Koronapandemien har ført med seg en annerledes hverdag med mindre reising, stengte butikker, hjemmeskole og hjemmekontor. Enkelte av de nye korona-vanene kan være positive for miljøet dersom de varer også etter pandemien har rast fra seg, tror forskerne bak en ny undersøkelse fra SIFO.
I undersøkelsen svarer 58 prosent seg enige i utsagnet "Koronautbruddet er bra for miljø og klima fordi vi reiser mindre". Men bare 30 prosent er enige i at koronautbruddet er bra for miljøet fordi vi kjøper mindre.
Positive miljøholdninger
– Forbrukernes miljøholdninger er i stadig endring, sier forskningsleder Torvald Tangeland.
Han har gjennom flere år fulgt med på nordmenns miljøholdninger.
– Årets undersøkelse viser at forbrukernes miljøholdninger er på vei til å være et mindre hinder for en mer bærekraftig fremtid, sier han.
Den nye studien viser at både teknologioptimismen og troen på at forbrukerne har et ansvar for å løse klima- og miljøproblemene er økende.
– Forbrukerne mener at det er myndighetene som har det største ansvaret for å løse klima- og miljøproblemene, etterfulgt av næringslivet. Forbrukerne selv har det minste ansvaret, sier Tangeland.
Filmen over er fra webinaret SIFO arrangerte 20. april, der funnene i rapporten ble presentert.
Handlevaner, klær og fritid: Mer TV enn tur
Hva har vi så brukt ledig tid til i løpet av det siste året? Ikke overraskende er det en betydelig nedgang i sosiale aktiviteter. Aktiviteten som har økt mest er TV-titting og strømming av innhold, spesielt blant de unge under 30 år. Hele 54 prosent av respondentene så mer på TV under korona enn før.
Turer i skog, mark og fjell har også vært en populær aktivitet i koronatiden. 38 prosent oppga at de brukte naturen mer i koronatiden enn før. Andre aktiviteter som har økt er hagearbeid, oppussing og håndarbeid.
Les også: Forskere tror på endrede treningsvaner etter korona
Gamle klær er bra for miljøet
Handelen har naturlig nok dreiet over mot netthandel. Og pandemien har påvirket hvilken type klær vi har brukt. 44 prosent sier de har brukt mindre formelle klær eller penklær, mens mange har økt bruken av fritidstøy og komfortable klær. Og det virker som mange har tatt en ekstra titt i klesskapet: vi bruker mer eldre klær enn vi gjorde før.
– Noen av disse endringene kan ha positive effekter på miljøet, slik som mindre innkjøp av nye klær og mer bruk av gamle klær, sier Kirsi Laitala, som har skrevet sammen med Ingun Grimstad Klepp.
Vi handler sjeldnere og planlegger bedre
Også mat- og handlevanene våre har vært i endring under korona. Vi bruker mer tid på å lage mat, lager andre retter enn før og 15 prosent sier at de kaster mindre mat enn de pleide.
Vi handler dessuten sjeldnere og mer om gangen under korona. Dagligvarehandel på nett har tatt av, spesielt blant de yngste.
– Vi vet foreløpig ikke om dagligvarehandel på internett er mer bærekraftig enn å handle mat i butikken, men redusert bilkjøring kan være en god miljøgevinst, sier Nina Heidenstrøm, som har skrevet kapittelet sammen med Marie Hebrok.
De deltar i det europeiske prosjektet PLATEFORMS, som undersøker om digitale mattjenester kan legge til rette for et mer bærekraftig matforbruk.
Forskerne tror at en av miljøgevinstene er at netthandel kan bidra til å redusere matsvinn.
– Handling hjemmefra kan hjelpe oss til å planlegge bedre fordi vi kan sjekke hva vi allerede har i kjøleskap, fryser og matskap og planlegge ut fra det.
Dyrking, plukking og matauke
Annenhver norsk husholdning driver enten egen dyrking, høster fra egen eller andres hage eller har plukket bær i 2020, viser undersøkelsen. Sammenlignet med en tidligere SIFO-undersøkelse (Bugge 2015, oda.oslomet.no) er det flere som dyrker selv, plukker bær og sopp og høster fra hage og natur.
– Mat som distribueres lokalt, enten det er direkte fra bonden, på et lokalt marked eller i form av egen selvforsyning er ofte betraktet som mer bærekraftig enn ordinær matproduksjon, sier Gunnar Vittersø, som har skrevet kapittelet sammen med Hanne Torjusen.
Fin fritidsaktivitet
Av de som har drevet en form for egen matforsyning svarte mer enn en av tre at det har betydning i form av matauke og nesten en av tre av disse husholdningene drev en form for egen matforsyning for å spare matutgifter. Svært mange, 60 prosent, synes dessuten det er en fin fritidsaktivitet.
– Med tanke på bærekraft kan koronatiden for mange ha bidratt til økt erfaring med og kunnskap om matforsyning, og det blir interessant å se om dette kan få mer varige virkninger for den lokale selvforsyningen av mat, sier Vittersø.
Usikkert om nye vaner varer
Forskerne beskriver korona-perioden som et mulighetsvindu for å studere endringer i forbruket vårt og hvilke konsekvenser disse endringene kan ha også utover kriseperioden.
– Det gjenstår å se hvilke endringer som vil vare. Tidligere forskning har vist at vanene våre har en tendens til å gli tilbake etter en krise, sier forskerne.
Last ned rapporten her
Gunnar Vittersø, Marie Hebrok, Nina Heidenstrøm, Ingun Grimstad Klepp, Kirsi Laitala, Torvald Tangeland, Harald Throne-Holst og Hanne Torjusen: Bærekraftig koronaliv (oda.oslomet.no). SIFO notat nr. 1-2021
