Unge mest skeptisk til gjenbruk

Ung kvinne smiler mens hun ser på klær.

– Gjenbruk er bra for miljøet. Ved å dele bruktklær forlenger vi bruken av klær. Og det å få lengre brukstid på klærne er det viktigste vi kan gjøre for å få miljøbelastningen for klesforbruket ned, sier seniorforsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO på OsloMet.

– Mer kunnskap om hvorfor vi tar disse valgene er derfor viktig, påpeker hun.

Hun og SIFO-forsker Kirsi Laitala har spurt rundt 1000 kvinner og menn om hva som motiverer oss til gjenbruk, og hva som er grunnene til at vi ikke ønsker å bruke og arve hverandres klær.

De viktigste argumentene for folk som velger brukte klær, er økonomi, miljø og det å finne unike plagg.

– Oppmerksomheten rundt bruktklær er stor. Samtidig har også mengden brukte klær vokst svært raskt, sier Klepp.

Portrett av Ingun Grimstad Klepp

Miljøbelastning fra klær

Tekstilindustrien regnes som en av de mest forurensende i verden, og det er store utfordringer innen etikk og dyrevelferd.

Produksjon og bruk av klær utgjør cirka tre prosent av globale menneskeskapte karbonutslipp samtidig som den årlige globale fiberproduksjonen har steget til over 100 millioner tonn, og er dominert av syntetiske (plast) fibre (70 prosent), derav polyester er størst.

Norge importerte 78 551 tonn klær i 2016, som tilsvarer 15 kilo per person per år.

Føles urene

Men mange er skeptiske til bruktklær. I undersøkelsen kunne de som ikke hadde kjøpt eller fått brukte klær, nevne flere grunner til hvorfor de ikke hadde gjort det.

Det kom da fram at 26 prosent ikke liker å bruke andres gamle ting. 13 prosent svarte at klærne føles urene, og 9 prosent liker ikke lukten av gammelt tøy.

Til tross for at de unge er blant de som kjøper og mottar mest brukte klær, var det også de mellom 18 og 24 år som var mest opptatt av disse grunnene. Hele halvparten av de unge som bare bruker nye klær, svarte at de ikke liker å bruke andres gamle ting. 35 prosent svarte at klærne føles urene.

Ifølge en tidligere SIFO-undersøkelse i 2012, så var det 59 prosent av befolkningen som verken hadde kjøpt eller fått brukte klær i løpet av de to siste årene.

Deler sengetøy på hoteller

Klesforsker Ingun Grimstad Klepp undrer seg over at så mange bruker hygiene som et argument for å ikke bruke andres klær.

– Det er ganske morsomt, for det er jo faktisk slik at vi deler utrolig mye med andre mennesker – som for eksempel sengetøy. På hoteller deler vi sengetøy med tusenvis av andre mennesker som vi aldri har møtt før, sier Klepp.

– Og sengetøy kommer tett på kroppen. Vi deler hotellsengene – med puter, dyner og sengetøy, og dette er det nesten ingen som har problemer med. Hotellsengetøy og klær vaskes jo uansett mellom hver bruker, tilføyer hun.

Hvorfor tenker du at du kan sove i samme sengetøy som andre, men ikke dele klær som andre har brukt? Det synes forskeren er interessant.

Klær handler også om relasjoner

– De fleste tenker at de deler klær av miljøhensyn og økonomiske grunner, men det er også andre faktorer som vi kanskje glemmer, påpeker Klepp.

Hun legger til at klær også har noe med følelser å gjøre. Det handler om bånd mellom mennesker. Både negativt og positivt.

– Det gjelder jo ikke bare klær, men også hus. Hvis du vet hvem som har vært eieren før, så har det en stor betydning for noen.

Kjøp av kjendisers brukte klær er et eksempel på at den tidligere eieren gir plagget en høyere økonomisk verdi.

– Båndene kan være ønsket eller uønskede. Det går begge veier, forklarer hun.

Prinsesse Ingrid Alexandra i dåpskjole.

Dåpskjoler kan gå i arv i generasjoner. Da Ingrid Alexandra ble døpt i 2004 var det i samme kjole som kong Olav i 1903 ble døpt i. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Populært med byttekvelder

Det finnes ulike måter som gjenbruk av klær kan foregå på. Her er noen eksempler:

Referanse

Laitala, Kirsi og Klepp, Ingun Grimstad: Motivations for and against second-hand clothing acquisition. Clothing Cultures. 2018. doi: 10.1386/cc.5.2.247_1.

Kontakt

Laster inn ...
Publisert: 23.11.18
Sist oppdatert: 23.11.18
Tekst: Sonja Balci
Foto: Shutterstock / NTB scanpix og Eivind Røhne (portrett)
To menn foran PC-skjermer
Informasjonssystemer og teknologi

Vil gjøre 5G sikkert

OsloMet-forskere vil utvikle en prototype av 5G hvor nettet kan deles opp for å gi høyere sikkerhet.

Foredrag, kvinne som peker på kart
By, regioner og urbanitet

Vil flytte makta nærmere folket

Hvis eksperrtutvalg får det som de vil, flyttes mer av den politiske makta i Norge nærmere innbyggerne.

Bibliotekinteriør, OsloMet Kjeller
Språk og litteratur

Litteratur som krisehjelp

Kan livet ditt forandre seg gjennom å lese skjønnlitteratur?

Ung mann som lener seg mot en grafittifylt vegg - illustrasjonsbilde
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Derfor er ungdom blitt mindre voldelige

Voldsbruken blant ungdom er halvert i løpet av de siste årene.

Blått hav
Forbruk, klima og miljø

Billigere og tryggere miljøovervåkning

Undervannsroboter kan overvåke miljøet i havet mye billigere og med mindre risiko ved hjelp av droner og ubemannede fartøyer.

To personer som skimtes utenfor en stor glassvegg sett innenfra i operaen i Oslo
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Arbeidsledighet er skadelig for helsa – uansett

Arbeidsledighet er en åpenbar helsebelastning, uavhengig av hvor høy eller lav arbeidsledigheten er i et land.