English version

Tøft arbeidsliv for de unge etter koronakrisen

Mann foran NAV-kontor

Tidligere forskning kan gi oss noen svar på hvilke utfordringer unge arbeidssøkere vil kunne møte.

– Forskning har vist at slike kriser kan ha ganske alvorlige konsekvenser for unges muligheter både på kort og lang sikt, sier Christer Hyggen.

Han er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet, og deltok i det europeiske forskningsprosjektet Negotiate (negotiate-research.no) som ble avsluttet i 2016 om arbeidsledigheten etter finanskrisen, og hvilke konsekvenser det kunne få for den generasjonen som ble rammet av den.

Undersøkelsen var rettet mot arbeidsgivere i ni ulike land som Norge, Bulgaria, Hellas og Sveits. Resultatene fra prosjektet er publisert i flere bøker og rapporter.

– Negotiate-prosjektet viste at unge i arbeidsmarkedet rammes hardere og raskere og er generelt mer utsatt enn andre arbeidstagere når en slik krise rammer samfunnet, sier Hyggen.

Portrettbilde av Christer Hyggen.

Christer Hyggen er forsker ved NOVA på OsloMet. Foto: StudioVest

Unges jobber er særlig hardt rammet

Han påpeker at sammenlignet med finanskrisen er den krisen vi nå står midt opp i, ikke bare en trussel mot folkehelsen, men også en arbeidsmarkeds- og finansiell krise siden vi nå har stengt ned store deler av samfunnet for å beskytte sårbare grupper mot koronaviruset.

– Norge blir denne gangen hardere og bredere rammet enn under finanskrisen, og i tillegg ser vi et omfattende oljeprisfall. Summen av dette påvirker særlig bransjer der unge arbeidstagere jobber, sier Hyggen.

Han viser til at mange unge jobber i reiselivsbransjen, restaurantnæringer og i butikker. Dette er alle bransjer som var de første til å permittere da krisen inntraff. Hyggen påpeker også at unge arbeidstagere som oftest jobber i privat sektor, og dermed gjerne har mer usikkerhet i jobben enn arbeidstagere som jobber i offentlig sektor. 

Arbeidsledigheten i Norge har nå gjort et stort hopp til rundt 10,4 prosent av arbeidsstokken, som en følge av koronakrisen.

– Vi så i Negotiate-prosjektet at en slik krise blir en katalysator for økende forskjeller mellom ulike grupper i arbeidsmarkedet, og at det også ble større ulikheter mellom landene som ble påvirket i ulik grad, sier han. Noe av de samme mekanismene kan inntreffe også etter koronakrisen.

Større følger for unge sør i Europa

Noe som er spesielt med koronakrisen er at mange land har stengt grensene sine i et forsøk på å begrense smittespredningen, og en hardt presset global flybransje har foreløpig satt de fleste av flyene sine på bakken.

Dette gjør det vanskelig å forflytte seg mellom land for de unge som er på jobbjakt, og som ønsker å prøve å få jobb utenfor landets grenser. Normalt er det fri flyt av arbeidskraft mellom EØS-landene, men denne muligheten eksisterer ikke for øyeblikket.

– Ulike land i Europa har ulike løsninger på å komme seg gjennom krisen, og det kan se ut som unge i land som Spania, Hellas og Italia vil kunne ha dårligere forutsetninger i arbeidsmarkedet enn i de skandinaviske landene, sier Hyggen.

Andre land som Tyskland og de nord-europeiske landene i EU kom raskere gjennom finanskrisen. Det viste forskningen fra Negotiate og kan fort bli konsekvensen nå også.

Dagpenger gir ro til jobbsøking

Noe av forklaringen på at de skandinaviske landene greide seg relativt bra etter finanskrisen, er at de har gode velferdssystemer.

I Norge har myndighetene allerede lansert flere krisepakker for å stimulere økonomien. I tillegg har frilansere og de som har enkeltmannsforetak, nå for første gang fått rettigheter til å søke dagpenger. Også studenter har fått mulighet til å søke ekstra støtte.

– Jeg tror politikerne lærte noe av finanskrisen, og det var at det er viktig å sikre befolkningen tilgang til dagpenger og økonomisk støtte ved ledighet, slik at de får den roen og tryggheten til å kunne orientere seg i det arbeidsmarkedet som finnes.

Kan forsterke ulikhetene

Etter finanskrisen valgte en del av de unge som slet med å komme inn i arbeidsmarkedet å ta mer utdanning, men dette kan bidra til å forsterke ulikhetene blant de unge, advarer Hyggen.

– Vi så etter finanskrisen at det at noen unge begynte å studere igjen, bidro til økte forskjeller, fordi det var de unge som var best stilt fra før av som hadde denne muligheten.

Hull i CV-en påvirker karrieren

Forsker Hyggen mener noe av det både arbeidsgivere og myndigheten bør være bevisst på, er at langvarig arbeidsledighet kan få store konsekvenser for de unge, og kan påvirke hele den videre arbeidskarrieren deres.

Han advarer også om at forskningen fra Negotiate viser at huller i CV-en som følge av et vanskelig arbeidsmarked, kan påvirke de unges arbeidsmuligheter også på sikt.

For at unge arbeidstakere skal kunne bygge en karriere også etter koronakrisen, mener Hyggen arbeidsgivere må ta ansvar for å gi dem jobber de er kvalifisert til. Nav må også tilby riktig hjelp til denne gruppen.

Norge kommer bedre ut av kriser

– Det viktigste nå er å sikre de unge økonomisk samtidig som man sikrer at arbeidsgivere vil være i stand til å ansette, når krisen en gang tar slutt, sier han.

Generelt ser det ut til at Norge kommer bedre ut av slike kriser enn mange andre land.

– Det er høy tillit til politikere og samfunnet i Norge, og velferdsstaten har høy oppslutning. Det kan være en styrke framover.

Kontakt

Laster inn ...
Kvinne sitter med barn på fanget og jobber på PC, hjemme på kjøkkenet.

Hvordan påvirker koronakrisen folks arbeidsliv og helse?

Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlønnete og arbeidstakerere med kort utdanning har større vansker med å etterfølge alle myndighetens råd, og kan være mer sårbare for sykdom.

To personer som skimtes utenfor en stor glassvegg sett innenfra i operaen i Oslo

Arbeidsledighet er skadelig for helsa – uansett

Arbeidsledighet er en åpenbar helsebelastning, uavhengig av hvor høy eller lav arbeidsledigheten er i et land.

paller med dopapir

Stoler vi på myndighetenes koronaråd?

Ny undersøkelse viser hvordan det står til med nordmenns tillit til myndighetene i koronaens tid.

Sliten mann på et kontor gnir seg i øynene.

Disse arbeidstakerne har risiko for å bli utbrent

Forskere har undersøkt hvilke faktorer som kan føre til utbrenthet.

Publisert: 15.04.20
Sist oppdatert: 15.04.20
Tekst: Caroline M. Svendsen
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix