Koronakrisen: nesten én av ti har økonomiske problemer

bekymret mann med kredittkort

Tre uker etter at den norske regjeringen stengte ned landet, viser rundt 192 000 husstander, det vil si 8 prosent, tydelige tegn på økonomiske problemer.

 – Nesten én av ti har økonomiske problemer allerede nå. Dette inkluderer 2 prosent av alle hushold som er i alvorlige vanskeligheter, sier SIFO-forsker Christian Poppe.

Han står bak en undersøkelse om virkningene av koronakrisen på husholdenes økonomi.

– En del hadde antakelig økonomiske vanskeligheter før pandemien satte inn. Likevel ser vi at omtrent halvparten av dem fikk et fall i husholdningens inntekter i løpet av mars. Dette indikerer at mange sliter med økonomiske problemer av nyere dato, eller har fått problemsituasjonen ytterligere forverret over natten, sier Poppe.

336 000 husstander kan komme til å slite

I tillegg kan ytterligere 144.000 husholdninger eller seks prosent komme i økonomiske vanskeligheter de kommende månedene, avhengig av hva som skjer i norsk økonomi fremover. I så fall vil antall hushold med økonomiske problemer nærme seg 350.000 hushold, og involvere i underkant av 800.000 personer, herunder mange barnefamilier.

Deler befolkningen i tre

Ved hjelp av et sett med detaljerte spørsmål om økonomiske forhold har det vært mulig å dele opp den norske befolkningen i tre brede grupper. Mens seks av ti husstander (62 prosent) ikke viser noen tegn til økonomiske problemer og har nok sparepenger til å håndtere økonomiske sjokk framover, befinner tre av ti seg i en utsatt økonomisk situasjon.

En av ti har økonomiske problemer. Mange i denne gruppen må ta opp lån for å betale for mat og nødvendige varer og tjenester. Mange har også problemer med å betale regninger ved forfall.

graf som viser hvor mange som er økonomisk utsatte

Grafen viser fordelingen i befolkningen mellom de økonomisk trygge (62 prosent), de utsatte (30 prosent) og de som sliter (8 prosent).

8 prosent i økonomiske problemer

192 000 hushold viser tydelige tegn til å være i økonomiske vanskeligheter. Omtrent samtlige sier de sliter med å betale regninger. Syv av ti skylder for tiden penger på grunn av misligholdte regninger eller låneforpliktelser.

Denne gruppen har lavest inntekt. Selv om mange av dem trolig har slitt med en lav inntekt også før krisen, ser vi at 17 prosent i denne gruppen har fått redusert husholdinntekten med en tredjedel i løpet av mars måned. I alt har omtrent halvparten opplevd inntektsreduksjon.

Få av dem har sparepenger å falle tilbake på. Fire av ti sier at de ikke har sparepenger i det hele tatt, mens rundt halvparten har mindre i sparing enn husholdningens månedsinntekt i februar. Dessuten bruker de fleste som har sparepenger av disse midlene for å holde seg flytende. Siden sparingen er relativt beskjeden, er det bare et tidsspørsmål før de går tomme.

– Mer bekymringsfullt er det at seks av ti i denne gruppen har lånt penger for å kjøpe mat og andre nødvendige varer og tjenester i løpet av mars måned, sier Poppe.

Til tross for at den økonomiske situasjonen allerede er problematisk for de fleste i denne gruppen, forventer én av ti at det vil bli enda vanskeligere å betale regninger og overholde gjeldsforpliktelser de kommende tre månedene.

– Halvparten av dem sover ikke godt om natten fordi de er bekymret for økonomien.

30 prosent er utsatte

Denne gruppen består av rundt 720 000 husholdninger (30 prosent av husholdene i Norge). Generelt er de langt bedre stilt enn problemgruppen. Likevel sier tre av ti at de sliter med å betale regninger av og til. Videre skylder én av ti penger fordi de har misligholdt regninger og/eller gjeldsforpliktelser. En fjerdedel av dem har allerede blitt påført et fall i husholdinntekten, inkludert én av ti som har opplevd at inntektene falt med en tredjedel eller mer.

– Det som særlig skiller dem fra de som pr. i dag er helt trygge er at de potensielt kan komme i økonomiske vanskeligheter de kommende månedene, sier Poppe.

Få i denne gruppen har sparepenger, og de som har sparepenger trekker på disse midlene for å få endene til å møtes. To av ti har ingen sparepenger i det hele tatt.

I underkant av to av ti i denne gruppen er usikre på hvordan økonomien vil utvikle seg de neste tre månedene, og nesten en fjerdedel regner med at det vil bli vanskeligere å betale regninger og overholde gjeldsforpliktelser fremover. Én av åtte har allerede brukt lånte penger for å betale for mat og andre levekostnader.

Stort behov for økonomisk rådgivning

Det er ikke vanlig å henvende seg til Nav før det står riktig ille til. Tallene viser at det nå er mange der ute med et reelt behov for råd og veiledning til å håndtere de økonomiske utfordringene.

– Dette peker i retning av at behovet for økonomiske rådgivningstjenester er stort, og vil kunne bli enda større framover, sier Poppe.

Han peker på at tilbudet om økonomisk rådgivning er mangelfullt i Norge.

– Det er særlig er behov for forebyggende tjenester på digitale plattformer kombinert med rådgivning via chat og telefon, sier han.

Referanse

Tallene er fra den første av en rekke surveyer som skal spore virkningene av koronakrisen på husholdenes økonomi, gjennomført av Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Surveyene gjennomføres parallelt i Norge og Storbritannia.

Christian Poppe og Elaine Kempson: Hvordan går det med folks økonomi i korona-tider? SIFO-rapport nr. 5-2020

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

nærbilde av kredittkort

Stor forbrukslån-skam i Norge

Forbrukslånet er billigere enn kredittkortlån, men har likevel lavest status. Forskerne kaller det for forbrukslån-paradokset.

Nærbilde av flere kredittkort med MasterCard og VISA-logoer

Økonomisk trygge nordmenn bruker mye penger

Nordmenn har et høyt forbruksnivå, og er lite villige til å bruke mindre penger selv om inntektene går ned. Mange kan komme til å slite i dårligere tider.

Publisert: 29.04.20
Sist oppdatert: 29.04.20
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Maskot/Scanpix