Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT)

Jøsok, E.; Davan, L.B.; Tolgensbakk, I. & Kjøstvedt, A.G. (2023). Ungdoms forståelse av politikk og demokrati i hverdagslivet. Ny kunnskap om demokratiopplæring og demokratierfaringer blant unge. NOVA notat 7/23 (oda.oslomet.no)

Huang, L.; Kjøstvedt, A.G.; Jøsok, E.; Seland, I.; Tolgensbakk, I.; Kosberg, E.; Grevle, T.E. & Davan, L.B. (2023). Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT). Kort oppsummert 4/23 (oda.oslomet.no)

Kjøstvedt, A.G.; Seland, I.; Jøsok, E. & Huang, L. (2023). Politisk mestringstro i ungdomsskolen. Casestudie om demokrati- og medborgerskapsundervisning i fire norske ungdomsskoler. NOVA Rapport 15/23 (oda.oslomet.no)

Jøsok, E. & Kjøstvedt, A.G. (2023). Politisk mestringstro og kontroversielle spørsmål i samfunnsfag. Nordidactica – Journal of Humanities and Social Science Education 13:3 (journals.se)

Grevle, T.E. (2022). On a Mission to Break Ground for a More Democratic School System. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE), 6:2

Kosberg, E. & Grevle, T.E. (2022). Review of International Civic and Citizenship Survey data analyses of student political efficacy. I Desjardins, R. & Wiksten, S. (red.). Handbook of Civic Engagement and Education. Edward Elgar Publishing

Seland, I. og Kjøstvedt, A.G. (2022): Lærerutdanning for å styrke ungdoms demokratiske deltakelse. Casestudie i fire nordiske land. NOVA Rapport 10/22 (oda.oslomet.no)

Jøsok, E., Tolgensbakk, I. og Wold, K. (2022). Helt Ærlig! Demokrati- og medborgerskapsundervisningens muligheter og utfordringer. Bedre Skole (utdannningsnytt.no)

Biseth, H., Seland, I. og Huang, L. (2021). Strengthening Connections Between Research, Policy, and Practice in Norwegian Civic and Citizenship Education (usn.no). I Malak-Minkiewicz, B. og Torney-Purta, J. (red.). Influences of the IEA Civic and Citizenship Education Studies: Practice, Policy, and Research Across Countries and Regions. Springer.

Hoskins, B., Huang, L. og Arensmeier, C. (2021). Socioeconomic Inequalities in Civic Learning in Nordic Schools: Identifying the Potential of In-School Civic Participation for Disadvantaged Students. I Biseth, H., Hoskins, B. og Huang, L. (red.). Northern Lights on Civic and Citizenship Education: A Cross-national Comparison of Nordic Data from ICCS (springer.com). Springer

Seland, I., Huang, L., Arensmeier, C., Bruun, J. og Löfström, J. (2021). Aims of citizenship education across Nordic countries: Comparing school principals' priorities in citizenship education 2009-2016. I Biseth, H., Hoskins, B. og Huang, L. (red.). Northern Lights on Civic and Citizenship Education: A Cross-national Comparison of Nordic Data from ICCS (springer.com). Springer 

Eriksen, I.M. og Davan, L.B. (2020). Tap og tillit: Ungdoms livstilfredshet og samfunnsdeltagelse under pandemien. NOVA Rapport 13/20 (oda.oslomet.no)

• Halla Bjørk Holmarsdottir, OsloMet
• Hege Biseth, Universitet i Sørøst-Norge
• Tormod Tvare, lærer Nordberg skole, Oslo
• David Moland-Wulff, lærer Bjølsen skole, Oslo
• Anna-Karin Tobiassen, lærer Verket skole, Moss
• Petter Kristian Bay, lærer Kongsberg videregående skole
• Utdanningsdirektoratet (Udir), v/ Tone Abrahamsen
• Kommunenes sentralforbund (KS), v/Marianne Lindheim og Siri Hansen
• Demokratigruppa i Kommunal- og distriktsdepartementet, v/Anne-Karin Ødegård

• Jens Bruun, Aarhus Universitet
• Ellen Claes, KU Leuven
• Jan Löfström, Turin Yliopisto (Universitetet i Turku)
• Bryony Hoskins, University of Roehampton
• Kenneth Nordgren, Karlstad Universitet

DEMOCIT-prosjektet har to offisielle partnere: Redd Barna Norge og det Europeiske Wergeland-senteret (EWC). 

