Slik kan vi endre forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning

sykkelreparatør, ung mann med forkle på i verksted

Vi må leve mer bærekraftig, for eksempel ved å kjøre mindre bil og spise mindre rødt kjøtt, og sortere tekstiler og plastavfall riktig. Hvordan skal vi komme oss dit?

I fjorårets rapport «Klimakur 2030» ble det utredet 60 tiltak for kutt i klimagassutslippene. På oppdrag for Miljødirektoratet har Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet, nå analysert hva som skal til for at de mest forbrukerrettede tiltakene skal virke. 

Forskerne har sett på ni tiltak innen transport, landbruk, boligoppvarming, tekstil og plast. 

Redusere forbruket

– Vi kommer ikke utenom den aller viktigste endringen som må til, nemlig at vi reduserer forbruket, sier forskningsleder Torvald Tangeland ved SIFO.  

– Det er i hovedsak tre strategier vi kan bruke for å redusere forbruket vårt, sier han.

Den første der vi erstatter et produkt med et mindre miljøbelastende alternativ. 

Den andre er at vi endrer måten å forbruke på. 

Den tredje er å redusere mengden vi forbruker. 

– Elektriske biler er bra. Delingsløsninger bedre. Færre biler er aller best. Vi må finne virkemidler for å endre forbruket slik at klima- og miljøbelastningen blir mindre.   

Kaste mindre, reparere mer

Virkemidlene som har best effekt på lang sikt er opplæring, kunnskap og praktiske ferdigheter. Vi trenger praktiske ferdigheter for å lære å kaste mindre mat og for å reparere tingene våre når de går i stykker. 

Hvordan pakke inn maten riktig for å hindre matsvinn, hvordan lage restemiddag, eller hvordan reparere klærne våre? 

Praktiske ferdigheter tar tid å innarbeide, men vil ha effekt over tid – Torvald Tangeland

– Norske forbrukere er flinke til å kjøpe nye ting, men de kan bli bedre til å reparere tingene når de går i stykker. For at det skal bli mulig må produktene lages på en måte som gjør det mulig å reparere dem. Når forbrukerne ikke klarer å reparere på egenhånd må det eksistere næringsdrivende som kan reparere produktene til en kostnad som er lavere enn å kjøpe et nytt produkt, sier Tangeland.  

– Praktiske ferdigheter tar tid å innarbeide, men vil ha effekt over tid, sier han.  

Dessuten må vi få inn kunnskapen når vi er mest motiverte for det. Som når vi har kjøpt oss et nytt produkt og setter oss inn i hvordan det fungerer. Da må vi også lære hvordan det vedlikeholdes og repareres, mener Tangeland.  

portrettfoto av Torvald Tangeland, SIFO

– Dersom Norge skal bli et lavutslippssamfunn må vi gjennomføre store endringer i måten vi forbruker på. Dette er krevende å få til, men forbruksvanene våre og hva som er «riktig» forbruk er i konstant endring, sier Torvald Tangeland ved SIFO. Foto: Eivind Røhne

Hvem har ansvaret? 

Informasjons- og holdningskampanjer, forbud, påbud, avgifter og subsidier er kjente virkemidler for å endre forbruksvaner. 

Størst effekt vil komme av å kombinere ulike virkemidler, særlig over tid. Noen virker umiddelbart og på kort sikt, som forbud, begrensinger og reguleringer. Det samme kan økonomiske virkemidler som skatter og avgifter gjøre.  

– Hvis ansvaret for endringen legges på forbrukeren, bør vi bruke såkalte "myke virkemidler", som å gi befolkningen ferdigheter, kunnskap og informasjon som gjør det mulig å leve grønnere.

Mange individuelle virkemidler har størst effekt blant forbrukere som allerede er motiverte til å endre forbruket. Folk som allerede spiser lite kjøtt, er for eksempel mer mottakelige for kampanjer om kjøttfrie dager enn de som spiser mye kjøtt.  

Forskerne mener at virkemidler rettet mot individet må kombineres med strukturelle virkemidler for å ha størst effekt.  

Myndighetene har et ansvar for å legge til rette for at forbrukerne kan endre forbruksvaner – Torvald Tangeland

– Dersom hovedansvaret legges hos myndighetene, heller enn hos forbrukerne, kan man bruke hardere virkemidler, som forbud, påbud og økonomiske virkemidler. Tiltakene som har blitt iverksatt under koronapandemien viser hvor effektivt myndighetene kan få ting gjennom, sier Tangeland.  

