Ny rapport med overraskende funn om ungdommers liv på bygda

Jente sitter på autovernet i landlig strøk og spiser en is.

Ungdoms liv på bygda er preget av sterke bånd, tilhørighet og aktiv deltakelse i lokalsamfunnet. 

– Ungdommene på bygda har tette nettverk og sterke relasjoner med de eldre generasjonene. Dette skaper tradisjoner, trygghet og en følelse av tilhørighet, sier NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen. 

Sammen med kollega Patrick Lie Andersen har hun undersøkt hvordan bygdeungdom har det, på oppdrag fra Distriktssenteret (se faktaboks). 

Bygdas bakside 

Samtidig ser forskerne en bakside ved de sterke båndene på bygda.  

– Sammen med sterke sosiale bånd og tilhørighet kommer mer press for å passe inn, sosial kontroll og jantelov. Vi ser at det kan være vanskelig å skille seg ut i en liten bygd. De som er annerledes eller kommer som innflyttere, kan streve med å finne gjengen sin.  

I det kvalitative materialet fant forskerne at det også er vanskeligere for ungdommene å få hjelp hvis de først sliter på bygda.   

– Ungdomstiden i distriktene er altså for noen mer preget av press for å passe inn og utestengelse enn ellers i landet.  

Jentene ekstra utsatt 

Særlig jentene på bygda opplever mer mobbing og har generelt dårligere selvbilde.  

Fakta om rapporten

Rapporten er andre og siste del av et større forskningsprosjekt på oppdrag fra Distriktssenteret. Målet har vært å undersøke hvordan det er å være ung i Distrikts-Norge og hvordan de ser for seg fremtiden sin.

I den første rapporten (Bakken 2020) der forskerne brukte kvantitative metoder, ble det funnet stor grad av likhet mellom ungdom i distriktene og i landet for øvrig.

I denne rapporten har forskerne benyttet både kvantitative og kvalitative metoder. Datamaterialet i rapporten bygger på Ungdata og den kvalitative ungdomsundersøkelsen Ungdom i endring. Ungdom i endring følger ungdom i fire svært ulike oppvekstmiljøer gjennom ungdomstida med intervjuer med både ungdommene selv og foreldrene deres.

I det kvalitative materialet i rapporten tar forskerne utgangspunkt i bygda de har kalt «Industribygd», et bygdesamfunn som eksemplifiserer noen typiske trekk ved norske distriktskommuner.

I rapporten har forskerne også gått i dybden på forskjeller etter kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn.

– Spesielt interessant er det at jo mindre sentrale kommuner, jo flere jenter opplever mobbing og dårlig selvbilde, påpeker Eriksen.  

Portettbilde av forsker Ingunn Marie Eriksen

NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet. Foto: StudioVest / NOVA

På flere områder har altså jentene det verre jo lenger ut på bygda de bor.   

– I disse analysene ser vi tydelig at det å være ung jente i Distrikts-Norge kan være vanskelig og risikabelt.  

Gutter er gutter uansett hvor de bor 

Guttenes erfaringer er imidlertid ganske like uansett hvor de bor i landet. 

 – Flertallet ser ut til å ha det bra uansett bosted. 

Ett av unntakene er at guttenes opplevelse av kroppspress stiger jo mer sentrale kommunene blir. Dette er altså motsatt for jentene, som opplever mer kroppspress jo lenger ut på bygda de bor. 

Verst for arbeiderklassejentene 

Det er arbeiderklassejentene som har det aller verst.  

– Jentene med færrest sosioøkonomiske ressurser er overrepresentert blant dem som har det vanskelig på bygda.  

– De er mest utsatt for mobbing, har mest psykiske plager, og føler i minst grad at de passer inn blant medelevene, sier Eriksen. 

Færre psykiske plager på bygda 

Et overraskende funn i rapporten er at noen færre ungdommer opplever psykiske plager i distriktene enn ellers i landet.  

– Ved første øyekast er dette paradoksalt i lys av funnene om at mobbing og dårlig selvbilde er mer utbredt i distriktskommunene. Psykiske helseplager er nemlig nært knyttet til mobbeerfaringer og dårlig selvbilde, sier Eriksen.  

