Mens mange av de vanlige treningsmulighetene har vært stengt, har folk funnet kreative løsninger for å holde formen under koronakrisen.
Nå er flere organiserte idretter i gang igjen, og regjeringen har varslet at treningssentrene kan åpne igjen fra 15. juni.
Kommer de nye treningsvanene våre til å vedvare eller fortsetter vi der vi slapp når det meste er som før igjen?
Tror kunstige treningsformer forsvinner
– Et viktig skille går mellom treningsformer som har oppstått bare på grunn av den spesielle situasjonen og treningsformer som faktisk er naturlige og lystbetonte å fortsette med, sier professor og atferdsforsker Erik Arntzen ved OsloMet.
I den første kategorien kommer for eksempel «triatlon» i stua eller løping frem og tilbake på verandaen.
– Slike kunstige treningsformer tror jeg vi kommer til å slutte med etter korona, fordi det finnes bedre alternativer.
Mer trening i nærmiljøet
Det at flere har fått smaken på å gå, sykle eller løpe i nærområdet har han derimot tro på at mange vil fortsette med.
– Hvis vi har hatt positive treningsopplevelser der vi har følt mestring i denne perioden, er det mer sannsynlig at vi også fortsetter med det også etter korona, forteller han.
Professor og atferdsforsker Erik Arntzen ved OsloMet. Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet
For å få nye vaner er det viktig hva slags konsekvenser det vil få å slutte med dem. Opplever man at de nye treningsvanene har mange positive konsekvenser, er det mer sannsynlig at man fortsetter med dem.
Andre faktorer som er viktig for å fortsette med nye treningsvaner, er at du merker at formen blir bedre, og at man har hatt gode opplevelser sammen med andre.
– Det å være fysisk aktiv sammen med familie eller venner kan være en pådriver for å gjøre det igjen, understreker Arntzen.
Naturen som treningsarena
Førsteamanuensis og leder av bevegelseslaboratoriet ved OsloMet, Terje Gjøvaag, har også tro på en renessanse for nærfriluftslivet.
– Vi har sett flere folk gå, sykle eller løpe i nærområdet i denne perioden. I og med at denne situasjonen har vart i flere måneder, kan det være tid nok til å etablere nye treningsvaner, sier Gjøvaag, som er fysiolog og har en doktorgrad i fysiologi og treningslære.
Førsteamanuensis og leder av bevegelseslaboratoriet ved OsloMet, Terje Gjøvaag. Foto: Sonja Balci / OsloMet
Han tror vi vil se flere som bruker naturen som treningsarena også etter korona.
Treningsapparatene i parker og ved skogen har også blitt populære.
– Jeg tror flere har fått smaken på denne måten å trene på, sier Gjøvaag.
Lavterskel hjemmetrening
En annen trend de to forskerne tror vil kunne fortsette er trening hjemme - enten ved å bruke kroppen som egenvekt eller enkelt utstyr.
– Jeg tror online trening hjemme vil vedvare fordi det er lavterskel og man slipper transportetappene i en travel hverdag, Arntzen.
Det å være fysisk aktiv sammen med familie eller venner kan være en pådriver for å gjøre det igjen.– Professor Erik Arntzen
Gjøvaag har også tro på mer trening hjemme nå når folk har sett mulighetene dette gir.
– Folk har sett at man kan bruke det man har hjemme til enkel trening, sier han.
Usikkert om utstyret vil bli brukt
Sportskjedene melder om økning i salget av enkelt treningsutstyr til hjemmet, slik som yogamatter, manualer og strikk.
– Det er usikkert om vi vil fortsette å bruke dette utstyret. Det er mye hjemmetreningsutstyr som gjennom tidene har endt opp med å bli stuet inn i et kott eller under senga, sier Gjøvaag.
Han tror fortsatt bruk er avhengig av om brukerne ser på det som et fullverdig alternativ til andre treningsaktiviteter.
Mer inaktive
Hva med dem som trente lite eller ingenting før koronaen?
Sju av ti voksne nordmenn når ikke Verdens helseorganisasjons anbefalinger om 150 minutter fysisk aktivitet i uka, ifølge målinger (fhi.no) gjort av Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Norges idrettshøgskole.
– De som fra før var mindre fysisk aktive, har kanskje vært enda mindre aktive under korona. Hjemmekontor, sosial avstand og at mye har vært stengt kan ha forsterket denne atferden, sier Gjøvaag.
Antall skritt ned 14 prosent
Aktivitetsmålerprodusenten Fitbit (blog.fitbit.com) har sammenlignet brukernes aktivitetsmønster i mars 2019 og mars 2020.
Resultatene viser 14 prosents nedgang i antall skritt blant de norske brukerne. Flere av landene som har hatt strengere restriksjoner enn Norge har enda større nedgang i antall skritt.
– Dette er bare én studie, men Fitbit har store datasett. Det er sannsynligvis de ivrigste mosjonistene som er brukerne av slike aktivitetsmålere. De som er mindre fysisk aktive, har kanskje en enda større reduksjon i aktiviteten enn dette, sier Gjøvaag.
Tror ikke det varer for de fleste
Samtidig tror både Gjøvaag og Arntzen at restriksjonene sannsynligvis ikke vil føre til varige endringer i aktivitetsmønsteret til de fleste.
– Koronarestriksjonene kunne hatt mye større konsekvenser hvis de hadde vart lenger. Hvis myndighetene letter på de fleste restriksjonene fremover, og det går bra, vil jeg tro at det ikke har enorme konsekvenser for folks aktivitetsnivå, sier Arntzen.
Hvis vi har hatt treningsopplevelser der vi har følt mestring, er det mer sannsynlig at vi også fortsetter med det.– Professor Erik Arntzen
Han forteller at når konsekvensene av handlinger forsvinner, slik som for eksempel fare for smitte, vil folk fort komme tilbake til tidligere aktivitetsvaner.
– Sannsynligvis vil folk plukke opp igjen de aktivitetsvanene de hadde tidligere når situasjonen normaliserer seg, men her trengs det forskning, avslutter Gjøvaag.