Redd Barna

Å styrke barns rett til medvirkning og innflytelse er en viktig del av Redd Barnas (reddbarna.no)  arbeid. Som ledd i dette arbeidet legger Redd Barna til rette for at barn får økt kunnskap om demokrati, politikk og medborgerskap.

Redd Barnas virksomhet som partner i DEMOCIT er knyttet til demokratiprosjektet Barnas Valg (barnasvalg.reddbarna.no). Gjennom Barnas Valg blir barn bedre kjent med det norske demokratiske systemet, de politiske partiene, og retten de har til å påvirke det samfunnet de selv er en del av, og de får selv erfaring med å stemme i et valg. 

Wergeland-senteret

Det Europeiske Wergeland-senteret (theewc.org)  er et ressurssenter for opplæring i demokratisk medborgerskap, menneskerettigheter og interkulturell forståelse. Gjennom sitt arbeid bidrar til EWC til å utvikle demokratiske verdier, holdninger og ferdigheter, både på individ- og institusjonsnivå i Europarådets medlemsland.

EWCs partnerskap med DEMOCIT er knyttet til Demokrativerkstedet på Utøya (demokrativerksted.no), som siden 2016 har vært et læringstilbud for å styrke unge menneskers demokratiske engasjement.

DEMOCIT er inndelt i flere mindre delprosjekter som henger tett sammen med og bygger på hverandre. Hovedtanken er at gjennom prosjektets to første faser (2020-2022) samler vi og analyserer data som skal ligge til grunn for implementeringen i OsloMets grunnskolelærerutdanning i prosjektets tredje og siste fase (2022-2023). 

Nordisk lærerutdanning

I DEMOCITS første prosjektfase (2020-2021) analyserer og sammenligner vi hvordan lærerutdanningsinstitusjoner i nordiske land vektlegger og gjennomfører sin undervisning for lærerstudenter som skal ut og undervise i demokratisk medborgerskap i grunnskolen.

Vi studerer relevante dokumenter, som emne- og studieplaner, samt dybdeintervjuer en rekke lærerutdanningseksperter fra ulike lærerutdanningsinstitusjoner i Danmark, Finland, Norge og Sverige.

Dette delprosjektet ledes av Idunn Seland. 

Unges forståelse av demokratisk praksis

DEMOCIT bygger delvis på allerede eksisterende datamateriale, som ICCS-undersøkelsene fra 2009 og 2016 og Ungdom i endring-undersøkelsen.

Analyse av disse datasettene, samt innsamling av nye kvalitative data i Ungdom i endring-undersøkelsen i 2021, skjer i et eget delprosjekt. Her studeres hvordan kjønn, innvandrerbakgrunn og sosioøkonomisk status påvirker ungdoms politiske mestringstro.

Dette delprosjektet ledes av Ida Tolgensbakk. 

Demokratiundervisning i norsk skole

DEMOCITs andre fase (2021-2022) innledes av oppstart av delprosjektet som ser nærmere på hvordan det undervises for demokratisk medborgerskap i norske grunnskoler. Skolene er utvalgt etter spesifikke kriterier basert på ICCS-undersøkelsen 2016.

Her er vi spesielt interessert i de skolene som har greid å snu trenden, dvs. skoler hvor gutter, elever med innvandrerbakgrunn eller med lavere sosioøkonomisk status har høyere politisk mestringstro enn det som er forventet. Vi observerer samfunnsfagundervisning på 9. trinn, intervjuer elever i grupper, samt intervjuer samfunnsfagslærere og skoleledelsen.

