English version

Ungdom i endring

Hvordan utspiller sosial ulikhet seg i ungdomstida? Hvordan gir ulikhetsskapende mekanismer utslag gjennom ungdomstiden innenfor områder som utdanning, helse, fritid, relasjoner og risikoatferd? Dette er spørsmål vi skal undersøke i prosjektet Ungdom i endring.

Data og metode

«Ungdom i endring» er en tematisk bred, kvalitativ, longitudinell datainnsamling. Prosjektet bygger på og er et supplement til den kunnskapen som generes gjennom Ungdata (ungdata.no).

Databasen skal bestå av gjentatte intervjuer med 80 ungdommer i fire ulike oppvekstmiljøer i Norge. Informantene vil være gutter og jenter fra ulike sosiale bakgrunner. Den første intervjurunden (T1) er intervjuer med 13-åringer høsten 2018. Ungdommene følges deretter opp med individuelle intervjuer annethvert år fram til de er 19 år høsten 2024 (T2, T3 og T4). Vi ønsker også å intervjue ungdommenes foreldre.

Kunnskapens relevans

Ungdom i endring skal være tett på utformingen av politikk og tiltak for barn og unge lokalt og nasjonalt. Med sitt kvalitative design går Ungdom i endring i dybden og gir innsikt i pågående trender som ikke nødvendigvis fanges opp gjennom spørreskjema til ungdom. Ved å følge ungdom gjennom de kritiske overgangene fra barndom til ungt voksenliv, vil prosjektet gi kunnskap som muliggjør forebyggende tiltak på ulike områder. Prosjektet er fleksibelt og åpner for et samarbeid mellom forskning og brukerfeltet. Relevante aktører inviteres derfor til å bidra i formingen av prosjektet, både tematisk og finansielt.

De overordnede prosjektmålene vil bidra til oppnåelse av FNs bærekraftsmål innen områdene god helse, likestilling mellom kjønnene og mindre ulikhet og bærekraftige byer og samfunn.

Bestill forskning

For å kunne foreta datainnsamlingsrunder på de satte tidspunktene, T2 (2020), T3 (2022) og T4 (2024), behøves finansiering for hvert tidspunkt. For foreldreintervjuer er det nødvendig med ytterligere finansiering.

Det er også behov for ekstern finansiering til analyse av dataene, og produsere rapporter, vitenskapelige artikler og forskningssammendrag. De første analysene kan og bør komme etter intervjuene på T1. Etter T2-intervjuene vil vi ha de første longitudinelle dataene som åpner for analyse av endring.

Vi er tilgjengelig for dialog om datainnsamlingen og for planlegging av framtidige forskningsbidrag på ulike temaer.

Flere prosjekter

  • Literacies for helse og livsmestring i skolen

    Dette forskningsprosjektet har som målsetning å både utvikle og prøve ut en ny didaktisk tilnærming til hvordan lærere kan undervise i det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring» i grunnskolen.

  • Ungdom under korona

    Dette prosjektet handler om ungdommenes opplevelser av samfunnets nedstenging under koronapandemien.

  • Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT)

    Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro på at deres meninger kan gjøre en politisk forskjell? Målet med DEMOCIT er å bidra til å redusere utviklingen av et “civic empowerment gap” i det norske demokratiet.

  • Ung i Distrikts-Norge

    Dette prosjektet undersøker hvordan ungdomslivet fortoner seg i de minst sentrale områdene i Norge.

  • Foreldres betydning for ungdoms fritidsaktiviteter

    Hva betyr ulikhet i familieressurser eller foreldreengasjement for de muligheter barn har til å delta på fritidsaktiviteter?

  • Kjønn og unges fritid

    Prosjektet skal utforske betydningen av kjønn for ungdoms aktivitet på fritidsarenaen.

  • Ungdata

    Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Data samles i en nasjonal database som er utgangspunkt for mange forskningsprosjekter om ungdom i Norge.

Aktuelt fra prosjektet

Jente sitter på autovernet i landlig strøk og spiser en is.
Ny rapport med overraskende funn om ungdommers liv på bygda

NOVA-forskere har undersøkt hvordan ungdom i distriktene har det.

Tenåringsjente sitter og ser på telefonen sin.
Fem lærdommer fra ungdommenes koronaerfaringer

Hvordan gikk det med ungdommen under nedstengingen av samfunnet i vår? Dette har NOVA-forskere undersøkt i en ny studie.

Illustrasjonsbilde av skoleelever som sitter og jobber.
Hvordan påvirker foreldrene norske ungdommers skolestress?

NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen har intervjuet norske ungdommer om skolestress og foreldrepress.

Illustrasjonsbilde av ungdommer som sitter i et rom.
Ungdomslivet på bygda og i byene er overraskende likt

Det er små forskjeller mellom ungdomslivet i distriktene og i sentrale strøk, ifølge nye tall fra Ungdata-undersøkelsen.

Guttebein sparker fotball på gressmatte
Hvorfor er det nesten ingen jenter som sier de vil satse på idrett?

Forskere fra OsloMet har sett på hva 13-åringer gjør på fritiden. Idrett er mest populært, men det er nesten bare gutter som sier at de vil satse.