– Norge henger etter i kvanteteknologi-kappløpet

Kvantedatamaskin på svart bakgrunn.

– Mye tyder på at det kommer en kvanterevolusjon som vil gi oss muligheter til å løse en rekke samfunnsproblem, som igjen vil påvirke livene våre enormt, sier Sølve Selstø, professor og kvantefysiker ved storbyuniversitetet OsloMet.

Men mens andre land og internasjonale selskap har sett potensialet, og kastet seg med i kvanteteknologi-kappløpet, henger Norge milevis etter, advarer han.

– Det vekker uro, for vi er på vei til å havne langt bakpå i en teknologi som har potensial til å endre verden.

– Viktig å si fra

I den nylig publiserte fagteksten «Bidrag til ein norsk strategi for kvanterekning» (qcnorway.no) forklarer både han og en rekke medforfattere hvordan Norge ligger bakpå – og hvorfor det er krise. Teksten er et innspill til den kommende debatten om en nasjonal kvantestrategi.

– Vi som kjenner potensialet til teknologien synes det er viktig å si fra om hva som skjer ute i verden, og hvorfor vi bør være med på det. Vi ønsker at politikere og andre interessenter skal vite dette, slik at de kan gjøre gode prioriteringer og ta grep før det er for sent, kommenterer Selstø.

Frykter at vi faller utenfor

Førsteforfatter Are Magnus Bruaset, forskningsdirektør ved Simula Research Laboratory, er også bekymret for at Norge ikke forstår hvor viktig det er å fokusere på kvanteteknologi.

– Den neste, og like store bekymringen, er at en satsing blir så beskjeden at den ikke vil ha noe særlig innvirkning, sier han.

Han sammenligner den varslede kvanterevolusjonen med et enormt tog som er på vei ut fra perrongen, hvor billettene er dyre og det er få seter igjen.

Frykten er at vi faller utenfor en av de viktigste teknologiske utviklingene i vår levetid.

– Det vil ha drastiske konsekvenser for forskning, utdanning og næringsliv i Norge. Så det er ekstremt viktig at vi kommer på banen nå, mens det enda er mulig å ta viktige roller i utviklingen.

– Monopol kan utgjøre demokratisk trussel

Forskningsdirektøren sier at mange andre land har forstått det store potensialet i kvanteteknologien, og har begynt å investere enorme ressurser i kappløpet.

Blir det for stor grad av monopolisering av kunnskap og utvikling i enkeltstående land eller i store globale bedrifter, er han redd for at det kan utgjøre en demokratisk trussel på sikt.

– Problemstillingen er lett gjenkjennelig fra den pågående debatten om hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet, sier Bruaset.

Kan sammenlignes med månekappløpet

Både han og Selstø mener at kvanterevolusjonen vil kunne ha enda større effekt enn KI-teknologien. Blant annet fordi kvanteteknologien er godt egnet til å akselerere maskinlæring og kunstig intelligens langt forbi det som er mulig i dag.

Bruaset mener det fortsatt er langt fram til man er i mål, men at satsingen som gjøres internasjonalt er så enorm at den kan sammenlignes med månekappløpet i 1960-årene.

– Hovedforskjellen er at det nå er mange kompetente deltagere i racet, ikke bare to stormakter. Det øker sjansen for at det kommer banebrytende resultater tidligere enn man skulle tro.

Hva er kvanterevolusjonen?

Kort forklart handler kvanterevolusjonen blant annet om at vitenskapelige og tekniske nyvinninger gjør det mulig å lage en ny type datamaskiner, kvantedatamaskiner.

– De har en regnekraft som overgår de kraftigste maskinene vi har i dag. De kan prosessere enorme mengder data på minimal tid og løse enkelte komplekse oppgaver vanlige datamaskiner ikke klarer, forklarer Selstø.

Mange mener det er sannsynlig at kvantedatamaskiner vil kunne brukes til å utvikle helt nye typer materialer eller medisiner. Det er også sannsynlig at disse datamaskinene vil kunne optimalisere blant annet vær- og klimaprognoser, distribusjon og logistikk, finanstjenester, biovitenskapen og olje- og kjemikalieindustrien.

Vil kunne forbedre kunstig intelligens?

