Slik kan Norge halvere klimautslippene innen 2030

Jente som sykler på veien.

I høst kom den dramatiske meldingen fra FNs klimapanel: Utslippene må ned med 45% innen 2030 hvis den globale oppvarmingen ikke skal bli høyere enn 1,5 grader. Er det mulig? Og hva kan vi gjøre her i Norge?

En rapport SIFO ved OsloMet ga ut i fjor viser faktisk at forbruket i Norge har beveget seg i en mindre bærekraftig retning siden 2000. Vi handler, kaster og flyr mer enn noen gang.

– For å komme i nærheten av en halvering av utslippene i Norge innen 2030, må vi ha tre ulike strategier: Kutte forbruket vårt, ta i bruk ny teknologi og organisere hvordan vi lever våre liv på en annen måte, sier SIFO-forsker Torvald Tangeland ved OsloMet.

Teknologi ikke nok

En SIFO-undersøkelse viser at norske forbrukere er mer teknologioptimister enn før, samtidig som de har mindre tro på at den enkelte kan løse klimaproblemene.

Tangeland tror ikke at ny teknologi alene halverer utslippene av klimagasser sammenlignet med 2010-nivået innen 2030.

– Vi må ta flere virkemidler i bruk for å løse klimaproblemet. Ved siden av å ta i bruk ny teknologi, må vi være villige til å endre forbruket vårt. Det betyr ikke at den opplevde levestandard må gå ned, men det blir et annet samfunn enn det vi lever i i dag, sier forskeren.

Han trekker frem flere forslag til hva forbrukerne og politikerne kan gjøre for å redusere klimagassutslippene raskere.

Tre grep forbrukerne kan ta

1. Kutte ned på bruk av fly og bil

– Transport er et av de områdene som går i feil retning. Vi reiser bare mer og mer. Samtidig er dette kanskje det mest effektive forbrukerne kan gjøre selv. Å reise mindre med fly og fossile biler bidrar direkte til å redusere klimagassutslippene, sier Tangeland.

– En utfasing av privatbilismen med forurensende biler vil også kunne resultere i mindre køer, bedre luftkvalitet og mindre støy i byene, sier forskeren.

2. Spise mindre kjøtt

– Å redusere kjøttbruken har god miljøeffekt i produksjon og transport. Spiser vi mindre kjøtt bidrar vi mye i klimaregnskapet. En overgang fra storfe til svin og kylling bidrar positivt til reduksjon av utslippene, men mye mindre enn reduksjon i volum.

3. Kjøpe mindre ting og velge kvalitetsprodukter som varer

– Når vi kjøper mindre ting er det mindre som trenger å bli produsert og transportert. Tenk nøye gjennom om du har behov for produktet. Kan du leie, låne eller arve? Dersom du må kjøpe, er det viktig å kjøpe produkter med lang holdbarhet som lar seg reparere. Når ting blir ødelagt, vurder om du kan få det reparert før du kjøper nytt.

Fire grep politikerne kan ta

1. Smartere byer og regioner

– Byene kan designes på en annen måte. I dag har bilen en viktig funksjon, siden barnehager, skoler og kjøpesentre ikke er plassert der folk bor. Hvis byene fortettes, vil det fjerne behovet for bilen for å få hverdagen til å gå i hop.

Slike endringer i regulering og byplanlegging er sannsynligvis et av de mest effektive tiltakene for å endre forbrukernes behov for bil i byene, fortsetter han.

– Det handler om å gjøre miljøvennlige alternativer som sykkel og kollektivt til det mest praktiske i hverdagen for oss forbrukere.

Han mener infrastrukturen utenfor storbyene også må forbedres.

– Det må være mulig å reise med kollektivt også utenfor storbyene, for eksempel ved utbygging av tog i Nord- Norge. Vi må tenke langsiktige løsninger, selv om de koster en del å innføre, sier han.

2. Gulrot for miljøvennlig forbruk

– Vi har gode erfaringer i Norge med å lage rammeverk og et finansieringssystem som drar forbruk i en mer miljøvennlig retning. Elbilen er et godt eksempel. Ved å subsidiere miljøvennlig produksjon og skattlegge klima og miljøbelastende produkter mer, har

forbrukerne tilpasset seg ved å kjøpe færre dieselbiler og flere elbiler.

Han tror slike virkemidler kan brukes på flere forbruksområder.

– Hvis vi påvirker produsentene i mer miljøvennlig retning, oppnår vi mye.

For eksempel kan man oppgradere jernbanen samtidig som man legger avgifter på fly-reiser. Det vil gjøre det mer rasjonelt å reise med tog på «korte» avstander.

Her mener han Norge kan gå foran som den rike nasjonen vi er.

3. Tiltak for å redusere forbruket

– Politikerne må legge press på produsentene om å gi forbrukerne bedre informasjon om forventet levetid på produktene de selger. Hvor mange ganger kan en genser vaskes før den er utslitt?

Kombineres dette med skattelegging av miljøfiendtlige produkter og transport vil det kunne bidra til å dreie produksjon og forbruk i en mer bærekraftig retning, tror Tangeland.

4. Legge til rette for lokal produksjon

- Et annet tiltak vil være å legge til rette for økt lokal produksjon av mat. Kort og koordinert utkjøring av mat vil bidra til å redusere utslippene fra transport innen 11 år, uten at det går på bekostning av den opplevde levestandarden vi har, sier SIFO-forskeren.

Fakta om forbruksutviklingen i Norge

Forbruksutviklingen har beveget seg i en mindre bærekraftig retning siden 2000.
Transport er det forbruksområdet som har hatt størst negativ innvirkning.
Økningen i kollektivtransport og antall elbiler har gjort transport litt mer miljøvennlig, men samtidig flyr vi mer.
Noen positive utviklingstrekk: Innkjøp av mat og energiforbruk i hjemmet har ikke økt, men står på stedet hvil. Teknologi som varmepumpe og elbil påvirker positivt.

– Tror du det er mulig å halvere klimagassutslippene innen 11 år?

– Det blir vanskelig, men jeg tror ikke det er umulig. Det kommer til å kreve et annet samfunn enn vi har i dag, og både forbrukerne og politikerne må ta grep. Vi må også tørre å diskutere den store elefanten i rommet, nemlig oljenæringen. Skal Norge bidra til å redusere de globale klimagassutslippene må vi slutte å lete etter nye oljeområder og fokusere fullt på fornybar energi i stedet, avslutter han.

Referanser

Ingun Grimstad Klepp, Kirsti Laitala, Torvald Tangeland, Harald THrone-Holst, Gunnar Vittersl, Marie Hebrok, Nina Heidenstrøm og Hanne Torjusen. Forbruk og det grønne skiftet. Kunnskapsoppsummeringer forbrukerpolitikk 2018.

Tangeland, Torvald; Heidenstrøm, Nina; Vittersø, Gunnar. Endringer i forbruksutviklingen i Norge. Implikasjoner for det grønne skiftet. Oppdragsrapport nr. 4-2017.

Publisert: 04.01.19
Sist oppdatert: 04.01.19
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Jonas Frøland/Samfoto