Dette delprosjektet ledes av Anders G. Kjøstvedt.

En endret lærerutdanning

DEMOCITs viktigste resultater, som er endringer i grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet, er lagt til prosjektets tredje og siste fase (2022-2023).

Disse endringene vil bygge på den kunnskapen og de innsiktene de første delprosjektene har gitt oss og utvikles i en serie på tre workshops, hvor medlemmer av Nasjonal referansegruppe vil delta sammen med prosjektgruppa, samt eksterne eksperter fra Universitetet i Karlstad.

Dette delprosjektet ledes av Anders G. Kjøstvedt.

Tilhørighet og medborgerskap i en digital tid

På få tiår har begrepet «medborgerskap» blitt et av de mest brukte i diskusjoner om fellesskap i samfunnet. I de nye læreplanene har «medborgerskap» blitt et fagovergripende tema. Tilhørighet, deltakelse og subjektivering ligger i kjernen av medborgerskapsbegrepet. Hvilke forutsetninger har disse, i en tid hvor digital teknologi setter nye rammer for menneskelig samhandling?

Unges erfaringer

Mye er skrevet om samfunnsdeltakelse og medborgerskapsopplæring i skolen, særlig med pedagogisk perspektiv. Vi vet imidlertid mindre om hvordan ungdom utformer medborgerskap gjennom uformelle hverdagserfaringer.

Prosjektet mitt vil tilføre forskninga noe nytt ved å koble skolens medborgerskapsbegrep til unges hverdagslige erfaringer. Spesifikt vil jeg utforske opplevelser av tilhørighet, deltakelse og subjektivering på den digitale arenaen. De materielle omstendighetene for demokratiet er i hurtig forandring. 

Digitale liv

Den digitale arenaen er viktig fordi digitale kulturer har betydning for handling og organisasjonsformer også utenfor digitale arenaer. Gjennom sosiale medier og ulike digitale informasjons- og kommunikasjonskanaler, danner borgere som brukere seg et bilde av hvordan virkeligheten henger sammen, og hvilken plass de tar i denne virkeligheten.

Samtidig er teknologiens påvirkning knyttet sammen med markedsinteresser. Når det digitale og ikke-digitale, det private og det offentlige vikles inn i hverandre, er det viktig å forstå hvordan meningsdannelse og opplevelser av deltakelse og tilhørighet blir til.

Prosjektets mål

Å undersøke ungdoms digitale sosialisering og subjektivering som medborgere ved å følge ungdommer gjennom en tid med skiftende materielle og teknologiske premisser for subjektivering og samfunnsdeltakelse.

Data og metode

Prosjektet vil bygge på kvalitative, longitudinelle intervjudata av 81 ungdom fra heterogene oppvekstmiljøer i fire kommuner i Norge. Dataene kommer fra datainnsamlingen Ungdom i endring, som hadde første intervjurunde med ungdommene som 13-åringer høsten 2018.

Ungdommene intervjues individuelt annethvert år frem til de er 19 år. Våren 2020 ble i tillegg halvparten av de intervjuet om hvordan de hadde det under koronarestriksjonene.

Ungdommene kommer fra fire kommuner med store ulikheter i befolkningssammensetning, levekår og sysselsetting og bosettingsstruktur. Ungdommene er rekruttert gjennom ungdomsskoler i de utvalgte kommunene. Utover intervjudata herfra vil jeg gjøre fokusgruppeintervjuer med ungdom i samme aldersgruppe. 

Om prosjektet

Mitt navn er Tessa Eriksen Grevle og jeg skriver en offentlig virksomhet ph.d. (OFFPHD) i Utdanningsvitenskap for lærerutdanning her ved OsloMet. Å skrive en OFFPHD innebærer i mitt tilfelle jeg forsker på en skole der jeg selv er ansatt som lærer og har vært det i syv år. Dette gjør at jeg kjenner skolen fra innsiden.