Mindre prestasjonspress 

Men forskerne tror de har en mulig forklaring.  

– Risikoen for psykiske plager øker jo mer skolestress man har, jo mindre fornøyd man er med utseendet, og jo mer tid man bruker på sosiale medier. Men på bygda ser skolestress ut til å bety mindre enn i byen. 

Bygda var derimot preget av ro, lavt stressnivå og lite prestasjonspress, ifølge rapporten.  

– Disse funnene støtter det vi har funnet i tidligere studier, nemlig at psykisk helse har sammenheng med prestasjons- og skolepress, forklarer Eriksen.  

Alle-skal-med 

Forskerne finner også at ungdom i distriktene er likere hverandre på de fleste viktige områder enn ungdommer i mer sentrale strøk. 

– De sosioøkonomiske ressursene i hjemmet ser ut til å bety mindre på bygda enn i byen, sier Eriksen. 

Analysene deres viser at ungdommene i snitt deltar oftere og på flere forskjellige fritidsaktiviteter i distriktene enn andre steder. 

– Dette funnet er interessant. Det er nok mange som ser for seg at barn i byen har et mer aktivt og organisert liv, mens barna på bygda driver mer med «frilek».   

I tillegg er det flere med ulik bakgrunn som går på organiserte fritidsaktiviteter.  

– Vi ser en alle-skal-med-holdning på bygda. Her er det flere unge med lav sosioøkonomisk status som er med på fritidsaktiviteter, sier Eriksen. 

Jentene som vil vekk 

Forskerne har også sett på hvem som ønsker å bli boende i bygda. Færre ungdommer i distriktene tror de vil bli enn i de mer sentrale områdene. Det er særlig jentene som sier de vil flytte.

Mens nesten halvparten av guttene ønsker å bo i kommunen når de blir voksne, gjelder det bare tre av ti jenter. 

Forskerne er overrasket over at det faktisk er de jentene som ikke har planer om høyere utdanning som i størst grad ønsker seg ut. For guttene er det motsatt: Her er det flest som ikke vil bli boende blant guttene med utdanningsplaner.  

– Dette strider imot tanken om at ungdommers planer om høyere utdanning fører til at de vil flytte fra bygda. Vi må derfor flytte blikket fra det som trekker de unge jentene til større steder, til å se nærmere på hva som støter dem vekk fra stedet de vokste opp.  

Hvordan få dem til å bli? 

Hva kan få jentene, og spesielt arbeiderklassejentene, til å ville bli i bygda?  

Eriksen tror noe av nøkkelen ligger i å utnytte bygdas fordeler. 

– Noe av det fantastiske med å vokse opp på bygda er tilhørigheten, det sosiale felleskapet og nærheten til naturen. Det må man kunne utnytte, og samtidig åpne mer opp slik at flere føler seg inkludert, avslutter hun.  

Referanse 

Eriksen, I.M., Andersen, P.L.: Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner i Distrikts-Norge. En flermetodisk analyse av betydningen av bosted, kjønn og sosioøkonomiske ressurser. (fagarkivet.oslomet.no) NOVA-rapport 2-21, 2021. 

Les mer om forskningsprosjektet Ungdom i endring på OsloMets sider. 

Kontakt

Laster inn ...
Illustrasjonsbilde av ungdommer som sitter i et rom.
Ungdomslivet på bygda og i byene er overraskende likt

Det er små forskjeller mellom ungdomslivet i distriktene og i sentrale strøk, ifølge nye tall fra Ungdata-undersøkelsen.

Tenåringsjente sitter og ser på telefonen sin.
Fem lærdommer fra ungdommenes koronaerfaringer

Hvordan gikk det med ungdommen under nedstengingen av samfunnet i vår? Dette har NOVA-forskere undersøkt i en ny studie.

Illustrasjonsbilde av en kvinne som ser ut mot Aker Brygge i Oslo.
Det lønner seg for kvinner å flytte fra bygda

Storbyene gir kvinner lettere tilgang til heltidsjobber og flere typer av arbeid, viser en ny studie.

Publisert: 08.03.21
Sist oppdatert: 08.03.21
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Jonas Frøland / Samfoto og StudioVest / NOVA