Kor mykje kostar maten – sånn eigentleg?

Kort oppsummert

Digitale kundeprogram og rabattar gjer prisbiletet uoversiktleg, og forbrukarar må vere aktive for å finne den reelle prisen på varene.
Personar med låg digital kompetanse kan ende opp med å betale meir, noko forskarane meiner kan skape eit nytt klasseskilje i daglegvarehandelen.
Kundeprogramma krev mykje tid og innsats for å halde oversikt over tilbod, bonusar og hyppige prisendringar.
For dei som har tid og oversikt kan det vere pengar å spare, ved å bruke appar aktivt, handle i fleire butikkar og utnytte bonusordningar og kundeaviser.

Oppsummeringa er delvis laga ved hjelp av Copilot. Teksten er kvalitetssikra av OsloMet.

Tilbod som «Ta tre, betal for to» eller «Kjøp 4 varer og få 30 prosent bonus på alle» er vanlege syn i matbutikken. Men kva kostar eigentleg bleiene eller appelsinjuicen, og korleis veit vi om vi får den beste prisen?

Digitale og app-baserte kundeprogram får stadig større plass i norsk daglegvarehandel. Kundeprogramma bygger lojalitet til butikkjeda og gir verdifull kundeinnsikt, men dei påverkar og kva prisar kundane får i butikken, kor vi vel å handle og konkurransen mellom butikkane.

– Dei ulike bonusordningane gir eit utydeleg prisbilete, og det kan vere krevjande for forbrukarane å forstå kva som er den reelle prisen på varene dei kjøper, seier forskingsleiar Alexander Schjøll ved SIFO, OsloMet.

Regjeringa har bestilt eit kunnskapsgrunnlag om kundeprogramma i daglegvarebransjen. No ligg første delrapport føre, som er ein litteraturanalyse og gjennomgang av kundeprogramma til dei tre største aktørane i Noreg: Norgesgruppen, Coop og Rema 1000.

Kan skape klasseskilje

Rapporten viser at fordelsprogrammet til butikkane kan gi lågare prisar, men at forbrukarar med låg digital kompetanse, språkutfordringar eller utan smarttelefon kan ende med å betale meir for maten.

– Kundane må vere aktive og merksame for å få fullt utbytte av programma. Det skaper eit slags klasseskilje mellom dei som kan og vil vere aktive og dei som ikkje er det, seier Schjøll.

– Dette er truleg berre byrjinga. Førebels har dei norske kjedene funne ein relativt god balanse mellom kva dei får, og kva de gir. Om dette samla sett er til forbrukarane sitt beste, er framleis eit ope spørsmål, seier medforfattar Frode Alfnes.

Forbrukar på heiltid

Å bruke kundeprogramma aktivt og målretta føreset ein kontinuerleg innsats. Det betyr at ein må vere villig til å bruke ekstra tid på å sette seg inn i alle tilboda, og gjerne handle i fleire butikkar.

– Dette blir ei avveging mellom innsparingar og ekstra tidsbruk som kvar enkelt forbrukar sjølv må ta, seier Ann-Kristin Ansteensen, seniorrådgivar hos SIFO.

– Det er mykje informasjon å ta inn over seg, og til dels hyppige prisendringar på mange varer, noko som kan vere forvirrande og gjere det vanskelegare å halde oversikt over kva som er eit godt tilbod, seier ho.

Butikken Joker har til dømes ei kundeavis som er gyldig frå tysdag til laurdag, mens dei på måndagar lokkar med seks prosent trumfbonus. Det er uklart for kundane når det eigentleg lønner seg å handle, meiner forskarane.

Slik utnyttar du kundeprogramma

For dei som har tid og tilstrekkeleg oversikt over appar og kundeaviser kan det vere ein del å spare.

– For å få mest mogleg ut av kundeprogramma bør ein vere medlem i alle daglegvarekjedene ein handlar, seier SIFO sin daglegvareekspert Ann-Kristin Ansteensen.

Ho har fleire gode tips:

Bruk appane aktivt for å dra nytte av relevante tilbod, rabattar og kupongar.
For at innsparinga i kroner skal bli størst mogleg, bør du mest sannsynleg handle i fleire ulike butikkar for at totalsummen på handlekorga di skal bli lågast mogleg.
I tillegg kan du bruke kundeavisene for å planlegge eksempelvis middagar og storhandel.
Alle daglegvarekjedene har også opptening av bonus som ein del av kundeprogrammet sitt. Som forbrukar må ein sjølv hugse på å ta ut oppspart bonus eller bruke beløpet bonusen svarer til.
Fleire av kjedene tilbyr eigne kredittkort som gir ekstra bonuspoeng, og dette er noko ein kan vurdere om ein har full oversikt og kontroll på forbruket sitt.

Vegen vidare

Undersøkinga er gjort av Forbruksforskningsinstituttet SIFO saman med Rambøll på oppdrag for Barne- og familiedepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Rapporten peikar på fleire kunnskapshol i forskinga, særleg knytt til korleis ulike forbrukargrupper opplever og bruker kundeprogramma, og kva fordelings- og konkurransemessige konsekvensar dette kan ha.

I det vidare arbeidet skal Rambøll og SIFO gjennomføre intervju og undersøkingar blant norske forbrukarar for å få eit bilde av korleis fordelsprogramma blir opplevde, blir brukte og fungerer i praksis. Denne rapporten kjem i mars.