Utsettes for ny type kroppspress

To jenter tar selfie

«Jeg merker jo at hvis man tar på sånn filter, så blir man jo ti ganger penere. Og så går det bort, og så blir det sånn: Åh! Jeg ser ikke sånn ut likevel, liksom.»

Dette forteller en jente på 16 år i en ny SIFO-undersøkelse om kroppspress. Ungdom opplever å bli introdusert for en «forskjønnet» utgave av seg selv gjennom skjønnhetsfiltre for så å bli fratatt illusjonen.

VG fortalte nylig om modell Kate Upton som fikk skryt for å stille opp på uretusjerte bilder i Health Magazine. Budskapet handler om at vi må slutte å sammenligne oss med retusjerte idealer.

Dessuten er Kristin Gjelsviks oppgjør med Sophie Elises kroppsfokus årets Youtube-video. Men det er ikke bare fra andre vi opplever dette. Gjennom dagens teknologi har det nå vokst fram en annen form for kroppspress hvor vi stilles ovenfor glansbilder av oss selv.

Retusjerer gjennom Snapchat

Dette viser en ny rapport fra SIFO. Filtre gjennom for eksempel Snapchat fungerer som en slags retusjering, hvor øyne og lepper kan forstørres, ansiktsform og nese kan reduseres, kjeveparti kan markeres, skjeggvekst kan trylles frem, hud kan glattes ut og hår kan tillegges glans.

Noen av filtrene forvandler de unges ansikt til tilsynelatende uskyldige og morsomme dyrehybrider, men selv hundeører kommer med smalere ansikt, større øyne og glattere hud. Når filteret fjernes, sitter ungdommene igjen med et helt «vanlig» ansikt uten glitter og glans – som er underrepresentert i de retusjerte idealene de ser på sosiale medier.

Det er lettere å etterstrebe en «forbedret» versjon av deg selv enn en retusjert kjendis med et annet utgangspunkt

En «forbedret» versjon av deg selv

Dette idealet er mer tilgjengelig enn noen gang før, da løsningen ofte befinner seg et tastetrykk unna i form av markedsføring for et produkt eller en tjeneste. Der vi før kanskje så opp til kjendiser, ser vi nå i større grad opp til oss selv – noe som er mye mer realistisk og legger lista lavere for å endre utseende deretter.

Det er lettere å etterstrebe en «forbedret» versjon av deg selv, enn en retusjert kjendis med et annet utgangspunkt. En 18 år gammel jente fra SIFOs studie forklarer: «Du ser en bedre versjon av deg selv, så du får sånn: Jeg kunne faktisk sett bedre ut. Det er nesten verre enn å se at andre ser bra ut».

Dårlig selvtillit

Ungdom selv er klare på at retusjering kan føre til dårlig selvtillit. Snapchat var for eksempel nominert til årets Gullbarbie, hvor Press – Redd Barna Ungdom kårer den medieaktøren som er «best på å få ungdom til å føle seg verst»,  ikke en særlig ettertraktet pris.

Begrunnelsen for nominasjonen var særlig markedsføring for skjønnhetsinngrep som leppeforstørrelser samt retusjeringsapper som Facetune med slagordet: «why post a selfie without it?»

Det kommer frem i SIFOs studie at retusjering av en selv er veldig vanlig blant ungdom. Mens fire av ti tar selfier én eller flere ganger daglig, sier halvparten at få av disse blir vist til andre.

Normalisering av plastisk kirurgi

I tillegg er en av fem ukomfortable med at andre legger ut bilder av dem på sosiale medier. Kanskje er dette fordi de mister kontroll over retusjeringen?

I tillegg knyttes retusjering og filtre på sosiale medier til både økt interesse for, og en normalisering av, plastisk kirurgi og kosmetiske behandlinger.

I SIFOs studie svarte seks prosent av unge mellom 15 og 20 år at de kan tenke seg å prøve botox eller restylan og syv prosent at de kan tenke seg å prøve fillers. En jente på 18 år beskriver sammenhengen slik:

«…Før var det mer sånn, kom liksom med bilde av en kjendis og vil liksom se litt mer ut sånn, vil ha litt sånn nese, liksom. Nå har de bare tatt filter på ansiktet sitt og sier: jeg vil se ut som en bedre versjon av meg. Det har blitt mye verre, da.»

Det er bra at Kate Upton viser seg uretusjert og at Kristin Gjelsvik tar et oppgjør mot påvirkning fra influensere.

Men det er ikke bare eksponering for retusjerte andre som gir dårlig selvtillit og skaper kroppspress. Takket være flittig brukte filtre og retusjeringsapper av selfies i sosiale medier, er vi vår egen verste fiende når det gjelder sammenligning med retusjerte glansbilder.

Referanser

Kronikken har tidligere vært publisert i VG (vg.no). 

Publisert: 03.09.19
Sist oppdatert: 04.09.19
Tekst: Kamilla Knutsen Steinnes | Helene Maria Fiane Teigen
Foto: Maskot