– Myndighetene har et ansvar for å legge til rette for at forbrukerne kan endre forbruksvaner, sier han. 

Han tror det er liten sannsynlighet for at endringer kommer til å skje helt smertefritt, men endringer er også positive muligheter. Det er helt sentralt at et fremtidig lavutslippssamfunn er et samfunn vi har lyst til å leve i.  

Fra handlinger til holdninger 

– Økonomiske virkemidler må implementeres over lang tid for også å kunne ha langvarig effekt. Virkemidler i form av kortvarige «kampanjer» virker som regel kun i perioden de er aktive. For eksempel har forsøk med subsidiert bussbillett i en avgrenset periode vist at bruk av buss øker i perioden, men når den er over går folk tilbake til bilen, sier Tangeland. 

Det tar nemlig lengre tid å få folk til å varig endre vaner.  

Et eksempel er panting av flasker. Det føles rart for mange å kaste en flaske i søpla. Noe vi har innarbeidet som handling, nemlig det å pante flaskene, gir oss også holdningen om at dette er en viktig og positiv ting å gjøre. 

Vi er ikke avhengig av positive miljøholdninger for å få positive miljøhandlinger.  

– Vi kjøper ikke nødvendigvis elbil for å redde miljøet. De som kjøper elbil legger til seg andre miljøholdninger over tid. På den måten kan vi faktisk si at handlinger kan komme før holdninger, forklarer Tangeland. 

Nyttige lærdommer i rapporten

Hva skal til for å endre forbruksvaner?

Fakta

Denne rapporten er sluttleveransen på synteseoppdraget Tiltak og virkemidler for atferdsendring (M-1895|2020), som SIFO har utført på oppdrag fra Miljødirektoratet høsten 2020. Prosjektleder har vært Torvald Tangeland.

Kapitlene om nullvekstmål innen persontrafikken og elektrifisering av biler og motorsykler er skrevet av Harald Throne-Holst. Kapittelet om elektrifisering av fritidsbåter er skrevet av Ingun Grimstad Klepp, Harald Throne-Holst og Vilde Haugrønning.

Kapittelet om redusert matsvinn er skrevet av Marie Hebrok. Sammen med Kamilla Knuten Steinnes har Hebrok også skrevet kapittelet om overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kosthold.

Kapittelet om økt utsortering av brukte tekstiler til materialgjenvinning er skrevet at Ingun Grimstad Klepp, Vilde Haugrønning og Kirsi Laitala.

Kapittelet om økt utsortering av plastavfall til materialgjenvinning er skrevet av Vilde Haugrønning og Ingun Grimstad Klepp.

Kapittelet om forsert utskifting av vedovner er skrevet av Nina Heidenstrøm.

Referanse 

Torvald Tangeland, Nina Heidenstrøm, Vilde Haugrønning. Harald Throne-Holst, Marie Hebrok, Ingun Grimstad Klepp, Kirsi Laitala og Kamilla Knutsen Steinnes: Virkemidler for forbruksendringer – med utgangspunkt i tiltak fra Klimakur 2030 (fagarkivet.oslomet.no). SIFO-rapport nr. 15-2020 

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

kvinner utenfor butikk kikker på bruktmøbler
Ønsker bedre produkter med lengre levetid

Nytt forskningsprosjekt skal se på hva vi kan gjøre for øke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode råd til forbrukerne.

mor og datter kjøper paprika
Hvordan kan vi kaste mindre mat?

I Norge kastes flere tusen tonn mat hvert år, og forbrukerne står for omtrent halvparten av dette. Kan løsningen være bedre design og nye løsninger for innpakning, oppbevaring og innkjøp av mat?

Symaskin og jeans og trådsneller i bakgrunnen.
Klær og hvitevarer må bli bedre og dyrere

Altfor få av oss får tingene våre reparert, viser en ny SIFO-undersøkelse.

kvinne kikker på klær på klesstativ
Gjenbruk av klær er ikke så vanlig som du tror

Vi kjøper mindre enn 1 brukt plagg i året, viser ny rapport om våre klesvaner.

Ung kvinne i klesbutikk.
Slik avslører du miljøverstingene når du handler klær

Klesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for å vurdere hvor miljøvennlige klesplagg egentlig er.

Publisert: 20.01.21
Sist oppdatert: 20.01.21
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Maskot