Likhetsidealene i norsk skole settes på prøve

Flere barn trekker i et tau

Marte Lorentzen har blant annet vært interessert i å undersøke hvordan lærerspesialistfunksjonen utfordrer læreres likhetsidealer.

– Vi er opptatte av det egalitære i Norge – alle skal være like, sier forskeren.

Ikke minst har læreryrket vært egalitært, fordi lærere historisk har hatt mer eller mindre samme lønn, kunnskap og ansvar. Lærerspesialistordningen bryter ganske fundamentalt med denne tradisjonen. – Marte Lorentzen, postdoktor ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet.

De lærerne Lorentzen intervjuet, var imidlertid ikke imot større grad av forskjeller i læreres ansvarsområder, men de var svært opptatte av at individuell autonomi i klasserommet ikke måtte utfordres.

De kunne også tåle forskjeller i kunnskapsnivå og spesialisering på forskjellige områder, men det måtte ikke overdrives.

– Lærerne var heller ikke veldig skeptiske til økte forskjeller i lønn. Men, de mente at den kompetansehevingen spesialistene fikk gjennom kurs og seminarer, måtte komme alle til gode. Det var en sterk form for kollektivistisk tankegang hos lærerne, sier Lorentzen.

Økende spesialisering av lærere

Avhandlingen handler om de norske lærerspesialistene, og hvordan deres rolle formes i samspillet mellom skole og profesjon. Formålet med lærerspesialistordningen er å bidra til karriereveier for lærere og styrke skolen som lærende organisasjon.

I følge udir.no skal lærerspesialistene «dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og bidra i det kollektive profesjonsfellesskapet på skolen». De skal i tillegg til å like å undervise i klasserommet, være interesserte i å utvikle skolen sin. 

I utgangspunktet var dette et pilotprosjekt, som så ble forlenget, men uten at ordningen var ferdig evaluert. Dette gjorde meg nysgjerrig. – Marte Lorentzen, postdoktor ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet

Hun skriver at det internasjonalt har vært økende satsing på differensierte, spesialiserte lærerroller de siste årene. I Norge ble en pilotordning med 200 lærerspesialister iverksatt i 2015. Lorentzen fulgte tre av disse lærerspesialistene gjennom ett skoleår, og intervjuet dem, rektorene og flere lærere på hver skole.

– Men, til tross for at antallet lærerspesialister stadig øker, er kunnskapsgrunnlaget om disse lærerne svakt, sier Lorentzen.

Uklar fremtid for lærerspesialistene

Inntredenen av lærerspesialister i skolen har vært omdiskutert, blant annet fordi Utdanningsforbundet i liten grad har opplevd å bli involvert i utformingen av ordningen .

Myndighetene har likevel utvidet ordningen ved flere anledninger, og før sommeren ble den også gjort permanent, forklarer forskeren.

Med den nye regjeringen er det likevel uklart hva som vil skje med lærerspesialistfunksjonen. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «erstatte lærarspesialistordninga med ei partsforankra ordning som gir lærarar betre tid til utviklingsarbeid, og som styrkjer profesjonsfellesskapa i skulen », men uten at dette er utdypet.  

Videreutdanning – for hva?

I 2016 ble det etablert videreutdanninger for lærerspesialister, og i dag finnes det en rekke fag og fagområder man kan ta videreutdanning i. Men, sier doktoren, det er ingen automatikk i at du får en spesialiststilling om du har tatt en slik utdanning. 

Samtidig er ikke en slik videreutdanning et krav for å tre inn i funksjonen som lærerspesialist. I NIFUs nylige rapport om videreutdanningene, kommer det frem at dette frustrerer mange av lærerspesialist-studentene . 

Rapporten viser imidlertid også at de fleste studentene har hatt god nytte av studiet når det gjelder egen undervisning og praksis som lærer. 

Ingen standardisert form for utvelgelse – kan skade spesialistenes legitimitet

Rekrutteringen av lærerspesialister foregikk videre på ulikt vis på de tre skolene Lorentzen var på. På én skole arrangerte de en intervjurunde, på en annen var det en lærer som meldte seg frivillig, og på en tredje valgte rektor ut en lærer. 

Rektorene la vekt på at funksjonen som lærerspesialist ikke skulle være en premiering av særlig dyktige lærere, men Lorentzen mener allikevel at det kan virke slik dersom utvelgelsen ikke er formalisert og transparent. 

Hvis utvelgelsen av lærerspesialister ikke er formaliseres på skolene, og de andre lærerne ikke forstår hvorfor en lærer har blitt valgt til fordel for en annen, kan dette skape legitimitetsproblemer i kollegiet. – Marte Lorentzen

Lærerne ønsket seg en tydeligere spesialistrolle

Flere av lærerspesialistene Lorentzen fulgte, var også ledere for en fagseksjon ved skolen. Men det var ikke alltid klart hvilken hatt de hadde på seg, og de var usikre på eget handlingsrom. 

De følte seg ofte alene, var usikre og følte seg ikke forankret i organisasjonen. Ordningen er for uklar, ifølge både spesialistene og andre lærere Lorentzen intervjuet. Oppgavene til spesialistene er for eksempel løst definerte, og det er ikke formulert konkrete oppgaver de må gjøre, utdyper Lorentzen.

– Dette handlingsrommet er positivt fordi det gir skolene anledning til å tilpasse funksjonen etter deres behov, men skaper utfordringer hvis skoleeier og skoleleder ikke tydelig definerer lærerspesialistens mandat.

Må man være spesialist for å drive utviklingsarbeid?

Ordningen har allikevel absolutt et potensiale for å støtte oppunder det faglige utviklingsarbeidet i skolen, sier doktoren. 

Men, hva når de fleste vanlige lærere også har mastergrader? Og er det riktig at det å drive faglig utvikling er forbeholdt en spesialist med høyere lønn, når alle lærere er pålagte å holde seg oppdaterte innenfor sine fag? 

Om lærerspesialister skal skilles ut som en karrierevei, så må det skapes en mer omforent forståelse av hvilken rolle disse lærerne skal ha i skolen, hva som skiller dem fra andre lærere og hva som skal være ‘ekspertisen’ deres, avslutter doktor Lorentzen.

– Dette blir spesielt viktig fordi det stadig utdannes lærere med høy formell kompetanse, for eksempel lærere med mastergrad og doktorgrad.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Illustrasjonsbilde av en jente som skriver for hånd
Hvorfor husker vi bedre når vi noterer med penn og papir?

Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning på skjermbruken.

Lærer i klasserom med mang elever som rekker opp hånda
Dette må fremtidens lærere kunne

Godt faglig innhold på lærerutdanningen er ikke nok for å utdanne profesjonelle lærere.

Forskningsartikkel av:
Senter for profesjonsstudier
Publisert: 15.12.21
Sist oppdatert: 16.12.21
Tekst: Nina Alnes Haslie
Foto: Anna Smoylova, Unsplash