– Pandemien har fått oss til å tenke annerledes rundt mat

Illustrasjonsbilde av kuer på beite ved en gård i Norge.

– Jeg tror at pandemien får oss nordmenn til å tenke annerledes rundt mat, og at vi ikke kan ta for gitt at forsyningslinjene fra verden rundt alltid er åpne. Det samme gjelder importert arbeidskraft og stengte grenser, og bøndene som er bekymret for om de faktisk får avlingene i hus, sier Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.

– Ikke minst bør statusen til ansatte i matvareindustrien øke. Fra dyrene via bonden, til lagerarbeidere, fabrikkansatte og butikkansatte. Tenk for eksempel på dem som sto i bresjen i butikkene under panikkdagene i mars og april i fjor, da vi ikke ante hvor farlig dette var.

Sammen med forsker Alexander Schjøll på OsloMet står hun bak en ny undersøkelse om forbrukernes betraktninger og betenkeligheter omkring mat, miljø og etikk.

82 prosent i undersøkelsen svarte at de er helt eller delvis enige i at vi bør spise mer lokalprodusert mat.

Her er kvinner mer klare for å endre på spisevanene enn menn. 86 prosent kvinner er positive sammenlignet med 77 prosent menn.

Like viktig for de yngre

Tidligere undersøkelser har vist at interessen for norsk mat og lokalmat har vært langt høyere blant de eldre enn de yngre, men nå har dette også økt hos de unge.

I denne undersøkelsen er det faktisk ingen forskjell mellom de yngre og eldre når det gjelder utsagnet om at vi bør spise mer lokalprodusert mat.

– Dette har blitt like viktig for de yngre som de eldre, understreker Bugge.

Nesten alle er altså enige om at Norge i større grad bør basere matproduksjonen på egne ressurser – ikke langreist, importert mat.

Portrettbilde av Annechen Bahr Bugge

Annechen Bahr Bugge har i en årrekke forsket på problemstillinger knyttet til mat og spisevaner. Foto: Eivind Røhne

Stoler mest på norsk mat

– Den økende opptattheten av lokalprodusert, norsk mat handler også om å støtte norske arbeidsplasser, levedyktige bygder og lokalsamfunn, forklarer Bugge.

Stadig flere setter spørsmålstegn ved langreist, importert mat. Både med tanke på bærekraft og beredskap mener forbrukerne at hvert land i stor grad bør basere seg på egne ressurser.

Forskeren minner om at dette er helt i tråd med FNs bærekraftsmål og EUs strategi for å endre det europeiske matsystemet i en mer bærekraftig retning.

– Det lover bra at nordmenn generelt har høy tillit til kvaliteten på norske matvarer, kommenterer hun.

For forbrukerne handler det både om god dyrevelferd og mindre bruk av medisiner og sprøytemidler.

Regner med varige endringer

Annechen Bahr Bugge tror vi kommer til å se varige endringer i matvanene etter koronapandemien. Da tenker hun ikke på spisevanene våre, men en økt bevissthet rundt beredskap og bærekraft.

– Jeg vil nesten si at min generasjon har vært litt «fredsskadet». Vi har de siste tiårene levd i en overflod som mennesker de fleste steder i verden og nordmenn i tidligere tider knapt har kunnet forestille seg, sier hun.

Den økte rikdommen har gitt oss en matsikkerhet og en mulighet til å ha et spisemønster de færreste hadde tilgang til eller råd til tidligere.

– Som jeg sier i noen foredrag: Jeg aner ikke hva sult er. Jeg har aldri erfart å være usikker på om jeg får mat på bordet. Korona førte jo ikke til dette, men jeg tror de første opprivende dagene satte en støkk i oss.

– Hamstringen tok raskt slutt, men forhåpentligvis har det ført til noen endringer, at vi vil tenke litt annerledes om mat. Litt mer som tidligere tiders generasjoner, med ærbødighet og takknemlighet.

Overrasket over høye tall

Her er flere tall fra undersøkelsen:

– Vi har lenge foretrukket norsk mat, men i koronatiden har interessen for lokalprodusert mat fått et ytterligere oppsving. Men jeg er overrasket over at tallene er så høye, sier Bugge.

Referanser

Kontakt

Laster inn ...
Flere ungdommer får servert hamburgere ved et bord.
Unge drømmer om grønnsaker, men digger kjøtt

Selv om det er de unge som er mest interessert i kjøttkutt, er det faktisk denne gruppen som spiser mest kjøtt. Det viser en ny rapport fra SIFO på OsloMet.

sykkelreparatør, ung mann med forkle på i verksted
Slik kan vi endre forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning

Vi må lære å kaste mindre og reparere tingene våre når de går i stykker, viser ny rapport.

mor og datter kjøper paprika
Hvordan kan vi kaste mindre mat?

I Norge kastes flere tusen tonn mat hvert år, og forbrukerne står for omtrent halvparten av dette. Kan løsningen være bedre design og nye løsninger for innpakning, oppbevaring og innkjøp av mat?

tomme butikkhyller
Forbrukerforhold i koronaens tid

15. mars er den internasjonale forbrukerdagen. Vi kan feire med at norske forbrukerforhold er blant de beste i Europa. Men nå om dagen er alt snudd på hodet.

dame i butikk som snakker i telefon og ser på en pakke pasta
Fortsatt skepsis til genmodifisert mat

Hvordan har nordmenns holdninger til genmodifisert mat endret seg de siste tre årene? En ny rapport forklarer noe av skepsisen.

Stekt laks på en tallerken med nudler og salat og en gaffel.
Nesten bare godt voksne spiser fisk

Dagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie.

Publisert: 26.04.2021
Sist oppdatert: 26.04.2021
Tekst: Sonja Balci
Foto: Terje Rakke / NTB