Forskere tror på endrede treningsvaner etter korona

Mann løper i skogen.

Mens mange av de vanlige treningsmulighetene har vært stengt, har folk funnet kreative løsninger for å holde formen under koronakrisen.  

Nå er flere organiserte idretter i gang igjen, og regjeringen har varslet at treningssentrene kan åpne igjen fra 15. juni.  

Kommer de nye treningsvanene våre til å vedvare eller fortsetter vi der vi slapp når det meste er som før igjen?  

Tror kunstige treningsformer forsvinner 

– Et viktig skille går mellom treningsformer som har oppstått bare på grunn av den spesielle situasjonen og treningsformer som faktisk er naturlige og lystbetonte å fortsette med, sier professor og atferdsforsker Erik Arntzen ved OsloMet.  

I den første kategorien kommer for eksempel «triatlon» i stua eller løping frem og tilbake på verandaen. 

– Slike kunstige treningsformer tror jeg vi kommer til å slutte med etter korona, fordi det finnes bedre alternativer.  

Mer trening i nærmiljøet 

Det at flere har fått smaken på å gå, sykle eller løpe i nærområdet har han derimot tro på at mange vil fortsette med.  

– Hvis vi har hatt positive treningsopplevelser der vi har følt mestring i denne perioden, er det mer sannsynlig at vi også fortsetter med det også etter korona, forteller han.  

Portrettbilde av Erik Arntzen

Professor og atferdsforsker Erik Arntzen ved OsloMet. Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet

For å få nye vaner er det viktig hva slags konsekvenser det vil få å slutte med dem. Opplever man at de nye treningsvanene har mange positive konsekvenser, er det mer sannsynlig at man fortsetter med dem.   

Andre faktorer som er viktig for å fortsette med nye treningsvaner, er at du merker at formen blir bedre, og at man har hatt gode opplevelser sammen med andre.  

– Det å være fysisk aktiv sammen med familie eller venner kan være en pådriver for å gjøre det igjen, understreker Arntzen.  

Naturen som treningsarena 

Førsteamanuensis og leder av bevegelseslaboratoriet ved OsloMet, Terje Gjøvaag, har også tro på en renessanse for nærfriluftslivet.  

– Vi har sett flere folk gå, sykle eller løpe i nærområdet i denne perioden. I og med at denne situasjonen har vart i flere måneder, kan det være tid nok til å etablere nye treningsvaner, sier Gjøvaag, som er fysiolog og har en doktorgrad i fysiologi og treningslære. 

Portrettbilde av Terje Gjøvaag.

Førsteamanuensis og leder av bevegelseslaboratoriet ved OsloMet, Terje Gjøvaag. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Han tror vi vil se flere som bruker naturen som treningsarena også etter korona. 

Treningsapparatene i parker og ved skogen har også blitt populære.  

– Jeg tror flere har fått smaken på denne måten å trene på, sier Gjøvaag. 

Lavterskel hjemmetrening 

En annen trend de to forskerne tror vil kunne fortsette er trening hjemme - enten ved å bruke kroppen som egenvekt eller enkelt utstyr.  

– Jeg tror online trening hjemme vil vedvare fordi det er lavterskel og man slipper transportetappene i en travel hverdag, Arntzen.  

Gjøvaag har også tro på mer trening hjemme nå når folk har sett mulighetene dette gir.  

– Folk har sett at man kan bruke det man har hjemme til enkel trening, sier han.  

Usikkert om utstyret vil bli brukt 

Sportskjedene melder om økning i salget av enkelt treningsutstyr til hjemmet, slik som yogamatter, manualer og strikk.  

– Det er usikkert om vi vil fortsette å bruke dette utstyret. Det er mye hjemmetreningsutstyr som gjennom tidene har endt opp med å bli stuet inn i et kott eller under senga, sier Gjøvaag. 

Han tror fortsatt bruk er avhengig av om brukerne ser på det som et fullverdig alternativ til andre treningsaktiviteter.  

Mer inaktive 

Hva med dem som trente lite eller ingenting før koronaen?  