Prosjektet er tilknyttet DEMOCIT, samtidig som det er et eget NFR-prosjekt som finansieres av Viken fylkeskommune og Forskningsrådet. Prosjektet er fireårig og startet 1. september 2020. Hvis du søker på «Glemmen» i prosjektbanken til Forskningsrådet, vil du finne utfyllende informasjon om prosjektet. 

Bakgrunn for prosjektet 

I 2019 startet Glemmen videregående skole i Fredrikstad et stort utviklingsarbeid. Med et mål om å bli en mer framtidsrettet skole, utviklet skolen en plan der de formulerte følgende mål: «Å utvikle og realisere en ny pedagogisk modell for helhetlig, personliggjort, elevaktiv, virkelighetsnær og sosial dybdelæring». (Glemmen videregående skole, n.d.)

Skolen har siden jobbet med å utvikle læringsoppdrag. Med læringsoppdrag menes virkelighetsnære oppgaver som elever skal løse individuelt eller i grupper.

Den overordnete ambisjonen for læringsoppdragene er beskrevet slik: «Læringsoppdragene skal fremme nysgjerrighet, kreativitet, omstillingsdyktighet, evne til problemløsning, kritisk tenking og ikke minst samarbeid». (Glemmen videregående skole, n.d.)

I tillegg er det en målsetting for læringsoppdragene at de skal være tverrfaglige når det er relevant, gjerne knyttet til læreplanens overordnede del, og faglige bare når det er mest hensiktsmessig. 

Hva ønsker jeg å finne ut? 

Gjennom aksjonsforskning utforsker jeg, i samarbeid med mine kollegaer, hvorvidt omleggingen til en ny pedagogisk modell vil bidra til at elevene føler at de får økt medvirkning i sin egen hverdag som elev. Hvilke utfordringer og muligheter åpner seg når man legger om til en ny pedagogisk modell? Hvordan kan vi utvikle den nye pedagogiske modellen på en slik måte at elevene deltar mer i nærmiljøet og får en virkelighetsnær tilnærming til demokrati og medborgerskap Og hvordan påvirker det elevenes politiske mestringstro og vilje til medborgerskap å bli mer aktiviserte i sin egen hverdag? 

Metodologi 

For å finne svar på disse spørsmålene bruker jeg Insider Action Research, som er en metodologi designet av David Coghlan for de som forsker innad i egen organisasjon. Utgangspunktet for mine forskningsspørsmål er vi, for eksempel «hvordan kan vi gjøre xxxx?»

Denne tilnærmingen åpner opp for at jeg ikke trenger å skille mellom læreren og forskeren i utviklingsarbeidet (selv om jeg selvfølgelig må ha et tydelig skille hva gjelder de forskningsetiske aspektene).

Et av målene er å fokusere forskningen rundt noe som er hensiktsmessig i skolens utviklingsprosjekt, slik at lærerne får eierskap i utformingen av prosjektet. En både positiv og praktisk fordel med denne inngangen er at forskningen blir både praksisnær og praksisrelevant, og på den måten krever minimalt med arbeid fra lærerne som de ikke uansett ville ha gjort i sitt daglige virke. 

Ambisjoner for prosjektet

Det er tre ambisjoner som har vært avgjørende i utformingen av forskningsdesignet mitt. Den første var å skape et demokratisk «rom» ved skolen for å tenke høyt sammen og komme fram til felles løsninger på problemstillinger.

Den andre var å etablere et nedenfra og opp forskningsprosjekt, der vi som jobber med å utvikle og realisere den nye pedagogiske modellen skulle ha en følelse av eierskap til den forskningsbaserte tilnærmingen til utviklingsarbeidet ved skolen. Gjennom ph.d.-prosjektet vil jeg dokumentere og systematisk analysere våre erfaringer, slik at andre kan lære av vår prosess.  

