Klærne dine påvirker miljøet mer enn du tror

Hvite klær hengt opp til tørk som flagrer i vinden

De fleste vet at bomull krever mengder av vann og kjemikalier for å bli til klær, vi vet at polyester er plast og lages av olje og at sauer produserer metangass så vel som ull. De færreste av oss tenker over at ulike fibre har ulik miljøpåvirkning også i bruk.

Genserens levetid

Gjennom flere år har SIFO-forskerne Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala fordypet seg i fortellinger om all verdens garderober og skittentøy. De har lurt på hva du har klesskapet og skittentøyskurven, hvordan du sorterer vasken og hvilken temperatur du setter maskinen på. 

De har fulgt ullgenseren din mormor strikket for ti år siden gjennom genserens liv i klesskapet, i vaskemaskinen eller varmende rundt kroppen din, og fundert på hvor det blir av den når du er lei av den.

Forskerne har samlet seg nok en liten tråd i den store veven av tekstilkunnskap. Slike fortellinger fra hele verden, supplert med internasjonale garderobestudier og store mengder statistikk fra spørreundersøkelser, har de samlet, sammenlignet, systematisert og analysert. Så grundig har dette arbeidet blitt gjort at det resulterte i en metodebok med 50 ulike metoder for å studere klær og garderober.

Vi trenger mer kunnskap

Forskerne sitter igjen med kunnskap om klær, klærs levetid, bruk, vask og gjenbruk. Skildringer av skittentøyets reise til nyvasket, historier om hva vi gjør med klærne vi eier, foruten å bruke dem. Rett og slett hele klesplaggets levetid mens det er i din eie.

Hvorfor trenger vi kunnskap om dette?

Først og fremst er arbeidet Kirsi Laitala og Ingun Grimstad Klepp gjør en kritikk av måten miljøpåvirkningen fra klær blir sammenlignet på. Sagt på en annen måte: den enorme mengden klær vi produserer og kjøper etterlater seg et stort miljøavtrykk.

– Mer kunnskap om bruksfasen er viktig i arbeidet for å få opp levetiden og ned volumet av klær og tekstiler, sier Klepp.

Kunnskap om hvordan klær brukes er viktig for å kunne avgjøre hvilke tekstiler som er mest miljøvennlige. Og for å avgjøre dette må vi se på hele livsfasen til et plagg, omtrent på samme måte som bensinforbruk er en naturlig del av regnestykket for å avgjøre en bils klimaavtrykk.

– Det er også viktig for å få frem riktig informasjon når ulike tekstiler måles mot hverandre for å gjøre det lettere for folk å gjøre bedre miljøvalg, sier Klepp.

Problemet med polyester

Rapporten som nå foreligger er det største sammenlignende arbeidet som er gjort på klær, og et godt stykke på vei for vite mer om hvilke tekstiler du bør velge hvis du er opptatt av kloden.

Du har sikkert hørt om den, den resirkulerte polyesteren. Svært miljøvennlig, påstås det. Hadde det bare ikke vært for at den lages av plast. Mikrofiber har blitt et stort miljøproblem både i hav, innsjøer og på landjorda, og trenger seg til og med inn i maten vi spiser. Klær av polyester, for eksempel fleece-jakker, «flasser» mikrofiber i vask og bruk.

Problemene med polyester og andre mikrofibre kan du lese mer om i rapporten Microplastic pollution from textiles: A literature review.

Fakta om klesindustrien

Tekstilindustrien regnes som en av mest forurensende i verden, og det er store utfordringer innen etikk og dyrevelferd.

Produksjon og bruk av klær utgjør cirka 3% av globale menneskeskapte karbonutslipp, samtidig som den årlige globale fiberproduksjonen har steget til over 100 millioner tonn, og er dominert av syntetiske (plast) fibre (70%), derav polyester er størst.

Norge importerte 78 551 tonn klær i 2016, som tilsvarer 15 kg per person per år.

Ull kommer best ut

Alle tekstilfibre er inkludert i undersøkelsen. Hovedfokus er på ull, som har flere gode egenskaper enn å varme kroppene våre. Ull vaskes for eksempel på ca. ti grader lavere temperatur enn gjennomsnittlig klesvask i Europa, noe som sparer energi. Det er mer sannsynlig at klær av ull renses eller vaskes for hånd sammenlignet med klær av andre materialer. Det er også mindre sannsynlig at ull trommeltørkes.

Hvor ofte vi vasker klærne er også avhengig av hvilket fiber de er laget av.

– Vi fant at forbrukerne brukte sine ullprodukter dobbelt så lenge som tilsvarende produkter i bomull, sier Kirsi Laitala.

Ullprodukter hadde lengre gjennomsnittlig levetid og blir oftere gjenbrukt eller resirkulert enn tilsvarende plagg i andre materialer.

Så hva skal vi velge, vi som er opptatt av å sette et så svakt fottrykk som mulig? Mye tyder på at det beste miljøvalget, foruten å kjøpe færre plagg, er å holde seg til naturlige fibre.

– Hensikten med studien er å vise at det er stor forskjell mellom fibre i bruk, sier Laitala ved SIFO. Hun håper på at den omfattende kunnskapen om klesbruk kan tas i bruk av de som lager sammenligningstjenester for tekstilers miljøavtrykk.

Referanser

Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp og Beverley Henry:
Use phase of apparel: A literature review for Life Cycle Assessment with focus on wool
Professional Report No. 6-2017

Studien er finansiert av Australian Wool Innovation Limited.

Alle som elsker miljøet bør heie litt ekstra på Aksel Lund Svindal
Kronikk forskning.no 14. februar 2018

Denne saken ble opprinnelig publisert på Hioa.no 13.02.2018

Publisert: 25.10.18
Sist oppdatert: 21.05.19
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Pixabay
Student og mikroskop
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Hva skal til for å ta en doktorgrad?

At stipendiatene skal bli ferdige på tiden fremmes stadig oftere som et krav.

Norsk flagg ved siden av Europa-flagg foran stor bygning
By, regioner og urbanitet

Halvparten av sakene i kommunestyrer og fylkesting berørt av EU eller EØS

Rapport viser at EU berører halvparten av sakene i kommunene.

Støvler i barnehage
Oppvekst, skole og utdanning

Forsker: – Skuffende kvalitet i norske barnehager

England har økt barnehagekvaliteten, Norge ligger på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie.

Dataskjerm som ses på skrå gjennom brilleglasset til en mann ser på skjermen, der det meste av skjermen er ute av fokus. Det eneste som er i fokus er det lille området som ses gjennom brilleglasset.
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Myter stenger synshemma ute

– Arbeidsgjevarar kan ikkje nok om synshemming og vel heller å ikkje tilsetje søkjarar.

Gutt som ser inn i kameraet med en annen gutt som  skimtes uskarpt i bakgrunnen
Oppvekst, skole og utdanning

Mindre framtidsoptimisme blant ungdom

Norske ungdomar er meir involvert i problemåtferd og trua på framtida har blitt svekka.

Blått hav
Forbruk, klima og miljø

Billigere og tryggere miljøovervåkning

Undervannsroboter kan overvåke miljøet i havet mye billigere og med mindre risiko ved hjelp av droner og ubemannede fartøyer.