– Dessuten er det stor forventning til at kvanteberegninger vil kunne brukes til å forbedre maskinlæring og kunstig intelligens, sier professoren.

Men det er også andre viktige aspekt ved kvanterevolusjonen, forklarer han.

– Vi ser for eksempel konturene av viktige gjennombrudd når det kommer til å bruke kvanteteknologi til å gjøre ekstremt presise målinger, eller til å kryptere meldinger man ønsker å sende på en måte som er sikker mot avlytting.

Akkurat når og hvordan den varslede kvanterevolusjonen slår til for fullt, er fortsatt usikkert. Men at fremtiden på en eller annen måte vil bli påvirket av denne gryende teknologien, tviler ikke ekspertene på.

Dette bør gjøres nå

Både Selstø og Bruaset oppfordrer Kunnskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet til å vise handlekraft og bistå regjeringen med å få samlet inn et godt beslutningsgrunnlag for veien fremover. 

Deretter, og så raskt som mulig, bør regjeringen peke vei for en kraftig kvanteteknologi-satsing – som finansieres romslig og langsiktig.

– En nasjonal satsing bør ikke være mer knuslete enn den de har i Danmark, der investerer de en milliard danske kroner over de neste fire årene. Det er også viktig å tenke langsiktig, da det fortsatt er langt fram til det endelige målet, sier Bruaset.

–  Det trengs både en kraftfull innledende satsing for å ikke ramle av lasset, og også en forpliktelse om at det som da bygges opp kan videreutvikles over tid, mener forskningsdirektøren.

Fagmiljøene er klare til å handle, og det ligger svært godt til rette for internasjonalt samarbeid med sterke forskningsaktører, ifølge ham.

– Men Norge må være smarte og bevisste på hvilke investeringer som vil gi mest tilbake. En blind satsing der man hiver seg med i kappløpet om å bygge kvantedatamaskinen med stor K, er lite fruktbart.

– Vi er bedre tjent med å samarbeide med nordiske naboer og andre land som har kommet langt på maskinvaresiden, og heller bidra til å komplettere det teknologiske økosystemet som trengs rundt slike maskinvaresatsinger.

Må utdanne flere

Selstø tror også det er viktig å få frem enda flere kompetente forskere på kvanteteknologi, samt gjøre IT-arbeidsstyrken mer kvante-kompetent.

Det vil bli behov for flere fagfolk som kan skrive og utvikle kvantekode og utnytte potensialet i kvantedatamaskinene.

 For å få det til må universitetene få flere studieplasser, fagansatte og bedre utstyr, påpeker han.

– Vi håper å utdanne master- og ph.d.-studenter innen kvanteteknologifeltet, men i så fall vil vi trenge finansiering til dette og til å sikre oss tilgang til relevant utstyr og infrastruktur, sier han.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Illustrasjon av kloden sett fra verdensrommet. Stjernebildene med streker gjennom som grafiske elementer ligger over og rundt kloden.
De færreste vet hva kvanteteknologi er. Gjør du?

Mange har fått med seg at teknologien kan forandre verden, men få vet hvordan og hvorfor.

Jente sitter foran pc og tar seg for øynene.
Flere er plaget av tørre øyne: Nå jakter forskere på bedre behandling

Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.

Illustrasjonsbilde av kunstig intelligens. Bildet viser en lærer som viser fram en robot til en gruppe elever. Dette skaper entusiasme, og stemningen er god.
Dette bør du vite om kunstig intelligens

Kunstig intelligens blir stadig viktigere i hverdagen til de aller fleste. Men vet du egentlig hva kunstig intelligens er, og hva det kan brukes til?

Bildet viser to personer framfor en skjerm til høyre, og en person til venstre som ser ut til å være tankefull og litt oppgitt.
Dette er utfordringene med kunstig intelligens

Kunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk.

Mikroskopbilde av sædceller som beveger seg mot høyre
Jakter på den «perfekte» sædcellen

Kan kunstig intelligens gjøre assistert befruktning enda bedre?

Publisert: 05.07.2023
Sist oppdatert: 02.08.2023
Tekst: Christine Gulbrandsen
Foto: Bartlomiej K. Wroblewski / Shutterstock