Den tredje ambisjonen var å skape bro mellom forskning, skoleeier og praksisfeltet. Ved å sikte mot disse ambisjonene, er det min forhåpning at prosjektet skal ha en relevant praksisverdi som aksjon og som forskningsprosjekt både i prosessen mot en ph.d., så vel som når ph.d. er ferdigstilt.  

Referanser

Glemmen videregående skole. (n.d.). Framtidas skole for alle. Utviklingsplan 2019-2024.

Hvordan kan arbeid i samfunnsfagsklasserommet lede til politisk mestringstro?

Fra høsten 2020 ble demokrati og medborgerskap innført som tverrfaglig tema i skolen. Dette understreker en satsning på at alle elever skal oppleve å kunne delta i demokratiet. Men hva gjør at ungdom deltar? En viktig faktor har vist seg å være mestringstroen deres, altså at de selv tror at de mestrer politikk gjennom at de har nok kunnskap og den riktige kompetansen til å delta. 

Dette doktorgradsprosjektet utforsker hvordan vi i samfunnsfagsklasserommet kan styrke elevenes politiske mestringstro. Gjennom en periode på et år følger jeg en samfunnsfagsklasse på ungdomstrinnet. Sammen med elevene og læreren utforsker jeg hvilke hindringer for politisk mestringstro som finnes i klasserommet, og hvilke konkrete løsninger som kan være gunstige for å fremme elevenes tro på at de kan mestre politikk.

Sammen utforsker vi også gjennom en intervensjon bruk av undervisningsmetoden samarbeidslæring når elevene arbeider med temaet politikk, og om dette kan øke elevenes politiske mestringstro. Her arbeider elevene i grupper som settes opp slik at elevene er gjensidig avhengige av hverandre, og hvor elevene underveis både reflekterer over sin egen rolle og over gruppas samarbeidsprosess.

Målet med prosjektet er å kunne gi både lærere og lærerutdannere konkret kunnskap om grep som kan brukes for å arbeide med politisk mestringstro og demokratisk deltagelse i klasserommet.

Gjennom perioden brukes mange ulike metoder. Jeg har vært observatør i klasserommet i flere perioder, og har gjort både formelle intervjuer og hatt mange uformelle samtaler med elevene. Jeg bruker også lydopptak av gruppesamtaler som datamateriale. I tillegg kommer et tett samarbeid med læreren i klassen, spesielt i perioden hvor vi har prøvd ut nye måter å undervise på. 

Huang, Lihong; Kosberg, Eva; Grevle, Tessa Eriksen; Davan, Lars Birger; Seland, Idunn; Kjøstvedt, Anders Granås; Vandvik, Grete; Heggelund, Amund Bøhr; Aspelund, Ingrid (2021). Panel Discussion: Developing and Nurturing Political Efficacy among Youth. EARLI 2021 Conference (earli.org)

Kjøstvedt, Anders Granås (2021). Bridging the civic empowerment gap. Education in the Spotlight of NGOs. European Wergeland Centre Lithuania.

Kjøstvedt, Anders Granås; Seland, Idunn (2021). How is political efficacy addressed in civic and citizenship education? The case of teacher education in the Nordic countries. ECPR Virtual General Conference 2021. European Consortium of Political Research

Kjøstvedt, Anders Granås (2021). Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT). Faglig seminar. Demokratigruppa i Kunnskapsdepartementet

Kjøstvedt, Anders Granås; Jøsok, Evy (2021). Researching Democracy and Youth: Preliminary results from the research project DEMOCIT. Education for democratic citizenship, human rights and intercultural understanding. European Wergeland Centre Norway

Seland, Idunn; Huang, Lihong (2021). The relationship between civic literacy and basic literacy: Reflections on ICCS 2016 results from Norway. IFS Virtual Keynote Series. TU Dortmund University, The Center for Research on Education.