«Leie-til-eie» og «del-eie» kan få flere inn på boligmarkedet

Illustrasjonsfoto: Boligkjøp

Når det bygges nye boliger i dag selges disse vanligvis som borettslagsboliger eller eierseksjoner, alt etter hva utbygger tenker at passer best i det lokale markedet. Kommunen som planmyndighet har ingen innflytelse på om boligene selges som det ene eller det andre, ei heller om de selges som del-eie eller andre boligmodeller.

De siste årene har utbyggere over store deler av landet begynt å tilby nye boliger som del-kjøp, slik at boligsøkere med svak økonomi kan få kjøpt seg inn i en bolig og kjøpt seg opp i andel når økonomien bedres. 

En fersk rapport viser at de nye etableringsmodellene faktisk kan bidra til å løse etableringsutfordringene som mange har knyttet til å innfri bankenes egenkapitalkrav, men at det primært er de som har høy nok inntekt til å kunne betjene et banklån som får bedre muligheter til å etablere seg. Det følger av dette at etableringsmulighetene til lavinntektsgrupper i liten grad forbedres. 

– Vår utredning fastslår to ting: for det første vil modeller som del-kjøp kunne bidra til at flere hushold kan kjøpe seg inn i nye prosjekter. For det andre slår vi også fast at eie-form sjelden er på dagsorden når nye boligprosjekter diskuteres mellom kommune og utbygger. 

Det sier Berit Irene Nordahl, forsker og forskningssjef for bolig-, steds- og regionalforskning ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.

Om prosjektet

Oslo Economics og By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet har utarbeidet rapporten "Utredning om sosial bærekraft og planbestemmelser" på oppdrag fra KDD. I rapporten utredes mulige tiltak kommunene kan ta i bruk for å påvirke boligsammensetningen. Tiltakene som blir vurdert er kommunens mulighet til å stille krav om etableringsmodeller som leie-til-eie og delt eierskap, utleieboliger eller borettslag i arealplaner.

I rapporten har Oslo Economics og NIBR undersøkt hvordan planleggerne i kommunene og utbyggere stiller seg til at boligmodeller blir et reguleringsformål – det vil si at fordelingen av ulike boligmodeller i et nytt boligprosjekt kan fastlegges av kommunen allerede i reguleringsplanen. Utredningen er bestilt av Kommunal- og distriktsdepartementet. 

Få muligheter i dag

Plan- og bygningslovens overordnede formål er «å bidra til bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner». Å fremme sosial bærekraft i boligmarkedet er en overordnet målsetting for den nasjonale boligpolitikken, og det er nasjonale forventinger til at kommunene skal fremme sosial bærekraft i arealplanleggingen. 

Kommunene opplever at de i dag har begrensede muligheter til å fremme slike hensyn i praksis. Dagens planbestemmelser gir kommunene mulighet til å stille krav til fysiske forhold som grad av utnytting, største og minste boligstørrelse, funksjons- og kvalitetskrav til bygninger og utearealer og rekkefølgebestemmelser, men ikke forhold som finansieringsmodeller og prisnivå.

Burde kommunene få anledning til å pålegge at boligprosjekter i bestemte områder skal ha noen boenheter som selges på den måten? Er dette en god måte å sikre at nye boligprosjekter får en mer blandet beboersammensetning? 

– Kommunene skal få en styrket rolle i å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet. Da er det viktig å gå nøye gjennom hvordan dette kan gjøres, og hvordan eventuelle nye kommunale verktøy vil fungere, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i departementets omtale av rapporten (regjeringen.no).

Behov for flere erfaringer

Selv om de nye modellene bidrar til å bedre etableringsmulighetene til en viss gruppe, peker forskerne på at det er behov for å høste mer erfaring med denne typen modeller før man eventuelt vurderer å stille krav om å benytte slike modeller i nye utbyggingsprosjekter.

– Vi har nå fått en grundig rapport som ser på noen mulige verktøy for å gi kommunene bedre utgangspunkt for å ta hensyn til sosial bærekraft i planleggingen. Vi vil vurdere disse funnene og andre potensielle tiltak i dialog med kommuner og næringen, sier Gram.

Om det offentlige skal bidra til å oppskalere slike modeller, mener forskerne det bør vurderes hva som i så fall er den mest effektive måten å gjøre dette på. Det å fremme krav til slike modeller gjennom hjemler i plan- og bygningsloven vil trolig bare være en av mange måter å stimulere til bruk av slike modeller på.

– Frivillighet og oppfordring til å prøve nye modeller er derfor veien å gå, i alle fall på kort sikt, avslutter Nordahl.

Referanse

Utredning om sosial bærekraft og planbestemmelser om boligsammensetning (regjeringen.no), Oslo Economics og By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet 2022

Relaterte saker

Illustrasjonsfoto: Stadig færre bostedsløse i Norge
Færre bostedsløse i Norge

Siden 2016 har antall bostedsløse blitt redusert med 15 prosent. Svært få uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport.

Et par med et lite barn i vognen på vei til boligvisning.
Dette bestemmer boligprisene

Lurer du på hvorfor boligprisene stiger, og hvordan prisveksten kan bremses?

overlevering av nøkler ved boligkjøp
En av fem kjøpere av brukte boliger er misfornøyde med kjøpet

Lite kunnskap om regelverket kan bidra til økt konfliktnivå, viser ny rapport.

Boligblokk i Oslo
Leiegårdsloven fungerer dårlig som boligpolitisk virkemiddel

Svært få leietakere blir eiere av egen bolig gjennom at kommunen bruker forkjøpsretten, og praktiseringen av loven er svært ressurskrevende. Det viser en ny rapport.

Publisert: 16.02.22
Sist oppdatert: 16.02.22
Tekst: Jan-Tore Berghei
Foto: Tierra, Mallorca, Unsplash