Ungdomslivet på bygda og i byene er overraskende likt

Illustrasjonsbilde av ungdommer som sitter i et rom.

Mange tenker nok at det å vokse opp i Distrikts-Norge er veldig forskjellig fra det å vokse opp på større steder. Nå har NOVA-forsker Anders Bakken sammenlignet livene til ungdom fra distriktene med ungdom som bor i mer sentrale områder, og til tross for enkelte forskjeller viser resultatene langt flere likheter.

– Uansett hvor ungdom bor viser funnene at de aller fleste lever gode liv og driver med mange av de samme fritidsaktivitetene. Siden rammene rundt ungdomslivet kan være forskjellig i distriktet og i sentrale strøk, så er det overraskende at det er så mange likhetstrekk, sier Bakken.

– Det er viktig å se hvordan ungdom fra ulike steder i Norge har det, og det er også viktig for norsk politikk som har som mål å utjevne forskjellene mellom by og bygd, sier han.

Godt selvbilde og trives på skolen

Bakkens resultater viser altså at de viktigste faktorene i ungdomslivet er felles for de fleste, uavhengig av hjemsted.

Undersøkelsen viser blant annet at mange unge har godt selvbilde, trives på skolen og liker foreldrene sine. Ungdom i Distrikts-Norge er like opptatt av å trene, spille dataspill og være på sosiale medier som ungdom som vokser opp på andre steder.

Meløy kommune i Nordland er en av 220 distriktskommuner som har deltatt i ungdataundersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført på ungdomsskolene og på videregående skole i 2015 og 2019, den ble også gjennomført på videregående skole i 2013.

– Jeg synes ungdataundersøkelsen er viktig for at voksne skal få vite hvordan ungdom har det, og fordi resultatene kan brukes for å gjøre ting enda bedre for unge. Jeg tror de fleste elevene i Meløy er positive til Ungdata, sier Sunniva Pettersen (15), medlem av Meløy kommunes ungdomsråd og elev ved Glomfjord skole.

Kjenner seg igjen i svarene

Pettersen forteller at ungdomsrådet har sett på kommunens resultater, og at de kjenner seg igjen i svarene.

Ifølge henne har svarene fra Ungdata-undersøkelsen bidratt til at kommunen har fått ungdomsklubb og møtesteder for unge.

– I Meløy kommune bruker vi ungdataundersøkelsen aktivt i arbeidet med unge. Jeg opplever at politikerne og skoleadministrasjonen ønsker å vite hvordan ungdommen har det, og at de synes det er nyttig med et verktøy som kan sammenligne våre elever med ungdom fra andre kommuner, sier Marlene Blomstereng Karlsen, folkehelserådgiver i Meløy kommune.

Ulike utdanningsplaner

NOVA-forskere har for første gang benyttet Ungdata-materialet til å sammenligne distriktsungdom og ungdom fra mer sentrale områder. Selv om forskningsrapporten viser at mye er likt, belyser den også noen interessante forskjeller.

Den største forskjellen er at langt færre unge i distriktene sikter seg mot høyere utdanning enn ungdom fra sentrale områder. Blant unge i distriktene tror 49 prosent av ungdommen at de vil ta høyere utdanning, mot 63 prosent i sentrale strøk.

Hva kan forklare forskjellene?

– Undersøkelsen viser at ungdom som vokser opp i spredtbygde strøk ikke ser for seg å være like lenge i utdanningssystemet som ungdom fra resten av landet. Én mulig forklaring kan være at flere ønsker å bli fagarbeidere innen håndverksfag og at man ikke trenger høyere utdanning for å oppnå det, sier Bakken.

Ifølge Bakken kan forskjellene i utdanningsplanene også skyldes at distriktsungdom og ungdom fra sentrale områder har ulike holdninger til utdanning, eller at det er flere jobber i distriktene som ikke krever utdannelse.

Mindre prestasjonspress blant distriktsungdom

Et annet interessant funn viser at prestasjonspress knyttet til skolen er noe mindre utbredt i distriktene, og Bakken ser ikke bort fra at disse to funnene kan henge sammen. 

– Unges utdanningsplaner kan påvirkes av holdninger i deres miljø. I vennegjenger der skoleprestasjoner og karakterer er viktig, kan dette påvirke den enkeltes ønske om å studere, sier Bakken.

Om studien

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Distriktssenteret – kompetansesenter for distriktsutvikling. Analysene er basert på Ungdataundersøkelsen som består av identiske spørsmål om ungdoms liv, og gjennomføres over hele landet. I denne rapporten blir svarene til ungdomsskoleelever bosatt i de 220 minst sentralt beliggende kommunene i Norge sammenlignet med ungdom som bor i mer sentrale kommuner. Sentralitet måles her i antall arbeidsplasser og serviceinstitusjoner som kan nås i løpet av en 90 minutters kjøretur. Datamaterialet omfatter svar fra rundt 19.500 ungdomsskoleelever fra de minst sentrale delene av landet, og sammenlignes med svar fra nærmere 136.000 ungdommer i mellomsentrale og sentrale kommuner.

Referanser

Bakken, A. Ungdata. Ung i Distrikts-Norge. NOVA-rapport 3/20 

 

Kontakt

Laster inn ...
Ungdommer i et klasserom. Foto: NOVA, OsloMet.

Ungdata: Færre ungdommer trives på skolen

Den nasjonale ungdatarapporten for 2019 viser at flere ungdommer kjeder seg på skolen og bruker mindre tid på lekser.

To smilende jenter på sykkel.

Norske barn har det veldig bra, men ikke alle

Det viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 år som har deltatt i spørreundersøkelsen Ungdata junior.

Ungdommer som står i en korridor på en skole.

Skoleopptak med karakterer skaper mest ulikhet

Er loddtrekning beste metode for å gi elever plass på videregående skole i Oslo? Nå har forskere testet fem ulike modeller for inntak i Oslo.

Håndholdt mobil viser ungdom som trener fotball gjennom mobilkamera. Foto: Madeleine Valø

Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett først

Seks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller først fra, viser nye analyser av Ungdata.

Flere ungdommer får servert hamburgere ved et bord.

Unge drømmer om grønnsaker, men digger kjøtt

Selv om det er de unge som er mest interessert i kjøttkutt, er det faktisk denne gruppen som spiser mest kjøtt. Det viser en ny rapport fra SIFO på OsloMet.

Publisert: 16.02.20
Sist oppdatert: 17.02.20
Tekst: Helene Wille Lund
Foto: Maskot