Gjenbruk av klær er ikke så vanlig som du tror

kvinne kikker på klær på klesstativ

Men kan vi kalle gjenbruk for trendy, slik vi stadig får presentert gjennom media?

– Det er lite i vårt materiale som tyder på det. Riktignok er interessen for gjenbruk større blant de unge enn blant andre, men heller ikke i denne gruppen er kjøp av brukte klær omfattende, sier klesforsker Ingun Grimstad Klepp, som står bak undersøkelsen sammen med SIFO-kollega Kirsi Laitala.

Vi har et høyt klesforbruk i Norge og i gjennomsnitt har hver nordmann 359 plagg i skapet, viser tidligere studier fra SIFO. Den nye rapporten viser hvor mye klær vi kjøper, hvordan vi skaffer oss dem og hva vi gjør med klærne når vi ikke lenger vil bruke dem.

Vi skaffer oss 23,5 plagg i året

I gjennomsnitt anskaffer nordmenn 23,5 plagg i året. Ikke overraskende er det sokker vi kjøper mest av, etterfulgt av undertøy og gensere. Fordelingen mellom hvem som kjøpte hvor mye overrasket klesforskerne mer.

De yngste mennene og alle kvinner frem til 59 år anskaffer nemlig like mye klær. Menn anskaffer færre plagg ettersom de blir eldre og de eldste anskaffer minst. Kvinner derimot holder samme nivået, 28-29 plagg uavhengig av alder, frem til den eldste aldersgruppen. Kvinnene over 60 år anskaffer noe mindre, opptil 20 plagg.

– Unge kvinners klesforbruk skiller seg dermed hverken fra unge menn eller fra sin mødregenerasjon når det gjelder mengden klær, sier Klepp.

Klepp har også nylig gitt ut boka «Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning» sammen med Tone Tobiasson. Boka gir blant annet konkrete tips og råd til hvordan redusere miljøbelastningen fra klesforbruket vårt.

Ikke vanlig med brukte klær

86 prosent av alle klær kjøpes nye. I gjennomsnitt er det mindre enn ett plagg i året per respondent som kjøpes brukt, og legger vi til arv blir tallet 1,3 plagg i året. Å kjøpe brukt er med andre ord ikke vanlig.

Størst interesse for brukte klær fant forskerne blant de unge kvinnene mellom 18 og 29 år. Denne gruppen skaffer seg 12 prosent av klærne sine gjennom bruktkjøp eller arv, eller 2 av 28 plagg i året blir kjøpt brukt av denne gruppen.

Kvinneklær topper listen

Plagg som brukes sjelden, og avhendes av andre grunner enn slitasje, er mest aktuelle for gjenbruk. Skjørt og kjoler topper listen over plagg som gjenbrukes ofte, fulgt av jakker og kåper, topper og gensere og skjorter og bluser.

– Dette er plagg hvor variasjon, stil og smak er viktig. Det er også plagg som kan kjøpes i større grad basert på størrelse og ikke nødvendigvis må prøves, i hvert fall sammenlignet med bukser, sier Klepp.

Gjenbruk med miljøgevinst?

Forskerne ønsket å finne ut om kjøp av brukte klær kommer i tillegg til eller i stedet for kjøp av nye klær. Dette er viktig for å kunne å fastslå om gjenbruk bidrar til å redusere miljøbelastningene ved klesforbruket.

Undersøkelsen viser ingen entydig sammenheng mellom det å kjøpe brukt og det å kjøpe mindre nytt, selv om de som har kjøpt et par brukte plagg i gjennomsnitt kjøper litt mindre nye klær enn de som ikke har kjøpt noe brukt.

– De som kjøper mye brukt kjøper også mye nytt. Vi vet ikke om de ville kjøpt enda mer nytt om de ikke hadde hatt denne muligheten. Det er mye vi ikke vet om forholdet mellom kjøp av nye og brukte klær. Vi kan likevel si at det er feil å anta at alt brukttøykjøp erstatter kjøp av nye klær, sier Klepp.

Miljøholdninger påvirker klesforbruket

Er forbrukerne villige til å redusere klesforbruket sitt av hensyn til miljøet? Flertallet sier de har gjort dette i noen grad. De som sier at de har redusert klesforbruket sitt har for eksempel kjøpt færre nye plagg og noe mer brukte klær enn andre.

– Totalt har de som sier de har redusert forbruket anskaffet nesten fem plagg mindre enn andre. Vi ser altså en sammenheng mellom det respondentene sier om sine handlinger, og hva de rapporterer å ha gjort det siste året, sier Klepp.

Positivt med oppmerksomhet om gjenbruk 

Kjøp av brukte klær er ikke noen viktig del av det norske klesforbruket i dag, men den store oppmerksomheten omkring dette fenomenet kan endre dette, mener forskerne.

– I seg selv er oppmerksomheten positiv fordi den forteller befolkningen at gamle klær kan være like fine som de nye. For miljøet er de klærne som du allerede har i skapet de som er de beste, sier Klepp.

– Som vi har vist med denne og tidligere rapporter er det ingen mangel på klær i norske klesskap.

Om undersøkelsen

SIFO har forsket på klær og klesforbruk i en årrekke. Kunnskap fra denne forskningen ligger til grunn for den omtalte rapporten. Tallgrunnlaget fra rapporten er en spørreundersøkelse gjennomført av Kantar TNS for SIFO med et representativt utvalg på 1194 respondenter.

Referanser

Kirsi Laitala og Ingun Grimstad Klepp: Klær og miljø: Innkjøp, gjenbruk og vask. SIFO-rapport nr. 2-2020

Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson: Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solum Bokvennen 2020

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Ung kvinne i klesbutikk.

Slik avslører du miljøverstingene når du handler klær

Klesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for å vurdere hvor miljøvennlige klesplagg egentlig er.

Klær og håndklær på en snor med hav og fjell i bakgrunnen

Slik blir klesvasken mest mulig miljøvennlig

– Vi ønsker å gi leserne noen råd for å endre hverdagsvanene i mest mulig bærekraftig retning, sier Ingun Grimstad Klepp.

Ung kvinne smiler mens hun ser på klær.

Unge mest skeptisk til gjenbruk

En ny undersøkelse viser at flere unge folk ikke liker å bruke andres gamle ting.

Hvite klær hengt opp til tørk som flagrer i vinden

Klærne dine påvirker miljøet mer enn du tror

Til tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket.

Publisert: 26.05.20
Sist oppdatert: 26.05.20
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Becca Mchaffie/Unsplash