Hvilken rolle spiller sosiale medier, dataspill og digitale tjenester i livene til ungdom med funksjonsnedsettelser? En undersøkelse gjort for Barne- og familiedepartementet (BFD) viser at IKT og digitale medier er viktig for ungdommene for å skape og vedlikeholde sosiale relasjoner og for å kontrollere hvordan de presenterer seg for omverden.
– Det vi finner er overraskende positivt, sier SIFO-forsker Henry Mainsah, som har gjort studien sammen med Kamilla Knutsen Steinnes og Helene Fiane Teigen.
– Det var veldig få som trengte hjelpemidler knyttet til sin nedsatte funksjonsevne, sier han.
Forskerne hadde trodd at det skulle være mer behov for ulike programmer til hjelp, som for eksempel leseprogrammer for blinde og svaksynte. Undersøkelsen viser derimot at barn og unge med funksjonsnedsettelser ikke nødvendigvis har flere utfordringer på nett sammenlignet med andre.
– Selv om utvalget i studien var begrenset, kan det virke som internett har god universell utforming og virker utjevnende, sier Mainsah.
Skjuler funksjonsnedsettelse
Likevel er det mange som svarer at de ikke er åpne om funksjonsnedsettelsen. Forskerne vet ikke hvorfor det er slik.
– Ikke alle ønsker å vise seg selv helt ærlig på nett, sier Helene Fiane Teigen.
– Vi antar at ungdommene ikke vil at dette skal definere dem som person. Noen er kanskje redde for å bli stigmatisert og at det skal være til hinder for karrieren, mens andre synes nok bare at det ikke er relevant, sier Teigen.
Mange av ungdommene i undersøkelsen oppgir at de har flere kontoer til ulik bruk på sosiale medier. Andre ungdommer gjør akkurat det samme.
– Vi finner at de ulike gruppene ungdom er ganske like. Ungdom med funksjonsnedsettelser er like opptatte av "likes", identitetsuttrykkelse og sosiale relasjoner som ungdom uten funksjonsnedsettelser, sier Kamilla Knutsen Steinnes.
– Ungdommene selv tok det for gitt at de var vanlige ungdommer på nett, sier hun.
Mestrer fritiden bedre enn skolen
Flere av ungdommene fortalte om lite oppfølging, lite informasjon og manglende tilgang på riktige hjelpemidler på skolen. En grunn til dette kan være at ungdommene i større grad har mulighet til å bestemme og styre sin digitale fritid, mens på skolen er de prisgitt den enkelte skolens ressurser.
Ungdommene er gode på å finne applikasjoner og strategier som gjør hverdagen på nett enklere for dem. De kan for eksempel bruke teksting på filmer og serier (også på YouTube), de kan selv finne programmer og applikasjoner som gjør tekst mer leselig, og de kan bruke adblock for ikke å bli distrahert.
Fakta
Undersøkelse gjennomført på oppdrag for Barne- og familiedepartementet. Forskerne har gjennomført fire fokusgrupper med 22 unge, samt gjort en spørreundersøkelse med 481 unge i alderen 15–22 år. I tillegg er det gjort en litteraturgjennomgang og møter i referansegruppe med relevant ekspertise.
Referanse
Henry Mainsah, Kamilla Knuten Steinnes og Helene Fiane Teigen: En undersøkelse av det digitale hverdagslivet til ungdom med nedsatt funksjonsevne. SIFO-rapport nr. 11-2019 (fagarkivet.oslomet.no).