Sju av ti voksne nordmenn når ikke Verdens helseorganisasjons anbefalinger om 150 minutter fysisk aktivitet i uka, ifølge målinger (fhi.no) gjort av Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Norges idrettshøgskole.  

Slik blir du mer aktiv i hverdagen

1. Gjør treningsavtaler med familie eller venner. Vi er sosiale dyr, og det er mye lettere å droppe trening hvis du ikke har avtaler med noen.

2. Skap noen jevnlige lavterskelrutiner for å øke dosen med hverdagsaktivitet. Naturlige transportetapper kan utnyttes ved å gå, sykle eller løpe heller enn å bruke bil eller kollektivtrafikk.

3. Bruk nærmiljøet aktivt. Utforsk hjemstedet ditt!

4. Få noen til å heie på deg. Enten ved trene sammen med noen eller ved deling i sosiale medier.

5. Utfør aktivitetene til regelmessige tidspunkter i starten, slik at du kommer inn i en rytme.

6. Reduser stillesitting. Ta aktive pauser et par ganger i timen.

7. Finn en app på telefonen din som måler antall skritt. Sett deg et mål om hvor mange skritt du skal klare i løpet av dagen.

8. Hvis du har barn: Bli med barna i uteleken. Nå er det muligheter til å friske opp gateleker som du har glemt å lære barna dine, slik som paradis, kubb, krokket og boksen går. Du kan også prøve Geocaching sammen med barna. Det er «skattejakt» og orientering med telefonen.

– De som fra før var mindre fysisk aktive, har kanskje vært enda mindre aktive under korona. Hjemmekontor, sosial avstand og at mye har vært stengt kan ha forsterket denne atferden, sier Gjøvaag.  

Antall skritt ned 14 prosent 

Aktivitetsmålerprodusenten Fitbit (blog.fitbit.com) har sammenlignet brukernes aktivitetsmønster i mars 2019 og mars 2020.  

Resultatene viser 14 prosents nedgang i antall skritt blant de norske brukerne. Flere av landene som har hatt strengere restriksjoner enn Norge har enda større nedgang i antall skritt.  

– Dette er bare én studie, men Fitbit har store datasett. Det er sannsynligvis de ivrigste mosjonistene som er brukerne av slike aktivitetsmålere. De som er mindre fysisk aktive, har kanskje en enda større reduksjon i aktiviteten enn dette, sier Gjøvaag.  

Tror ikke det varer for de fleste 

Samtidig tror både Gjøvaag og Arntzen at restriksjonene sannsynligvis ikke vil føre til varige endringer i aktivitetsmønsteret til de fleste.  

– Koronarestriksjonene kunne hatt mye større konsekvenser hvis de hadde vart lenger. Hvis myndighetene letter på de fleste restriksjonene fremover, og det går bra, vil jeg tro at det ikke har enorme konsekvenser for folks aktivitetsnivå, sier Arntzen. 

Han forteller at når konsekvensene av handlinger forsvinner, slik som for eksempel fare for smitte, vil folk fort komme tilbake til tidligere aktivitetsvaner.  

– Sannsynligvis vil folk plukke opp igjen de aktivitetsvanene de hadde tidligere når situasjonen normaliserer seg, men her trengs det forskning, avslutter Gjøvaag.

Kontakt

Laster inn ...
Beina til en kvinne som løper.

Dette kan du lære av eliteløperne

Forsker Terje Gjøvaag gir råd om hva som skal til for å bli skikkelig god til å løpe.

Mann foran NAV-kontor

Tøft arbeidsliv for de unge etter koronakrisen

Koronapandemien har ført til en helsekrise og økonomisk krise for Norge. Spesielt unge arbeidstakere kan slite med å få arbeid etter krisen.

bekymret mann med kredittkort

Koronakrisen: nesten én av ti har økonomiske problemer

Til sammen er nesten fire av ti norske hushold økonomisk sårbare. Mange tror det blir enda vanskeligere å betale regningene sine i månedene framover.

Publisert: 26.05.20
Sist oppdatert: 26.05.20
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Martin Pålsson / Maskot, Benjamin A. Ward / OsloMet og Sonja Balci / OsloMet