer, men at moderering er nødvendig noen ganger fordi det ikke går an å skru av kommentarfeltet på Facebook-sider. Det er bare mulig i Facebook-grupper, sier Ihlebæk.  

Vanlig å skjule kommentarer 

– Studien vår viser at det er vanlig å skjule hatefulle kommentarer. Da vil kommentaren kun være synlig for brukeren og nettverket hans eller hennes, men ingen andre.  

Deltagerne i studien forklarte at de brukte denne funksjonen for å unngå negative kommentarer og misnøye.  

– Siden brukeren her ikke er klar over at kommentaren er skjult, unngår de å trigge negative reaksjoner.  

Kritiske til skjuling 

Forskerne er kritiske til at moderatorene skjuler heller enn å slette. 

– Vi har stor forståelse for at dette er en nyttig funksjon, men hva gjør det med debatten at brukeren ikke vet at han eller hun er moderert? De tror de fortsatt deltar i debatten, og kan derfor heller ikke lære av sine feil. Det er uheldig, sier Ihlebæk. 

Hun påpeker at de politiske partiene heller ikke oppgir noe sted at de benytter denne funksjonen.  

– Mangelen på gjennomsiktighet om hvordan modereringen foregår kan gjøre vondt verre, sier Ihlebæk. 

Facebooks ansvar 

Samtidig har også Facebook et ansvar her, understreker hun. 

– Facebook kunne hatt en funksjon der brukeren fikk beskjed når en kommentar ble skjult. Det hadde ført til mer åpenhet. 

– Det hadde også vært positivt om det var mulig å slå av kommentarfeltet på sider i noen situasjoner, for å forhindre at kommentarfeltet løper løpsk. 

Blokkerer sjelden 

Det å slette kommentarer er også ganske vanlig i alle partiene, men partiene forteller at de sjelden blokkerer brukere.  

– Partiene begrunner dette med at de vil at folk skal delta i debatten. 

Filtrerer hatefulle ord 

Hvis kommentarfeltet på en post kommer helt ut av kontroll, er det eneste alternativet på sider å slette hele posten. Det gjør moderatorene sjelden.   

– Mange bruker imidlertid filteret, og legger inn ord som ofte går igjen i hatefulle kommentarer. Kommentarer med disse ordene vil da ikke synes for brukerne, sier Ihlebæk.  

Eksempler på dette kan være ord som «quisling», «hore», «nazi», «rasist», «fitte» og «satan», forteller hun. 

Bevisste på ansvaret sitt 

Forskerne spurte også de som var ansvarlige for sidene om hvordan de så på ansvaret for å moderere sidene.  

Facebook-sider og -grupper

Sider er for bedrifter, produkter, organisasjoner, offentlige personer osv. Du oppretter en side når du ønsker å markedsføre deg selv eller om du vil at folk skal kunne følge deg uten å være Facebook-vennen din. Du får diverse data om de som følger deg, og det du poster dukker opp i nyhetsstrømmen til de som følger deg.

Grupper er best å bruke når dere er en gruppe som har en felles interesse og/eller noe konkret å diskutere. Det fungerer best når medlemmene er ofte innom og deltar aktivt. Det er mulig å ha en gruppe som enten er åpen, lukket eller hemmelig. Er du medlem av en gruppe, får du innhold fra gruppa i nyhetsstrømmen din.

–  Vi opplevde at de var veldig bevisst på ansvaret sitt. Noen av dem snakket om redaktøransvaret de hadde, og andre snakket om at de hadde et ansvar for at debatten foregikk på en ordentlig måte.  

Vanskelig å finne 

De aller fleste hadde innført rutiner for hvordan modereringen på Facebook skulle foregå.  

–  De politiske partiene vi snakket med har ulike ressurser. Noen hadde mer innarbeidede rutiner enn andre, men alle hadde tatt en runde på hvordan de skulle løse modereringen.  

Partienes regler eller retningslinjer for debatten var ofte vanskelig å finne for brukerne på grunn av Facebooks design.  

–  De var godt skjult på sidene, og det var ingen av partiene som oppga at de skjulte hatefulle kommentarer. Men dette handler mye om hvordan Facebook har lagt opp sidene, sier Ihlebæk.  

Partiene forteller at modereringen tar tid.  

–  I en ideell verden hadde det vært bra om brukerne fikk beskjed om hvorfor de ble moderert, men det krever mye ressurser.  

Fakta om studien

I studien har forskerne sett på hvordan de ansvarlige for partiets Facebook-side modererer kommentarer og hva slags sanksjoner de bruker.  
Forskerne har intervjuet de ansvarlige for Facebook-sidene i åtte partier på Stortinget. I tillegg har de testet Facebooks verktøy for moderering på sider og i grupper.

Referanse 

Kalsnes B, Ihlebæk KA. Hiding hate speech: political moderation on Facebook. Media, Culture & Society. September 2020 (journals.sagepub.com). 

Kontakt

Laster inn ...
President Donald Trump på talerstol fotografert nedenfra

Slik bruker høyreradikale Twitter

Trump er personen som retvitres oftest av høyreradikale, ifølge forskningsprosjekt om hvordan ekstremister bruker sosiale medier.

Vegg med utskrifter bestående av ansikter og tekster fra reklame på sosiale medier.

Store forskjeller på reklame for gutter og jenter på sosiale medier

– Vi ble overrasket over hvor kjønnsdelt reklamen på sosiale medier er. Den er veldig ensidig, og det er ikke mye mangfold, sier forsker bak ny rapport.

Portrett Edda Stang som smiler

– Barnevernet må lytte til Facebook-protester

OsloMet-forsker Edda Stang har forsket på Facebook-gruppene og mener de kan ha viktige innspill til barnevernspolitikken.

Publisert: 14.12.20
Sist oppdatert: 14.12.20
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Maskot / NTB Scanpix